Jeg har da lest 1 år, opptil 1,5 alle plasser.... 2 år har jeg aldri lest, 12 måneder virker som en "magisk grense". (og, igjen, det er ikke de 2-3 månedene med prøving jeg synes er lenge, det er kjempekort. Det er de ni månedene med en eggløsning jeg har bekymret meg for. IKKE prøvingen. Siden flere her henger seg opp iden detaljen om hvor lenge vi har prøvd... ja det bekrefter min tanke om at det er det legen vil gjøre også, og derfor ikke ville gjøre noe, nettopp fordi de ikke ser lenger enn "2-3 måneder prøving" og ikke registrerer at jeg sier at det IKKE er mangel på vangerskap jeg reagerer på, men mangel på eggløsning!
Men nå er det ting som tyder på at jeg kan ha hatt el for et par dager siden, et par dager til vil bekrefte det (jeg har nå to høye temperaturer, tre skal jo bekrefte det) så da lar jeg legebesøket bero litt. For det er IKKE graviditet jeg ville snakke med legen om, men eggløsning. Og om den kommer av seg selv, så trenger jeg ikke noen lege :)
Uansett verdsetter jeg alle svar, det er jo ikke til å se helt bort i fra at jeg muligens kan trenge legehjelp likevel, men nå lar jeg det bero litt i påvente av å se hva som skjer. Dersom jeg får el nå, så venter jeg for å se om jeg får det i januar/februar også (om vi ikke får fulltreff nå da, men det er jo slett ikke sikkert) (jeg har hittil i alle fall hatt så lange sykluser de (eventuelt) to eggløsningen jeg har hatt har kommet på dag 46 (den er bekreftet) og 29 (dersom den inntraff som jeg håper) at jeg ikke ser bort fra at en eventuell neste ikke inntreffer før i februar. Muligens i slutten av januar. Om jeg ikke er heldig da, og får kortere sykluser, om det stabiliserer seg litt. DET hadde vært noe det. Det var jo mye tidligere med dag 29 enn dag 46, så fremgang er det jo :) ) Om eggløsningen kommer igang, så blir det ikke aktuelt med lege på et år enda, for da kan vi jo prøve selv. Og ingenting er bedre enn det :)