Hvor mange har faktisk opplevd å miste?

[Kakemonsterinnen]

Jeg vet ikke om jeg er den eneste som leser her inne og dessverre ofte sitter igjen reddere enn beroliget. Det er på ingen måte klandring overfor de som dessverre har opplevd kjemisk, SA eller MA, men kanskje mer en undring om at de som har opplevd dette behøver å dele det enn alle de det går fint for.

Kanskje litt for å berolige meg selv, hvor mange har faktisk opplevd å miste?

 

[Spiren2022]

Jeg har fått to gutter, helt uten trøbbel, men har nå hatt 3 svangerskap som har vært trøblete. 1 SA, 1 MA, nå stor blødning i nytt svangerskap.
Føler meg helt oppgitt!

 

[Phis]

Én SA, én MA

 

[Madel188]

2 SA. Jeg tror kanskje at hensikten ikke er å bekymre noen, men å fortelle at det faktisk har gått bra også. Har opplevd veldig at det det har vært tabu å snakke om at man har mistet. Når jeg mistet visste jeg ikke at det faktisk var vanligere enn jeg hadde trodd. Jeg følte at jeg hadde gjort noe galt, for jeg faktisk følte at jeg var den eneste som hadde opplevd det da det rundt meg har vært svært lite åpenhet om det! Er ikke noen unnskyldning, men jeg føler at det å vite at det faktisk er en del i samme båt gjør det hakket lettere å ikke bebreide seg selv på et vis. Følte utrolig mye støtte i forrige termin gruppe når jeg trodde det gikk galt. Det gjorde heldigvis ikke det, men å vite at jeg hadde støtte fra alle de tøffe damene som hadde vært gjennom dette før gjorde at jeg følte meg trygg på et vis! Ikke bare det å høre at flere opplevde det samme, men at flere også hadde blitt raskt gravide og født friske barn i etterkant

 

[Hergre]

Jeg vet ikke om jeg er den eneste som leser her inne og dessverre ofte sitter igjen reddere enn beroliget. Det er på ingen måte klandring overfor de som dessverre har opplevd kjemisk, SA eller MA, men kanskje mer en undring om at de som har opplevd dette behøver å dele det enn alle de det går fint for.

Kanskje litt for å berolige meg selv, hvor mange har faktisk opplevd å miste?

Jeg kjenner litt på det samme. Dette er mitt første barn, og jeg har merket at det å lese på gravidforum gjør meg mer urolig enn jeg tenker at det burde. Før jeg begynte å henge her så tenkte jeg at spontanabort var jo en mulighet, men at det var størst sjanse for at det gikk bra så jeg prøvde å ikke fokusere på det. Men nå som jeg har lest en del på gravidforum så er eg blitt mer og mer redd for å miste, da det virker som at alle mister flere ganger før de får en spire som holder hele veien.

Jeg mener absolutt ikke at de som har mistet/mister ikke skal kunne dele det og snakke om det, tvert imot så syns jeg det er bra at det er blitt mer fokus på det enn det har vært tidligere. Men jeg skulle ønske at de som ikke har mistet også vil stå fram litt, slik at man får sett den siden av virkeligheten også.

Usikker på hva jeg egentlig vil med dette innlegget, men ville uttrykke at du ikke er alene om å kjenne på tankene du gjør CookieDough. Og få ut litt frustrasjon over det at jeg føler meg dårligere/reddere etter å ha lest på forum enn før.

 

[lillereka]

Det er nok ofte sånn at de som har mistet har gjerne litt flere bekymringer og deler disse og er mer aktive på forum. For de som det har gått helt fint med har kanskje ikke helt det store behovet. Jeg for min del har funnet mye trøst i forum og å lese at det har gått bra med de som har mistet tidligere også. Når man har mistet tre ganger på rad så føler man seg veldig alene og er redd for at det er noe galt. Og da er det til stor trøst å lese at det faktisk er veldig vanlig. Mange har nok opplevd kjemisk uten at de egentlig vet det, men når man prøver så tester man gjerne tidlig og da finner man ut av det. Men de aller fleste gangene går det jo bra. Også kan det alltid være greit å beskytte seg selv og ikke lese så mye på forum hvis det gjør deg mer bekymret

 

[Veivalsa]

Hvis du lurer på hvorfor de som har mistet har et behov for å dele det, så gjetter jeg bare at du at du ikke har mistet noen gang selv? arrester meg gjerne omveg tar feil.
Frykt, sorg og vonde følelser kan bli mindre av å deles. Det er kanskje ikke samme behov for å dele og snakke om at det bare har gått bra, ikke sant spontanabort er fortsatt tabu i samfunnet, sjansen for å få et avfeiende svar om at man ikke skal sørge over å miste fordi det bare var «naturen som ryddet opp» er overhengende stor. Spontanabort er vanlig, men ikke så vanlig at alle kjenner noen som har opplevd det, og noen vil ikke snakke om det eller har det så langt tilbake i tid at de har glemt litt hvordan det var. Selv kjenner jeg foreløpig ingen utenom forum som har opplevd en spontanabort. Og når jeg da opplevde dette selv har det vært uvurderlig å ha et forum hvor man kan være åpen om det, utveksle erfaringer og spre håp om at det også kan gå bra neste gang for de som har mistet også.

Så er det dette med hvor ofte man deler og nevner det i ulike tråder - der kan jeg vel bare si at jeg hadde større behov for å dele og snakke om når tapet var mindre bearbeidet enn nå mange år etterpå. Men du kommer nok ikke utenom å lese om folks tidligere erfaringer i termingruppene fordi frykten for å miste og gjenoppleve noe på nytt er mye nærmere når man er gravid og står i en situasjon hvor det kan bli en realitet igjen. Om du er redd og bekymret selv, kan jeg si at man med en abort i bagasjen som regel er enda mer redd enn om man ikke har opplevd det tidligere.
Det er ikke alle som har noen å snakke med dette om i det virkelige liv for eksempel, fordi en ikke har noen å speile seg i eller noen som kan vise forståelse. Jeg har mange flotte venninner som jeg har kunnet snakke med som aldri har opplevd det samme som meg, og som likevel har vært utrolig gode støttespillere, men det er nok ikke alle som har vært like heldige.

Jeg ser at noen temringrupper har laget «trigger warning-tråder» for å snakke om frykt, tidligere opplevelser eller at man tror en abort er i gang. Det er kanskje fint, da får man samlet trådene om de skumle tingene litt også kan de som ikke ønsker å lese unngå å lese. Men du kommer nok ikke helt unna å lese om de tingene man helst ikke vil høre om på et forum likevel
Husk at det stort sett alltid går bra og at det er dette det er størst sannsynlighet for at skjer

Lang forklaring kanskje, men skjønner godt at du blir redd av å lese om folk som har mistet samtidig som jeg forstår så veldig at de som har mistet og er gravide igjen, eller de som har opplever blødninger har behov for å dele det. Svangerskapet er kanskje ikke kjent for de nærmeste enda eller man ønsker ikke dele ting rundt abort og blødning med noen andre. Det er da det er så godt å ha et forum hvor man kan støtte og backe hverandre, og ikke minst også dele solskinnshistorier.

 

[Kakemonsterinnen]

Hvis du lurer på hvorfor de som har mistet har et behov for å dele det, så gjetter jeg bare at du at du ikke har mistet noen gang selv? arrester meg gjerne omveg tar feil.

Jeg lurer ikke på hvorfor de som har mistet har et behov for å dele. Det forstår jeg. Akkurat like stort behov som vi som har hatt en lang og kronglete vei med IVF og blanke tester nok har til å dele om den prosessen. Det jeg lurer på er hvor mange av vi i denne termingruppen har opplevd å miste, fordi nettopp slik du selv skriver kan man ved å lese en del av trådene sitte igjen med en følelse av at det er de fleste. I hvert fall har jeg det inntrykket. Det gir meg en såpass stor frykt, muligens ubegrunnet, at jeg nesten gruer meg til hver tur på toalettet. Det sagt, så er det overhode ikke ment som kritikk til de som nettopp deler de erfaringene, men som jeg skrev en reell undring på om det er så mange som har opplevd det eller om den tause majoritet som ikke har hatt problemer nettopp er og forbli den tause majoritet.

 

[Phis]

2 SA. Jeg tror kanskje at hensikten ikke er å bekymre noen, men å fortelle at det faktisk har gått bra også. Har opplevd veldig at det det har vært tabu å snakke om at man har mistet. Når jeg mistet visste jeg ikke at det faktisk var vanligere enn jeg hadde trodd. Jeg følte at jeg hadde gjort noe galt, for jeg faktisk følte at jeg var den eneste som hadde opplevd det da det rundt meg har vært svært lite åpenhet om det! Er ikke noen unnskyldning, men jeg føler at det å vite at det faktisk er en del i samme båt gjør det hakket lettere å ikke bebreide seg selv på et vis. Følte utrolig mye støtte i forrige termin gruppe når jeg trodde det gikk galt. Det gjorde heldigvis ikke det, men å vite at jeg hadde støtte fra alle de tøffe damene som hadde vært gjennom dette før gjorde at jeg følte meg trygg på et vis! Ikke bare det å høre at flere opplevde det samme, men at flere også hadde blitt raskt gravide og født friske barn i etterkant

Det er til hjelp for meg som enda ikke har hatt vellykkede svangerskap å høre at det kan gå bra til slutt

 

[Itsgonnabe3]

Jeg lurer ikke på hvorfor de som har mistet har et behov for å dele. Det forstår jeg. Akkurat like stort behov som vi som har hatt en lang og kronglete vei med IVF og blanke tester nok har til å dele om den prosessen. Det jeg lurer på er hvor mange av vi i denne termingruppen har opplevd å miste, fordi nettopp slik du selv skriver kan man ved å lese en del av trådene sitte igjen med en følelse av at det er de fleste. I hvert fall har jeg det. Det og gir med en såpass stor frykt, muligens ubegrunnet, at jeg nesten gruer meg til hver tur på toalettet. Det sagt, så er det overhode ikke ment som kritikk til de som nettopp deler de erfaringene, men som jeg skrev en reell undring på om det er så mange som har opplevd det eller om den tause majoritet som ikke har hatt problemer nettopp er og forbli den tause majoritet.

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har to barn uten at noe har gått galt noen gang på veien. Venter nå nr tre og klarer ikke slippe taket i tanken at det umulig kan gå an å ha så flaks tre ganger og at det nå er min tur til å oppleve noe dritt.

 

[Kakemonsterinnen]

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har to barn uten at noe har gått galt noen gang på veien. Venter nå nr tre og klarer ikke slippe taket i tanken at det umulig kan gå an å ha så flaks tre ganger og at det nå er min tur til å oppleve noe dritt.

Det visst mulig. Min mor fødte tre barn helt uten noe issues. Hun hadde visst en skummel blødning med min lillesøster. Ellers helt problemfritt. Så var hun også 24, 26 og 30 da hun fikk oss.

 

[Veivalsa]

Jeg lurer ikke på hvorfor de som har mistet har et behov for å dele. Det forstår jeg. Akkurat like stort behov som vi som har hatt en lang og kronglete vei med IVF og blanke tester nok har til å dele om den prosessen. Det jeg lurer på er hvor mange av vi i denne termingruppen har opplevd å miste, fordi nettopp slik du selv skriver kan man ved å lese en del av trådene sitte igjen med en følelse av at det er de fleste. I hvert fall har jeg det. Det og gir med en såpass stor frykt, muligens ubegrunnet, at jeg nesten gruer meg til hver tur på toalettet. Det sagt, så er det overhode ikke ment som kritikk til de som nettopp deler de erfaringene, men som jeg skrev en reell undring på om det er så mange som har opplevd det eller om den tause majoritet som ikke har hatt problemer nettopp er og forbli den tause majoritet.

okei, du skrev at du har en «en undring om at de som har opplevd dette behøver å dele det enn alle de det går fint for.» så da tenkte jeg bare å belyse hvorfor jeg tror at nok er sånn at man kanskje ikke har et stort behov for å dele at man aldri har mista. Det er liksom ikke noe som trenger å bearbeides eller gjør svangerskapet ekstra vanskelig, at man har gode opplevelser i bagasjen
Men kan jo si at hverken min mormor, farmor, mor, svigermor, svigerinne, stemor eller noen av mine tanter har mister. De har bare hatt vellykkede svangerskap, og jeg er vel den eneste i familien som har hatt skikkelig uflaks. Så stort sett går det bra!

 

[Allegodetingerfire]

Jeg lurer ikke på hvorfor de som har mistet har et behov for å dele. Det forstår jeg. Akkurat like stort behov som vi som har hatt en lang og kronglete vei med IVF og blanke tester nok har til å dele om den prosessen. Det jeg lurer på er hvor mange av vi i denne termingruppen har opplevd å miste, fordi nettopp slik du selv skriver kan man ved å lese en del av trådene sitte igjen med en følelse av at det er de fleste. I hvert fall har jeg det inntrykket. Det gir meg en såpass stor frykt, muligens ubegrunnet, at jeg nesten gruer meg til hver tur på toalettet. Det sagt, så er det overhode ikke ment som kritikk til de som nettopp deler de erfaringene, men som jeg skrev en reell undring på om det er så mange som har opplevd det eller om den tause majoritet som ikke har hatt problemer nettopp er og forbli den tause majoritet.

Der er nok desverre maaange som gpr gjennim en SA uten å fortelle noen om det. Så de som sier de ikke kjenner noen har har hatt en SA, det tror jeg ikke noe på. Det er nok bare at de ikke vet det. Selv fortalte jeg det bare til mine to nærmeste venner fordi jeg ikke ville røpe ovenfor andre at vi prøvde å bli gravide.

 

[Emmeli]

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har to barn uten at noe har gått galt noen gang på veien. Venter nå nr tre og klarer ikke slippe taket i tanken at det umulig kan gå an å ha så flaks tre ganger og at det nå er min tur til å oppleve noe dritt.

Det er slik jeg også føler det. Så derfor tør jeg ikke å si det høyt på en måte. Er redd for å jinxe noe.

men dette er fjerde svangerskap, 5 ungen. Og har ikke opplevd ma, sa, xu eller slike ting.

sniker fra august.

 

[Madel188]

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har to barn uten at noe har gått galt noen gang på veien. Venter nå nr tre og klarer ikke slippe taket i tanken at det umulig kan gå an å ha så flaks tre ganger og at det nå er min tur til å oppleve noe dritt.

Jeg har flere venninner som har både 3 og 4 barn uten at de har opplevd at de ikke går bra! Jeg håper ikke du går rundt å bekymrer deg for det hele tiden! Det går helt sikkert bra denne gangen også, og du får en perfekt liten bylt i januar

 

[Itsgonnabe3]

Jeg har flere venninner som har både 3 og 4 barn uten at de har opplevd at de ikke går bra! Jeg håper ikke du går rundt å bekymrer deg for det hele tiden! Det går helt sikkert bra denne gangen også, og du får en perfekt liten bylt i januar

Takk! Nei jeg er ikke mer enn snittet bekymret tror jeg, men man blir jo litt farget av å være her på forumet hvor mange har opplevd det og alle er redd for det jeg er generelt ganske avslappet av meg, men jeg kjenner at på akkurat dette kan jeg periodevis få litt noia.. men stoler veldig på statistikk da. Så når uke 12+0 er her forsvinner alle bekymringer

 

[Madel188]

Takk! Nei jeg er ikke mer enn snittet bekymret tror jeg, men man blir jo litt farget av å være her på forumet hvor mange har opplevd det og alle er redd for det jeg er generelt ganske avslappet av meg, men jeg kjenner at på akkurat dette kan jeg periodevis få litt noia.. men stoler veldig på statistikk da. Så når uke 12+0 er her forsvinner alle bekymringer

Ja, jeg ser jo den! Plutselig har vi nådd den magiske 12+0. Kjenner jeg gleder meg til det!

 

[Proverpånummerto]

Jeg vet ikke om jeg er den eneste som leser her inne og dessverre ofte sitter igjen reddere enn beroliget. Det er på ingen måte klandring overfor de som dessverre har opplevd kjemisk, SA eller MA, men kanskje mer en undring om at de som har opplevd dette behøver å dele det enn alle de det går fint for.

Kanskje litt for å berolige meg selv, hvor mange har faktisk opplevd å miste?

En MA og to SA. Er gravid igjen, men føler en ny MA.

 

[Proverpånummerto]

Jeg kjenner litt på det samme. Dette er mitt første barn, og jeg har merket at det å lese på gravidforum gjør meg mer urolig enn jeg tenker at det burde. Før jeg begynte å henge her så tenkte jeg at spontanabort var jo en mulighet, men at det var størst sjanse for at det gikk bra så jeg prøvde å ikke fokusere på det. Men nå som jeg har lest en del på gravidforum så er eg blitt mer og mer redd for å miste, da det virker som at alle mister flere ganger før de får en spire som holder hele veien.

Jeg mener absolutt ikke at de som har mistet/mister ikke skal kunne dele det og snakke om det, tvert imot så syns jeg det er bra at det er blitt mer fokus på det enn det har vært tidligere. Men jeg skulle ønske at de som ikke har mistet også vil stå fram litt, slik at man får sett den siden av virkeligheten også.

Usikker på hva jeg egentlig vil med dette innlegget, men ville uttrykke at du ikke er alene om å kjenne på tankene du gjør CookieDough. Og få ut litt frustrasjon over det at jeg føler meg dårligere/reddere etter å ha lest på forum enn før.

Synd at man ikke lærer om dette, siden 1/4 mister :/

 

[AJT29]

Jeg kjenner litt på det samme. Dette er mitt første barn, og jeg har merket at det å lese på gravidforum gjør meg mer urolig enn jeg tenker at det burde. Før jeg begynte å henge her så tenkte jeg at spontanabort var jo en mulighet, men at det var størst sjanse for at det gikk bra så jeg prøvde å ikke fokusere på det. Men nå som jeg har lest en del på gravidforum så er eg blitt mer og mer redd for å miste, da det virker som at alle mister flere ganger før de får en spire som holder hele veien.

Jeg mener absolutt ikke at de som har mistet/mister ikke skal kunne dele det og snakke om det, tvert imot så syns jeg det er bra at det er blitt mer fokus på det enn det har vært tidligere. Men jeg skulle ønske at de som ikke har mistet også vil stå fram litt, slik at man får sett den siden av virkeligheten også.

Usikker på hva jeg egentlig vil med dette innlegget, men ville uttrykke at du ikke er alene om å kjenne på tankene du gjør CookieDough. Og få ut litt frustrasjon over det at jeg føler meg dårligere/reddere etter å ha lest på forum enn før.

Hiver meg på denne siden du etterlyser folk som ikke har mistet. Jeg har blitt gravid på første forsøk med begge guttene mine, aldri opplevd blødninger, SA, MA e.l. Denne gangen (barn 3) gikk det også på første forsøk, og har ikke hatt blødninger enda.

Skal dog sies at nå føler jeg at jeg har vært «for heldig», og venter litt på at noe galt skal skje.. Skal bestille TUL om et par uker for å sjekke.

Helsenorge skriver dette: «Vi vet ikke eksakt hvor mange graviditeter som ender som en spontanabort, men vi antar at mellom 10 og 30 av 100 erkjente svangerskap avsluttes på denne måten.» Det vil jo si at veldig, veldig mange graviditeter også går bra

Sender gode tanker!