Jeg vet "standarden" er et år, kortere om man er over 35. Jeg er ikke mer enn 26, og har sånnsett god tid. Aktiv prøver har vi ikke vært i mer enn 2-3 måneder, så jeg stresser ikke med at jeg ikke har blitt gravid.
Men, jeg sluttet med p-piller i begynnelsen av mars, og jeg har ikke fått tilbake en regelmessig syklus, jeg har bare hett en EL på disse drøye 9 månedene og sykluslengden varierer fra 3 uker til tre måneder.
Jeg har fundert på å kontakte legen over nyttår, i håp om å få igang eggløsningen. Det er jo lite vits i å prøve i et år, når jeg vet at jeg ikke har EL? Men, samtidig er det kanskje litt tidelig å gå til legen nå?
Også kommer den ekstra-detaljen da, jeg er ikke 100% begeistra for fastlegen min. Men jeg har bare vært hos henne 2-3 ganger, så jeg burde kanskje "gi henne en sjangs" (jeg fikk tildelt henne som fastelge da min forrige sluttet for et par år siden)
Jeg gruer meg veldig til å kontakte lege, av flere grunner. Jeg føler det kanskje er tidelig. Jeg har følelsen av at hun bare vil si "det er normalt at det tar tid" og sende meg hjem (dette pga måten jeg føler hun har behandlet meg i forhold til andre ting jeg har vært hos henne med) og dessuten; å kontakte legen erå innrømme at der er et problem! Og det liker jeg ikke.
Jeg har aldri trodd at jeg skulle bli gravid på første forsøk, så det bekymrer meg ikke at jeg ikke er gravid enda, men jeg må jo ha el for å i det hele tatt ha en sjangs... Mine foreldre prøvde i over tre år på å lage meg, så jeg har aldri vært av den tro at jeg bare kunne bestemme meg for å få barn, så kom de, jeg har alltid visst at det kan ta tid, men altså, det tar jo LANG tid om jeg bare har EL en gang i året.....
Er det noen som har gjort seg noen tanker om dette?
Men, jeg sluttet med p-piller i begynnelsen av mars, og jeg har ikke fått tilbake en regelmessig syklus, jeg har bare hett en EL på disse drøye 9 månedene og sykluslengden varierer fra 3 uker til tre måneder.
Jeg har fundert på å kontakte legen over nyttår, i håp om å få igang eggløsningen. Det er jo lite vits i å prøve i et år, når jeg vet at jeg ikke har EL? Men, samtidig er det kanskje litt tidelig å gå til legen nå?
Også kommer den ekstra-detaljen da, jeg er ikke 100% begeistra for fastlegen min. Men jeg har bare vært hos henne 2-3 ganger, så jeg burde kanskje "gi henne en sjangs" (jeg fikk tildelt henne som fastelge da min forrige sluttet for et par år siden)
Jeg gruer meg veldig til å kontakte lege, av flere grunner. Jeg føler det kanskje er tidelig. Jeg har følelsen av at hun bare vil si "det er normalt at det tar tid" og sende meg hjem (dette pga måten jeg føler hun har behandlet meg i forhold til andre ting jeg har vært hos henne med) og dessuten; å kontakte legen erå innrømme at der er et problem! Og det liker jeg ikke.
Jeg har aldri trodd at jeg skulle bli gravid på første forsøk, så det bekymrer meg ikke at jeg ikke er gravid enda, men jeg må jo ha el for å i det hele tatt ha en sjangs... Mine foreldre prøvde i over tre år på å lage meg, så jeg har aldri vært av den tro at jeg bare kunne bestemme meg for å få barn, så kom de, jeg har alltid visst at det kan ta tid, men altså, det tar jo LANG tid om jeg bare har EL en gang i året.....
Er det noen som har gjort seg noen tanker om dette?