Hvordan å få samboer til å bidra.

[AnneS]

God 1 julemorgen alle sammen

Jeg skrev i et tidligere innlegg her at jeg hadde bestilt legetime til min samboer som jeg skulle være med på. Jeg bommet selvfølgelig på tiden på dagen og vi ankom en time tidligere. Min samboer mente hele greien var tull og ikke ville endre noe; han ville gå, hva kunne legen gjøre, dette var bare idiotisk. Utenfor legesenteret så mistet jeg tålmodigheten min litt og for første gang på ganske lenge var jeg både urettferdig og urimelig mot stakkaren. MEN det funket; han turde ikke dra da jeg masjerte innpå venteværelset og ventet på timen vår Som han sa i ettertid "han våget ikke dra for det ville bli et sånt helvete senere om han gjorde det". Ja, gjett om! XD

Anyway, vel inne hos legen så hadde jeg kommet temmelig forberedt; jeg har skrevet ned både høstens opplevelser, psykiske påkjennelser, fysiske begrensninger hos meg, samboer sin endrete oppførsel etc. Og for en lege! han tok oss veldig på alvor, stilte spørsmål, og fikk samboer i prat da.

Så av belastende ting denne høsten har vi både hatt full oppussing, en arbeidsgiver som prøver å presse min samboer til ulovlige ting, et familiedødsfall på hans side. Ja og omstillingen av meg som hjemme"mor" til fulltidsstudent og mer og mer gravid.

Samboer ble sykemeldt ut hele desember. Han gikk ut av kontoret med et lys i øynene, at han var blitt tatt på alvor og hørt. Det har vært så tøft, jeg tror ikke engang han har forstått det selv.

Og han er ikke til å kjenne igjen. Jeg har samboeren min tilbake denne mnd. Han vasker og rydder og har laget middag flere ganger (noe som er helt sinnsykt haha). Går halve gangene med hundene, sender meg til sengs.
Han har fått henvisning til DPS for oppfølging av en begynnende sosial angst - han avlyste samtlige tilsetninger og julebord og har ikke villet gå noe sted.

Så nå føler jeg egentlig at det går helt rette veien. Han har tydelig trengt en pause. Jeg er framdeles bekymret for søvn mønsteret hans; han sover mye mer enn meg som er 8.3 uker gravid. Men jeg tror kanskje det er innhenting av et tøft år rett og slett. Også sover jeg aldri så mye til vanlig, har økt søvnbehov med sikkert 3-4 timer nå siste to mnd.

Så da er jeg ute i permisjon også, og var jo sykemeldt fra siste eksamensrunden bl.a .

Det går mye bedre.

Det har aldri vært snakk om å gå eller forlate han heller. Jeg elsker den mannen enormt høyt, og det er kun denne høsten han har vært sånn. Vi har vært sammen i mange år, og han er en usedvanlig kjærlig og tålmodig mann med mye å gi <3
Slo til meg fantastisk ønsket julegave her også, noe som rørte meg langt inn i hjerte. Uforventet var den også <3

Så fantastisk å høre

 

[Stolt mamma]

God 1 julemorgen alle sammen

Jeg skrev i et tidligere innlegg her at jeg hadde bestilt legetime til min samboer som jeg skulle være med på. Jeg bommet selvfølgelig på tiden på dagen og vi ankom en time tidligere. Min samboer mente hele greien var tull og ikke ville endre noe; han ville gå, hva kunne legen gjøre, dette var bare idiotisk. Utenfor legesenteret så mistet jeg tålmodigheten min litt og for første gang på ganske lenge var jeg både urettferdig og urimelig mot stakkaren. MEN det funket; han turde ikke dra da jeg masjerte innpå venteværelset og ventet på timen vår Som han sa i ettertid "han våget ikke dra for det ville bli et sånt helvete senere om han gjorde det". Ja, gjett om! XD

Anyway, vel inne hos legen så hadde jeg kommet temmelig forberedt; jeg har skrevet ned både høstens opplevelser, psykiske påkjennelser, fysiske begrensninger hos meg, samboer sin endrete oppførsel etc. Og for en lege! han tok oss veldig på alvor, stilte spørsmål, og fikk samboer i prat da.

Så av belastende ting denne høsten har vi både hatt full oppussing, en arbeidsgiver som prøver å presse min samboer til ulovlige ting, et familiedødsfall på hans side. Ja og omstillingen av meg som hjemme"mor" til fulltidsstudent og mer og mer gravid.

Samboer ble sykemeldt ut hele desember. Han gikk ut av kontoret med et lys i øynene, at han var blitt tatt på alvor og hørt. Det har vært så tøft, jeg tror ikke engang han har forstått det selv.

Og han er ikke til å kjenne igjen. Jeg har samboeren min tilbake denne mnd. Han vasker og rydder og har laget middag flere ganger (noe som er helt sinnsykt haha). Går halve gangene med hundene, sender meg til sengs.
Han har fått henvisning til DPS for oppfølging av en begynnende sosial angst - han avlyste samtlige tilsetninger og julebord og har ikke villet gå noe sted.

Så nå føler jeg egentlig at det går helt rette veien. Han har tydelig trengt en pause. Jeg er framdeles bekymret for søvn mønsteret hans; han sover mye mer enn meg som er 8.3 uker gravid. Men jeg tror kanskje det er innhenting av et tøft år rett og slett. Også sover jeg aldri så mye til vanlig, har økt søvnbehov med sikkert 3-4 timer nå siste to mnd.

Så da er jeg ute i permisjon også, og var jo sykemeldt fra siste eksamensrunden bl.a .

Det går mye bedre.

Det har aldri vært snakk om å gå eller forlate han heller. Jeg elsker den mannen enormt høyt, og det er kun denne høsten han har vært sånn. Vi har vært sammen i mange år, og han er en usedvanlig kjærlig og tålmodig mann med mye å gi <3
Slo til meg fantastisk ønsket julegave her også, noe som rørte meg langt inn i hjerte. Uforventet var den også <3

Så godt å høre at han ble møtt med forståelse. For en god og støttende samboer du er som tok ansvar når samboeren din ikke klarte

 

[Lykkekløver]

Så godt å høre at han ble møtt med forståelse. For en god og støttende samboer du er som tok ansvar når samboeren din ikke klarte

Tusen takk for fint svar <3
Syntes det er rart at man blir anbefalt å gå og han vil ikke forandre seg, når det kom tydelig fram i start innlegget at han ikke har vært sånn før denne høsten Sammen på godt og vondt for oss værtfall.
Idag er han avgårde med schæfern mens jeg slapper av hjemme etter en søvnløs natt. Brukte den effektivt og har masse hjemmebakst klar nå til frys til etter fødsel
Syntes han er helt forandret og han gleder seg veldig til ny jobbstart (i ny jobb) nå januar også

 

[Krølle88]

Jeg tenkte øyeblikkelig at han hørtes nesten litt deprimert ut. For en dame du er! Han er super heldig som har deg Håper 2019 blir et FANTASTISK år for dere med baby og alt som er

 

[Lykkekløver]

Jeg tenkte øyeblikkelig at han hørtes nesten litt deprimert ut. For en dame du er! Han er super heldig som har deg Håper 2019 blir et FANTASTISK år for dere med baby og alt som er

Tusen takk!
Det er jo hva et forhold er om Er ikke bare lett for han heller innimellom. Jeg har ADD og kan være ganske stressa. Våkne midt på natten med behov for å gå gjennom planer etc etc for de neste to månedene liksom XD Han pleier å takle det veldig fint, roe meg, og stryke meg i søvn.

Gode og onde dager <3