Hvor mange barn?

Venter nummer to, og skal hvertfall ha en til, helst så fort som mulig! :) når jeg er ferdig med å få barn, må jeg operere bort eggstokkene snarest, på grunn av en genmutasjon som gir meg økt risiko for å utvikle eggstokkreft, så vi må bestemme oss ganske fort for når nok er nok.. Men en til blir det hvertfall:)
 
Ble 33 nå i april, og venter Nr 3 ❤️
 
Jeg er 30 og venter nå vårt tredje barn. Min mann var fornøyd med to, jeg også så klart. Men har alltid sagt at vi ville ha tre. Nå er tredje mann snart her. Og vi tenker at dette er siste. Men de siste ukene har jeg så smått begynt å tenke at det hadde vert gøy med en til ganske kjapt. Litt fordi det er en del aldersforskjell mellom andre og tredje. Faktisk hele 6 år. Meeeen, jeg vet at min kjære mann er godt ferdig. Så jeg skal nok klare å slå meg til ro med det. Men man vet aldri.
 
FirstTimer☺️ skrev:
Samme året her og trodde ikke jeg kunne bli gravid o_O stor var overraskelsen (og gleden enda større) når det viste seg at eggene mine er heeelt ok :p får litt dårlig samvittighet for at frøet kanskje blir enebarn :(
Klikk for å utvide …
Hvis det er en trøst var jeg enebarn frem til jeg begynte på skolen, var ikke mange barn hvor jeg vokste opp, men hadde en veldig fin barndom, og tror jeg fikk mye omsorg/oppmerksonhet samtidig som jeg ble veldig selvstendig ved at jeg ofte måtte aktivisere/leke med meg selv. Men hadde ofte overnattingsbesøk og reiste på ferie med søskenbarn og venner av foreldrene mine som hadde jevngamle barn. Har i dag to søstre, som er 7 og 10 år eldre enn meg, er selvfølgelig fint å være flere den dag i dag når vi er voksne, men som barn må jeg si at tiden som enebarn var den beste :D
 
Detter er forresten første for oss, jeg er 28, blir 29 til babyen blir født :) Har vært i tvil om vi i det hele tatt skulle ha barn, så er ikke så lenge siden vi bestemte oss for å prøve :) Har hatt et jævlig svangerskap til nå, så om vi får et barn til er avhengig av hvordan de siste 15 ukene av svangerskapet og fødselen går. Og selvfølgelig hvordan vi takler den nye rollen som foreldre. Uansett kunne jeg aldri tenke meg mer enn 2 barn, så føler vi har god tid til å bestemme oss. Vi kommer uansett ikke til å begynne å prøve før tidligst når han er et år og permisjonen min er over, og han er begynt i barnehagen. Dette fordi jeg ikke vil risikere å ødelegge permisjonstida meg å henge over toalettet i månedsvis. Jeg har dessuten ikke vært i stand til å ta vare på meg selv en gang når jeg var på det verste, så om vi skal prøve på nr 2 må mannen min være foberedt på å både ta seg av barn og hus alene. Så er avhengig av at han har et sterkt ønske om nr 2. Men foreløpig er vi enige om å legge det på is, for så å ta det opp til diskusjon igjen i august 17 :) Da er jeg 30 år, og føler vell vi bør ha bestemt oss for om vi skal prøve eller ikke innen jeg blir 32 hvertfall :)
 
Jeg har 1 fra før og venter 1 til, og begge svangerskapene har vært helt grusom, så det blir 2...
 
Rog87 skrev:
Hvis det er en trøst var jeg enebarn frem til jeg begynte på skolen, var ikke mange barn hvor jeg vokste opp, men hadde en veldig fin barndom, og tror jeg fikk mye omsorg/oppmerksonhet samtidig som jeg ble veldig selvstendig ved at jeg ofte måtte aktivisere/leke med meg selv. Men hadde ofte overnattingsbesøk og reiste på ferie med søskenbarn og venner av foreldrene mine som hadde jevngamle barn. Har i dag to søstre, som er 7 og 10 år eldre enn meg, er selvfølgelig fint å være flere den dag i dag når vi er voksne, men som barn må jeg si at tiden som enebarn var den beste :D
Klikk for å utvide …
Tusen takk for kommentaren!!! :) ❤️
 
Rog87: Høres ut som du har hatt et skikkelig tøft svangerskap til nå. Hvilke plager har du hatt? Jeg har hatt enkle graviditeter, men hadde en grusom førstefødsel:dead:.

Selve graviditeter har jeg bare syntes har vært koselige for det meste. Jeg er kanskje heldig der
 
Mamman til en skrev:
Rog87: Høres ut som du har hatt et skikkelig tøft svangerskap til nå. Hvilke plager har du hatt? Jeg har hatt enkle graviditeter, men hadde en grusom førstefødsel:dead:.

Selve graviditeter har jeg bare syntes har vært koselige for det meste. Jeg er kanskje heldig der
Klikk for å utvide …
Har/har hatt hyperemesis, som er det samme som ekstrem svangerskapskvalme. Begynte i uke 6 og var vell verst frem til uke 16. Blitt gradvis bedre heldigvis, og har på mandag som kommer ikke kastet opp på to uker (er uke 26+0 på mandag). Men er fremdeles mye kvalm, og bekkenløsning har kommet snikende siste mnd. I ukene fra 6-16 har jeg bare vekslet mellom å ligge i senga og på sofaen. Enkle ting som å dusje og gå til postkassen føltes som et marathon. Vanskelig å beskrive, men det er som å ha spysyka og fyllesyka samtidig, bare det aldri går over, og du føler deg ikke bedre etter å ha kasta opp. Jeg føler jeg har vært veldig uheldig, men samtidig prøver jeg nå å tenke at det faktisk kunne vært verre, da flere med hyperemesis har det slik som jeg hadde det på det verste hele svangerskapet :o Har flere gravide rundt meg som koser seg sånn med å være gravid...pittelitt misunnelig ja :) Håper fødselen din går bedre denne gang :) Store variasjoner både fra fødsel til fødsel og fra svangerskap til svangerskap (heldigvis :) )
 
Rog87 skrev:
Har/har hatt hyperemesis, som er det samme som ekstrem svangerskapskvalme. Begynte i uke 6 og var vell verst frem til uke 16. Blitt gradvis bedre heldigvis, og har på mandag som kommer ikke kastet opp på to uker (er uke 26+0 på mandag). Men er fremdeles mye kvalm, og bekkenløsning har kommet snikende siste mnd. I ukene fra 6-16 har jeg bare vekslet mellom å ligge i senga og på sofaen. Enkle ting som å dusje og gå til postkassen føltes som et marathon. Vanskelig å beskrive, men det er som å ha spysyka og fyllesyka samtidig, bare det aldri går over, og du føler deg ikke bedre etter å ha kasta opp. Jeg føler jeg har vært veldig uheldig, men samtidig prøver jeg nå å tenke at det faktisk kunne vært verre, da flere med hyperemesis har det slik som jeg hadde det på det verste hele svangerskapet :o Har flere gravide rundt meg som koser seg sånn med å være gravid...pittelitt misunnelig ja :) Håper fødselen din går bedre denne gang :) Store variasjoner både fra fødsel til fødsel og fra svangerskap til svangerskap (heldigvis :) )
Klikk for å utvide …

Føler veldig med deg! Jeg hadde også det, og lå i et mørkt soverom fra uke 9 til 17. Helt forferdelig! :(
 
Jeg er 30 år og venter første barn. Både jeg og mannen har en drøm om en til. Vi har begge vokst opp med et søsken og ser en stor verdi i det, samt at vi gjerne ønsker oss to barn. :-)
 
FruSolar skrev:
Her har vi en fra før som blir 3 år i sommer. Alt tilsier at det er en jente vi får nå og det er sånn sett vårt siste barn.

Men man skal aldri si aldri ❤️

Etter en tid så kan det jo alltids være at man ønsker seg et tredje barn men jeg begynner å bli "gammel"... Født i 79 så eggene begynner jo å røyne på her :D
Klikk for å utvide …

Samme problem her ang alder/egg.
Rekker nok ikke, og få større plass/bedre økonomi i tide uten storgevinsten vinnes fra Lotto/Tipping...
 
Jeg er 22 år og gravid med min første, jeg har et ønske om stor familie (typ 3-5) og håper dette er mulig for oss. Jeg er selv enebarn og synes dette er trist, for å være ærlig. Personlig mening :)
 
Er 28 og har to jenter (6 og 9) vi skulle ikke ha flere, men så begynte vi å filosofere om det hadde vært kjekt med en til og kanskje t.o.m det kunne hende vi fikk en gutt. Så her klaffet det på første forsøk og som en ekstra bonus sier ultralyden da at det er en frisk liten gutt:joyful:
 
Er 27 og venter nr tre. Men nå tok jeg to i slengen for snart åtte år siden da :P
Tanken på at dette er siste gang jeg går gravid er trist. Men enn så lenge så blir dette siste barnet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp