Hvor raskt er det vanlig å komme seg etter fødsel?

[lønnetre]

Hei,

Dette er første gang jeg er gravid, så aner ikke hva jeg kan forvente, men jeg lurer på til dere som har hatt baby før:
1. Hvor raskt kom du deg etter fødsel?
2. Hvor lang tid var det før dere var i rutine (nok til å f.eks reise eller besøke folk, delta på ting etc)?

Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg har termin i slutten av april 2026, og jeg er forlover i et bryllup i slutten av mai (altså en måned senere) hvor jeg må reise (enten med bil i 9 timer eller fly).

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er realistisk at jeg får til dette, så ville bare høre med dere andre. Setter pris på ærlige erfaringer.

 

[Mars-lillemor]

Sniker fra mars.
Kom meg relativt raskt etter fødsel.

Vi finner fortsatt vår rutine over to år etter lillemor ble født Men tok ganske raskt i mot besøk av andre og dro på besøk til andre relativt raskt. Men alt på babys premisser! Nå vet jeg ikke hva du planlegger, men om du tenker å amme så er baby avhengig av deg og en reise uten baby en måned etter fødsel ville jeg aldri tatt sjans på. Og selv om du ikke blir å amme så er en reise uten baby på en måned tidlig.

Jeg var selv invitert i bryllup to måneder etter baby ble født. Kunne ikke ha baby med i bryllup og jeg sto over bryllupet. Var også forlover i et annet bryllup 4 måneder etter fødsel og det gikk kun fordi at jeg kunne ha baby med meg slik at jeg fikk ammet når baby trengte det. Alle babyer er ulike, men min født i mars 23 var avhengig av meg det første halve året vill jeg si

 

[lønnetre]

Sniker fra mars.
Kom meg relativt raskt etter fødsel.

Vi finner fortsatt vår rutine over to år etter lillemor ble født Men tok ganske raskt i mot besøk av andre og dro på besøk til andre relativt raskt. Men alt på babys premisser! Nå vet jeg ikke hva du planlegger, men om du tenker å amme så er baby avhengig av deg og en reise uten baby en måned etter fødsel ville jeg aldri tatt sjans på. Og selv om du ikke blir å amme så er en reise uten baby på en måned tidlig.

Jeg var selv invitert i bryllup to måneder etter baby ble født. Kunne ikke ha baby med i bryllup og jeg sto over bryllupet. Var også forlover i et annet bryllup 4 måneder etter fødsel og det gikk kun fordi at jeg kunne ha baby med meg slik at jeg fikk ammet når baby trengte det. Alle babyer er ulike, men min født i mars 23 var avhengig av meg det første halve året vill jeg si

Takk for svar Jeg tenker også at det er uaktuelt å dra uten baby så tidlig etter, men da er det kanskje mulig å få til om de tillater at jeg har med baby.

I utgangspunktet har de sagt at de ikke ønsker barn i bryllupet, så da blir det vel kanskje litt opp til dem også om det i det hele tatt er vits å planlegge for det.

Kjenner jeg gruer meg skikkelig til å fortelle bruden at jeg er gravid…

 

[Pepsii007]

Takk for svar Jeg tenker også at det er uaktuelt å dra uten baby så tidlig etter, men da er det kanskje mulig å få til om de tillater at jeg har med baby.

I utgangspunktet har de sagt at de ikke ønsker barn i bryllupet, så da blir det vel kanskje litt opp til dem også om det i det hele tatt er vits å planlegge for det.

Kjenner jeg gruer meg skikkelig til å fortelle bruden at jeg er gravid…

Tenker at det er en selvfølge å ta med seg et barn på, hva blir det da, 3-4 uker gammelt til et bryllup. Når babyer er så små og da kanskje ammes er det veldig avhengig av mor men, en så lang reiseveg kan også bli tøft, og man vet ikke hvordan disse små reagerer. Håper du finner ut av det skal også sies at ei venninne av meg reiste med både første og andremann tidlig på lange reiser uten problemer, så det kan også gå helt fint!

 

[Havfruen90]

Hei!
Som Mars-Lillemor skriver så er det veldig individuelt med hensyn til deg selv og baby. Jeg har to fra før og fysisk form var grei bare noen dager etter fødsel. Med første kunne jeg sitte å amme i 1-2 timer i strekk de første ukene. Nr 2 var mye raskere, men veldig avhengig av kroppskontakt og likte ikke å bli lagt ned så var mye bæring og bæresele de første 4 månedene.

Anbefaler å ikke planlegge for mye, forstår at du ønsker å gå i bryllupet og fint hvis du får gjort det med baby. Jeg husker dog at jeg ble veldig sliten de første 1-2 månedene med begge to når vi var rundt mange mennesker og mye skjedde. Dette er nok individuelt.

 

[lønnetre]

Takk for gode svar

 

[ElskerJesus♡]

1. Umiddelbart etterpå, står i journalen min alle gangene at eg var usedvanlig sprek barselkvinne, så akkurat der leverer kroppen iallefall men ja, trur ikkje akkurat det er kjempe vanlig nei.
2. Trur nok eg hadde reist på eit slikt bryllup etter 4 veker, spesielt om det er mulig å tilrettelegge osv, altså at du kan trekke deg tilbake å amme osv. Her har det stått meir på babyen enn meg. Overstimulerte babyer er ikkje noko kjekt, så det å kunne skjerme baby blir viktig. Kanskje kjenner du nokon i nærheten som ikkje skal i bryllup (eller du kan ta med nokon) som passer baby, eller iallefall triller og sørger for at baby får sovn og ikkje må være oppi masse bråk og nysgjerrige tanter

 

[Mars-lillemor]

Takk for svar Jeg tenker også at det er uaktuelt å dra uten baby så tidlig etter, men da er det kanskje mulig å få til om de tillater at jeg har med baby.

I utgangspunktet har de sagt at de ikke ønsker barn i bryllupet, så da blir det vel kanskje litt opp til dem også om det i det hele tatt er vits å planlegge for det.

Kjenner jeg gruer meg skikkelig til å fortelle bruden at jeg er gravid…

Hvis du er forlover regner jeg med du er veldig nær bruden. Har hun barn fra tidligere? Da vill hun forstå hva du står i! Om hun ikke har barn kan det hende hun har litt vanskeligere for å forstå at du trenger å ha baby med, men om du er nær henne bør hun kunne lytte til deg og hva du og baby trenger

Som sagt jeg var forlover 4 mnd. etter fødsel med en baby som var veldig avhengig av meg. Det gikk veldig fint og jeg hadde verdens beste venninne som forsto at jeg var nødt å trekke meg tilbake for å amme, måtte også ta tidlig kveld grunnet baby som ikke klarte å slappe av (overstimulert til de grader). Håper det løser seg for deg. Og om dette er en god venninne bør hun bli overlykkelig for at du skal bli mamma

 

[lønnetre]

Hvis du er forlover regner jeg med du er veldig nær bruden. Har hun barn fra tidligere? Da vill hun forstå hva du står i! Om hun ikke har barn kan det hende hun har litt vanskeligere for å forstå at du trenger å ha baby med, men om du er nær henne bør hun kunne lytte til deg og hva du og baby trenger

Som sagt jeg var forlover 4 mnd. etter fødsel med en baby som var veldig avhengig av meg. Det gikk veldig fint og jeg hadde verdens beste venninne som forsto at jeg var nødt å trekke meg tilbake for å amme, måtte også ta tidlig kveld grunnet baby som ikke klarte å slappe av (overstimulert til de grader). Håper det løser seg for deg. Og om dette er en god venninne bør hun bli overlykkelig for at du skal bli mamma

Veldig gode refleksjoner

Vi er nære barndomsvenner, men har hatt litt mindre kontakt de senere årene. Hun er ikke mamma enda, og har drømt om bryllupet siden hun var liten jente. Jeg er litt redd for at hun ikke kommer til å vise så mye forståelse dessverre. Faktisk litt redd for at hun ikke kommer til å ha forståelse for at vi valgte å få barn nå som kan gå utover bryllupet hennes, siden det betyr så mye for henne. Hun har snakket om bryllupet hver gang vi har møttes de siste to årene…

Men mulig jeg overtenker altså…

 

[Mars-lillemor]

Veldig gode refleksjoner

Vi er nære barndomsvenner, men har hatt litt mindre kontakt de senere årene. Hun er ikke mamma enda, og har drømt om bryllupet siden hun var liten jente. Jeg er litt redd for at hun ikke kommer til å vise så mye forståelse dessverre. Faktisk litt redd for at hun ikke kommer til å ha forståelse for at vi valgte å få barn nå som kan gå utover bryllupet hennes, siden det betyr så mye for henne. Hun har snakket om bryllupet hver gang vi har møttes de siste to årene…

Men mulig jeg overtenker altså…

Både det å gifte seg å det å fa baby er to veldig store begivenheter i livet. Uansett tenker jeg at det er egoistisk av henne om hun i det hele tatt ville hatt mangel på forståelse over tidspunkt dere får barn. Mange velger ikke når de får barn, mange har jo prøvd lenge før det klaffer.

Prøv å snakk med henne, om hun er en god venninne bør hun bli glad på dine vegne! Om ikke, så vet jeg ikke om jeg hadde giddet bryllupet i det hele tatt..

 

[lønnetre]

Både det å gifte seg å det å fa baby er to veldig store begivenheter i livet. Uansett tenker jeg at det er egoistisk av henne om hun i det hele tatt ville hatt mangel på forståelse over tidspunkt dere får barn. Mange velger ikke når de får barn, mange har jo prøvd lenge før det klaffer.

Prøv å snakk med henne, om hun er en god venninne bør hun bli glad på dine vegne! Om ikke, så vet jeg ikke om jeg hadde giddet bryllupet i det hele tatt..

Veldig sant!! Skal prate med henne, kan være jeg bare overtenker også!

 

[Emerald]

Erfaringsmessig så kan det variere. Fysisk har jeg kommet meg veldig raskt begge gangene. Hadde to naturlige, raske fødsler. Men nummer en slet med amming så gikk mye tid på pumping og mating.
Nummer to tok puppen med en gang og jeg husker baby og jeg var på festival i timevis da hun var 10 dager.
Så har man jo de som må bli sydd eller ender opp med keisersnitt, de trenger kanskje mer tid.

 

[B82]

Sniker
Rent fysisk med mammakroppen,
så er vanskelig å forutse, om man ikke blir svært plaget med bekkenet, ikke har KS (eller i alle fall uten komplikasjoner), ikke revner mye etc etc, så kan man være ganske sprek etterpå.

Men, den første tiden med baby kan være krevende. Både fysisk og psykisk.
Baby trenger deg mer enn venninna di og
Hadde ikke turt å lovet noe, men heller ventet og sett når den tid kommer

 

[Lillafrosk]

Sånt er kjempeindividuelt!
Uten komplikasjoner, og med flaks, kan du være i kjempeform kort tid etter. Du kan få en baby som sover mye og spiser bra, og vil ligge søtt i vognen sin i timesvis mens du styrer med andre ting.

Du kan også ende opp med å være i helt elendig form, selv uten komplikasjoner - ende opp med en baby som ikke sover mer enn det som virker som 5 minutter i døgnet, ca alltid gråter, og som kun er rolig når h*n bæres av deg - og bare deg.

Du vet heller ikke når du føder; du kan gå i fødsel 3 uker før termin, eller plutselig gå nesten 2 uker over.

Jeg har tatt meg flytur mens ungen var 6 uker, og det gikk helt fint. Det var dog tredje barnet, og jeg var i god form. Med fjerde barnet synes jeg det var risky med eget (lille og mindre formelle) bryllup etter 3 mnd, og jeg var i relativt dårlig fysisk form (slapp) lenge etter.

Med tilrettelegging og god planlegging får man til veldig mye, men som førstegangsfødende, hvor du har en million hormoner og en kropp du ikke kjenner igjen,og et nytt liv du enda prøver å bli kjent med (som du kanskje til og med har vanskelige følelser for i starten; det er ikke unormalt å kjenne på både positive og negative følelser om hverandre), og kanskje lett amme/flasketrøbbel, så vil jeg tro at et bryllup som i verste fall bare blir noen få uker etter fødselen.. Kan bli en utfordring.

Det KAN selvsagt gå ok også, men om venninnen din skal ha drømmebryllupet, hvor du skal passe inn i en spesifikk kjole, må arrangere utdrikningslag, skal være tilstede hele tiden, og ikke oppleve babygråt.. så vet jeg ikke helt om jeg ville lovet meg bort som forlover i alle fall. Kan være det kan være greit med en backup for deg, og at du i verste fall kan være en gjest som trekker deg stille tilbake nå og da.

Med min første, så hadde jeg renselse type 8 uker, hadde vondt nedentil fremdeles i ca 2 mnd+, melkespreng så spruten stod, heftige melkelekkasjer, og en baby som ville amme ca hele tiden (føltes det som, var som om jeg fikk maks en halvtime "fri" mellom hver gang).

Men til gjengjeld, med nr2 var jeg klar for å rundvaske hus etter to døgn, og hun lå plenty alene.

Så man vet aldri.
Tenker første steg er å prate med venninnen din, hvor mye som evt kan tilrettelegges.

 

[Kaffekanna]

Sniker fra mars, jeg var good to go et par uker etter fødsel sist. Var i første bryllup med junior når han var 3.5 uker gammel. Var ca 1t å kjøre. Han sov igjennom hele vielsen, og lå i vogna resten av selskapet. Var ikke noe problem. Lå på fanget og koste mens vi spiste, og jeg gikk ut for å amme, men ingen som sa noe annet enn koselige ting om å ha med babyen. Det var kjempegøy

 

[lønnetre]

Takk for gode svar igjen!!

 

[Pion91]

Hei,

Dette er første gang jeg er gravid, så aner ikke hva jeg kan forvente, men jeg lurer på til dere som har hatt baby før:
1. Hvor raskt kom du deg etter fødsel?
2. Hvor lang tid var det før dere var i rutine (nok til å f.eks reise eller besøke folk, delta på ting etc)?

Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg har termin i slutten av april 2026, og jeg er forlover i et bryllup i slutten av mai (altså en måned senere) hvor jeg må reise (enten med bil i 9 timer eller fly).

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er realistisk at jeg får til dette, så ville bare høre med dere andre. Setter pris på ærlige erfaringer.

Med første gikk det vel to-tre uker før jeg kunne sitte rett-opp-og-ned, fordi jeg hadde blitt klipt og sydd. Var både vondt å sitte, og ble anbefalt ikke å gjøre det slik at stingene ikke skulle gå opp. Men jeg var vel relativt raskt god nok til å trille tur og ungen sov godt etter en uke eller to med prøving og feiling. Jeg ville på ingen måte tatt med meg den nyfødte i bil i ni timer. Jeg kunne nok vurdert fly.

Med andre gikk det kortere tid før jeg kunne sitte ordentlig. Revnet i klippet fra forrige gang og måtte sy, men var på langt nær så vondt å sitte på, like lenge. Ungen sov ikke på et par år, så unngikk det meste av reise den gangen. Vi dro maks 4,5 time med bil to mnd seinere til svigermor, men skulle gjerne vært foruten all type opplegg og reise.

Med tredje revnet jeg på et nytt sted og sydde. Der var dog lite vondt å sitte på, så tok kort tid før det gikk veldig fint. Var oppe og gikk og lagde mat til meg selv hjemme etter å ha blitt sydd og dusja. Kunne blitt med på mye ganske tidlig.

Jeg ville ikke med noen av ungene kjørt bil i 9 timer etter 1 mnd. Jeg er usikker på om jeg ville tatt de med et sted uten ammepute, fordi de nyfødte må holdes så mange steder. Du må både holde kroppen og hode, samtidig som du kanskje må hjelpe litt til ved munnen dens for at babyen skal få riktig tak. Selv som erfaren fullammer, er babyen uerfaren og trenger trening. Tror tredjemann var nesten tre mnd før han fikk skikkelig dreisen på det uten noe særlig hjelp fra meg. Amme i sjal har fungert best etter 1-2 mnd. Amme gående fungerer godt når ungen kaver ved brystet, men er ikke er digg måte å amme på over tid.

Med nr 1 og 3 kunne jeg dratt i bryllup rundt 3 mnd alder og kjent at jeg hadde hodet over vann. Nr. 2 måtte jeg hatt to år på meg.

Har til gode å kjøre mer enn 7 timer i bil noen gang med ungene. Den ene gangen vi har kjørt 7 timer var det etter leggetid og vi stoppet seks ganger for amming av minste som var fire mnd. Strekningen uten stopp tar 5,5 timer.

Når det er sagt, venninner har kjørt langt og vært i Dyreparken fra 1 mnd, som jeg syns er gange vilt.

Jeg ville sagt ja, med forbehold, og så se an formen og babyen.

 

[Hjerteliten]

Sniker fra juni - her hadde det vært helt uaktuelt. Jeg kom meg på beina bare 3 timer etterpå, selv om det ble hastekeisersnitt. Hadde noen fine uker, men så skikkelig tilbakeslag rundt uke 3/4. Da begynte også baby å bli skikkelig krevende, uke 3 og 4 var fulle av så mye uro at jeg knapt fikk sove noe som helst. Å reise 9 timer hadde altså vært et fullstendig mareritt, og ikke vært bra for babyen min i det hele tatt. I tillegg kan du gå på overtid, det kan oppstå komplikasjoner osv. Det er altså umulig å vite på forhånd tenker jeg Så tenker du bør ta en ordentlig samtale med bruden her, og høre litt hva hun tenker også <3

Min ærlige mening er i hvert fall at du enten burde ha en medforlover, eller droppe å være forlover. Så tidlig trenger babyen deg nesten konstant, og det samme gjør bruden i et bryllup. Man skal være med på bilder, og det er mye farting. I tillegg må man være tilgjengelig til å følge et tidsskjema for tale osv., og det kan man ikke forvente at en 2-4 uker gammel baby skal forholde seg til. H*n trenger deg når h*n trenger deg. Skjer bryllupet på et økedøgn feks, så har jeg ammet/hatt baby sovende på puppen bokstavelig talt rundt 18 av 24 timer i døgnet. Det vil kunne skape unødvendig mye stress for både deg, bruden og babyen tenker i hvert fall jeg.

 

[Hemulen]

Det som er lett å glemme med tanke på bilkjøring når barnet er så lite er at man ammer ganske hyppig (og i mange tilfeller lenge av gangen). Jeg har hatt bilturer hvor jeg endte med å bruke flere timer ekstra, nettopp på grunn av dette.
Personlig var jeg som førstegangsfødende litt vel "kjekk og grei" med tanke på reiser o.l. Det var gøy, men i det lange løp følte jeg det kanskje kostet mer enn det smakte. Bl.a. gikk vi inn i en plutselig periode med kveldsuro midt på reise, og med utrøstelig baby hver kveld kl 20-00 skulle jeg gjerne vært hjemme og ikke på et hotellrom hvor jeg i tillegg følte på stresset av å holde de andre gjestene våkne... Kommer definitivt til å roe ned i barseltiden med nr. 2. Men alle babyer og mødre er forskjellige. Fødsel kan skje tidlig eller sent, kanskje ammer du lett, kanskje må du bunkre opp med puter og sitte minst én time hver gang. Kanskje orker du ikke tanken på å forlate det trygge hjemmet ditt og utsette baby for alle farer der ute (hormoner kan påvirke hjernen din på de merkeligste måter).
Jeg tenker at hvis bruden er veldig opptatt at dagen skal bli akkurat som planlagt, bør kanskje noen andre få forloveransvaret, og så kan du ta det som det kommer når det nærmer seg. Vår generasjon er ofte vant med og opptatte av å planlegge alt i minste detalj, men med barn og graviditet må vi bare gi oss hen og ta det vi får og gjøre det beste ut av situasjonen.

 

[lønnetre]

Det som er lett å glemme med tanke på bilkjøring når barnet er så lite er at man ammer ganske hyppig (og i mange tilfeller lenge av gangen). Jeg har hatt bilturer hvor jeg endte med å bruke flere timer ekstra, nettopp på grunn av dette.
Personlig var jeg som førstegangsfødende litt vel "kjekk og grei" med tanke på reiser o.l. Det var gøy, men i det lange løp følte jeg det kanskje kostet mer enn det smakte. Bl.a. gikk vi inn i en plutselig periode med kveldsuro midt på reise, og med utrøstelig baby hver kveld kl 20-00 skulle jeg gjerne vært hjemme og ikke på et hotellrom hvor jeg i tillegg følte på stresset av å holde de andre gjestene våkne... Kommer definitivt til å roe ned i barseltiden med nr. 2. Men alle babyer og mødre er forskjellige. Fødsel kan skje tidlig eller sent, kanskje ammer du lett, kanskje må du bunkre opp med puter og sitte minst én time hver gang. Kanskje orker du ikke tanken på å forlate det trygge hjemmet ditt og utsette baby for alle farer der ute (hormoner kan påvirke hjernen din på de merkeligste måter).
Jeg tenker at hvis bruden er veldig opptatt at dagen skal bli akkurat som planlagt, bør kanskje noen andre få forloveransvaret, og så kan du ta det som det kommer når det nærmer seg. Vår generasjon er ofte vant med og opptatte av å planlegge alt i minste detalj, men med barn og graviditet må vi bare gi oss hen og ta det vi får og gjøre det beste ut av situasjonen.

Takk for bra svar! Tror jeg har bestemt meg for å gi forloveransvaret videre og beholde hotellbookingen enn så lenge, den kan kanselleres inntil rett før. Så kan jeg se an og delta dersom det passer seg og vi har overskudd!