Hvor lenge skal det føles så tomt...

[BeibiBeibi]

Sitter her hjemme og føler på tomheta... Føler meg egentlig SKIKKELIG utakknemlig for jeg er så uendelig heldig!
Nå skulle jeg egentlig hatt to tvillinger løpende rundt her, men slik ble det ikke .
I uke 16 fant de ut at smågullene ikke hadde klart seg, og for to uker siden er det ett år siden jeg fødte to små dukker. Jeg fikk ikke sett begge, men synet av den ene bittelille dukka som lå der har brent seg inn i netthinna mi.

I dag er jeg så utrolig heldig å ha ei tre uker gammel jente liggende i armene mine, men likevel... Jeg føler at noe viktig mangler! Det skulle vært to her. Ikke missforstå, jeg elsker den lille jenta mi over ALT i verden. Men det føles likevel ut som at det er noe/eller noen som mangler... Det svir inne i hjertet når jeg tenker på det. Og tenke på det gjør jeg ganske ofte nå for tiden.

Hvor lenge kommer jeg til å kjenne denne uendelig tomme følelsen?! Går det noen gang over? Jeg var jo "bare" i uke 16, så føler at jeg er den eneste i verden som fremdeles tenker på de to små som skulle vært her hos oss

 

[Moderator Stine]

Hei!
Så trist å lese
De jeg kjenner som har opplevd det du forteller, har fortalt meg at det blir lettere med tiden, men at savnet alltid vil være der.
Synes absolutt ikke du er utakknemlig fordi du fortsatt kjenner på sorgen over å ha mistet din datters storesøsken.

Gir deg en god klem.

 

[Milliun]

Hei.

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg mistet mine gutter i uke 20 og har også fått en nydelig jente etter det. Savnet etter guttene er like stort. Jeg skulle så gjerne hatt dem alle sammen

 

[BeibiBeibi]

Takk dere
Det er så rart så tomt det er her... Jeg har tenkt på å kanskje forsøke å få enda flere barn, men tror ikke det kommer til å hjelpe uansett hvor mange vi kan komme til å få. Vi kommer alltid til å ha to barn for lite med oss her hjemme.
Jeg savner dem så veldig!

 

[Fab4]

Jeg forstår. Jeg mistet i uke 16, og har ikke klart å bli gravid igjen på halvannet år. Noe mangler.

Men den ambivalente følelsen når du har en baby i armene etter å ha mistet kan jeg bare forestille meg.

 

[Mamma til 3, derav en liten engel]

Sitter her hjemme og føler på tomheta... Føler meg egentlig SKIKKELIG utakknemlig for jeg er så uendelig heldig!
Nå skulle jeg egentlig hatt to tvillinger løpende rundt her, men slik ble det ikke .
I uke 16 fant de ut at smågullene ikke hadde klart seg, og for to uker siden er det ett år siden jeg fødte to små dukker. Jeg fikk ikke sett begge, men synet av den ene bittelille dukka som lå der har brent seg inn i netthinna mi.

I dag er jeg så utrolig heldig å ha ei tre uker gammel jente liggende i armene mine, men likevel... Jeg føler at noe viktig mangler! Det skulle vært to her. Ikke missforstå, jeg elsker den lille jenta mi over ALT i verden. Men det føles likevel ut som at det er noe/eller noen som mangler... Det svir inne i hjertet når jeg tenker på det. Og tenke på det gjør jeg ganske ofte nå for tiden.

Hvor lenge kommer jeg til å kjenne denne uendelig tomme følelsen?! Går det noen gang over? Jeg var jo "bare" i uke 16, så føler at jeg er den eneste i verden som fremdeles tenker på de to små som skulle vært her hos oss

Vi mistet vår lille jente i desember 2014, å slit enda med den tomheten å sorgen av å miste henne. er gravid igjen men klarer ikke glede meg over dette, er en blandet følelse. jeg var nesten i uke 33 da vi mistet

 

[BeibiBeibi]

Jeg forstår. Jeg mistet i uke 16, og har ikke klart å bli gravid igjen på halvannet år. Noe mangler.
Men den ambivalente følelsen når du har en baby i armene etter å ha mistet kan jeg bare forestille meg.

Huff Puusemor Husker det var godt å snakke med deg etter at jeg mistet. Hadde et håp om at du også skulle bli gravid igjen. Håper det kommer til deg også snart. Det er helt klart godt å endelig ha fått en liten skatt i armene sine, men det er helt rart og tomt likevel.

Vi mistet vår lille jente i desember 2014, å slit enda med den tomheten å sorgen av å miste henne. er gravid igjen men klarer ikke glede meg over dette, er en blandet følelse. jeg var nesten i uke 33 da vi mistet

Gratulerer så uendelig masse med å ha blitt gravid på nytt Det er skikkelig vanskelig å være gravid etter å ha mistet.... Jeg levde i fornektelsen gjennom hele graviditeten. Ikke engang da jeg vagget rundt inne på fødestua hadde jeg NOEN tanker om at jeg kom til å få med meg en baby hjem. Var ikke før jeg hadde hatt henne hos meg i rundt ett døgn at jeg innså at det faktisk var på ordentlig Håper du klarer å nyte litt av graviditeten. I allefall når du har passert uke 33, selv om det antakeligvis ikke kommer til å hjelpe før du har lille hos deg.


Jeg tror ikke det er meningen at vi skal slutte å tenke på våre små engler. De fortjener å bli huska... Det er bare så innmari tomt og rart