Hvor mye hjelp.....

Kripos

Kripos

Glad i forumet
Januarhula 2014
....får dere fra partneren deres.

Ble allerede skuffet av min på sykehuset. Han var bare å besøkte med noen timer hver dag. Siden jeg har tatt keisersnitt er jeg ikke heelt mobil og ble liggende med en heftig infeksjon i kroppen. Det han ordnet under besøket var ett bleieskifte og hentet mat til meg. Det var liksom det eneste. Og nå når vi har kommet hjem så gjør han ikke en dritt. I går sov han til 12:30 mens jeg tok alt stellet på lillegutt. Resten av dagen var det jeg som passet og stelte lillegutt, lagde middag mens min sambo satt i stolen og glodde på osv osv. Så maser han på meg at jeg må amme minstemann, men om jeg da prøver iherdig og ber han ordne en pute til meg og slike småting, så blir han irritert og kaller meg hjelpesløs. Han mener jeg bare må begynne nå og lage meg en rutine på dagen. Men kjære, lillegutt og jeg har jo bare vært hjemme i 1,5 døgn. Man må jo jobbe seg inn i en rutine. Men det er derfor han ikke gjør en dritt her hjemme for at jeg skal gjøre alt. Nå når jeg "får det ut" så satt han på kjøkkenet i går og betalte regninger, så tenkte jo jeg at han kom til å koke flaskene som var ferdig vasker. Nei den gang ei. Da fikk jeg bare høre at han kan jo ikke lukte at slike ting skal gjøres, og at jeg må gi beskjed om han må hjelpe til. Osv osv

hva skal jeg gjøre ?????
 
Skjønner du er skuffet. Min mann har lagd middag hver dag etter vi kom hjem for snart tre uker siden. Han lager flaske til lillegutt og mater ham, tar nesten mer stell enn meg. Men nå er jeg sykmeldt og han hjemme fra jobb pga det. Men han gjør mye uansett. Hvordan er dialogen mellom deg og mannen din da? Kan dere ta en prat om hvilke forventninger dere har til hverandre framover? Det er ofte nyttig, hvis klimaet for en prat er til stede. Ønsker deg lykke til, vet hvor vanskelig sånn situasjon er. Klem!
 
Uff, skjønner at det er vanskelig og at skuffelsen er stor, er liksom ikke sånn man ser for seg den nye tilværelsen :( Her er mannen veldig hjelpsom, han kan ikke hjelpe til med matingen siden jeg fullammer, men han skifter masse bleier, roer han i søvn, leker med han og passer han slik at jeg får sovet litt ekstra på morgenen i helgene! Kunne ikke klart meg uten han... Syns du skal ta det opp med mannen din, en ting er at du blir veldig sliten og fortjener mer hjelp, en annen ting er at han faktisk ikke blir kjent med sin egen sønn når han ikke engasjerer seg, og det er virkelig helt krise, pappa skal i bunn og grunn være like viktig for barnet som mor, og når man gir barnet flaske er det ingen ting som mamma gjør som pappa ikke kan greie. Han må engasjere seg for å få et forhold til sønnen sin, det er svært viktig for barnet deres!! Sender en stor klem til deg, og håper du kan snakke med han om dette og at det ordner seg!!
 
Uff da..skjønner godt du er skuffet!!
Her må det beste være å ta en god prat med barnefar, om hvordan du har det, både psykisk og fysisk etter ks og med ny baby i hus!! Man må dele på ansvaret med babyen, og jeg syns han bør ta i litt ekstra i både hjemmet og med baby nå rett etter ks.

Her i hus har mannen gått langt over hva jeg håpet han kunne ordne og hjelpe til med!! Tatt seg av storebror, gjort mye husarv.og hjulpet med babyen..jeg hadde også ks og har trengt tid t å komme meg på,og det har jeg heldigvis fått!!
Prat med han, så dere alle får en finere barseltid:-)lykke til;-)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Nei uff!! Det er ikke bra! Syns mannen din kan hjelpe deg! Min mann var helt fantastisk på sykehuset! Jeg tok også ks, og mannen min spratt opp hver natt og skiftet bleie og matet og alt! Fikset alt! Etter at vi kom hjem og formen min er bedre gjør jeg mye av baby tingene, men det er nesten alltid han som lager middag og ordner i huset:) nå som han er på jobb igjen er det jeg som tar nettene, ellers har jeg bare dyttet til han hvis jeg vil ha hjelp. I helgene hvis mannen min er våken på en av mate rundene til mini så plaser jeg han på fanget til mannen min og legger meg til å sove et par timer til. Funker fint her. Jeg gir også flaske, så han kan hjelpe til like mye som meg. Men siden jeg ikke ammer syns jeg at det er kos å være den som mater mini mest:) men kanskje du burde si noe til mannen din? Du har jo også operert for ikke så lenge siden! Han burde klare å ta mer ansvar! Hvis min man klarer det, så klarer din det!

Sent from my HTC One SV using BV Forum mobile app
 
Det blir ikke bedre, dissa mannfolka skjønner ikke. Du må si ifra nå hvis du skal få litt hjelp. Håper det ordner seg. Har lært at man som regel må klare seg selv.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Last edited:
Men kjære Kripos - du er nyoperert! Det må han skjønne!!! Og keisersnitt - selvom det er et "kort" ingrep er faktisk regnet som en stor operasjon. Det er ikke noe å kimse av. Jeg trenger fremdeles masse ro, hvile og hjelp. Og jeg hadde på ingen måte klart meg uten mannen min. Nå har vi fått to, så det blir jo litt anderledes, men her gjør mannen mer enn meg - og klager ikke et sekund. Han sover mindre enn meg, vasker mange flere flere flasker, mater like mye og rydder og fikser. Og sånn skal det faktisk være akkurat nå. Og det syns jeg mannen din også skal forstå. Han kan faktisk bevege seg uten smerter, uten å tenke gjennom hvordan man skal reise seg og hvordan man skal stå og gå. Han har kontroll på kroppen sin og har ikke vært gjennom et svangerskap og en operasjon!! Og han har fått et barn like mye som du har, så dette bør han skjønne at dere skal være sammen om! Sender deg en giga klem!!!
 
Jeg ville sagt at dere er begge to hjemme for å ta dere av baby og det som skal gjøres. Siden du har vært igjennom en stor operasjon, så er det naturlig at han gjør MER enn deg. Hadde sagt rett ut at om han ikke har tenkt til å stelle baby eller gjøre husarbeid eller hjelpe deg så kan han dra på jobb - han har ikke ferie. Grunnen til at han er hjemme de to første ukene etter fødsel er for å hjelpe deg, det er jo hele poenget.

Om han ikke vet hva som skal gjøres så be han tenke seg om - alle vet at middag må lages, alle vet at det må ryddes og vaskes på kjøkkenet etterpå, alle vet at oppvaskmaskinen må tømmes når den er ferdig, alle vet at klær må vaskes, henges opp, brettes og legges på plass, alle vet at do, dusj, servant osv må vaskes innimellom, alle vet det må støvsuges. Akkurat det med at flasker må kokes etter vask har han kanskje ikke satt seg inn i, så sånne ting som skal gjøres ift baby og nye rutiner etter baby har kommet i hus er jo bare å be han gjøre. Men så burde han vite om det til neste gang.
 
Her må det skjerpings til! Hadde aldri akseptert det.
Kaller det ikke å få hjelp en gang - synes automatisk det plasserer hovedansvaret hos mor. Er man to voksne i hjemmet skal begge bidra - like mye , så sant det går.
Dersom en er syk eller lignende bør den andre bidra mer!

fra mobilen
 
Her bytter vi på alt. Mannen min har vært helt fantastisk oppi alt vi har stått i. Han er klippen min. Hjelper til med alt, og er vel den som har tatt flest bæsjebleier. Vi deler stort sett nettene i to, tar halve hver, og det har funket utmerket. Vi mater med flaske, så begge kan delta like mye i mating. Hjemme bytter vi på å lage mat, vaske og rydde. Han tar de tyngste takene, og det er sjelden og aldri nei i hans munn. Han påstår til og med at jeg steller så fint med han, noe jeg ikke helt klarer å se selv om dagen. Spent på hvordan det blir når han begynner i jobb neste uke. Kommer til å bli helt alene i hele verden jeg da. Kommer til å bli litt av en overgang. Vi har hvert sammen hver eneste dag, så og si hele døgnet siden midten av september. Så det kommer til å bli litt av en overgang. Ganske imponert over at vi ikke har gått i tottene på hverandre, mtp på hvor mye vi har vært sammen, og hvilke påkjenninger vi har gått gjennom.

sier som andre over her, dere er hjemme sammen for at han skal hjelpe til, ikke for at han skal sitte på sofaen og se på at du sliter deg ut. Håper dere kan snakke sammen, sånn at han kan hjelpe deg. Du må sikkert være helt konkret i hva han skal hjelpe deg med, ikke bare si hjelp mer til. Alle de praktise tingene vi ser, og som vi tar som en selvfølge, er ikke nødvendigvis en selvfølge for dem. At flasker skal kokes, og skitne bleier ikke ligge på bordet når man bytter, at babyen må legges på gulvet, og ikke på stolen om man går fra, at ikke hunden skal være alene med... osv... ikke alt som er en selvfølge for en som ikke har hatt barn før, eller omgått/jobbet med barn.

Håper det løser seg. Vet hvor slitsomt det er med kroppen når man har tatt keisersnitt. Det tar tid å leges, og det gjør vondt å leges, gjorde ihvertfall det for meg.
 
Min er fantastisk, helt utrolig <3.vet ikke hve jeg skulle gjort uten han.

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Sniker fra februar her....
Her er det tydeligvis en mann som trenger en reality check!!! Klart du må innarbeide deg rutiner, men alvorlig talt. Er han hjemme så er det ingen grunn til at du skal leve dagen som om han ikke er der og kan bidra, de dagene får du mer enn nok av. Haddecen fantastisk mann som tok seg av både meg og barnet de første 2 ukene, men om då ikke hadde vært så hadde jeg på ingen måte godtatt at han skulle "irritere seg" over at jeg ba om hjelp med ammestilling og puter.
Lag gjerne en liste til han over ting som inngår i barnepleie/mating dersom han ikke kan plukke opp en bok og lese seg opp litt.

Beklager, men jeg ble ordentlig sint på dine vegne når jeg leste dette (fremdeles gravid og hormonell her :) )
 
Det hørtes virkelig ikke lett ut.. Vi er i en sårbar tid rett etter fødsel og trenger all den støtten vi kan få. Det forventes faktisk at mannen stiller opp!

Men.. Ikke alle menn er født til å forstå hvordan dette henger sammen. Kommunikasjon tenker jeg er det viktigste for å få mannen til å forstå. Min erfaring er at kritikk når dårlig fram. Fortell han hvordan du har det og hva du forventer av han- uten å kritisere. Det som har funket bra her er også at han har lest seg litt opp for hver barseltid- vi har fått vårt 6. barn men er alikavel greit med ei oppdatering.
Det er ei stor omveltning også for mannen (ikke fysisk men psykisk..). Det finnes faktisk menn som går inn i en deperesjon etter fødselen.. Sender dere varme tanker og ønsker dere lykke til!
 
Last edited:
Her kjører mannen storesøstra til branehagen, og er ute å måker. Men skal han gjøre noe annet så må han somregel ha det inn med ts. Han klarer ikke se at badet må vaskes eller at vaskemaskinen må settes på. Her må det skrives på ei liste så han ser hva han skal gjøre. Kanskje mannen din trenger det samme?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp