Hvor langt er du på vei idag?

I dag runder jeg 12 uker, den magiske grensen :dance008
Men jeg må ærlig innrømme at jeg slipper ingen glede løs før ultralyden om halvannen uke.
Jeg klarer ikke glede meg før jeg med sikkerhet vet at det fortsatt er liv inni der, og at alt står bra til med den lille. Jeg var på tul 10+4 og da så jeg en minibaby som sprellet, så jeg bare håper at det er det vi får se igjen ved neste ul. Den frykten har for pokker meg blitt verre og verre for hvert svangerskap altså:smiley-angry017
Beklager klagingen, måtte bare få ut litt tanker og frustrasjon
 
FruMille skrev:
I dag runder jeg 12 uker, den magiske grensen :dance008
Men jeg må ærlig innrømme at jeg slipper ingen glede løs før ultralyden om halvannen uke.
Jeg klarer ikke glede meg før jeg med sikkerhet vet at det fortsatt er liv inni der, og at alt står bra til med den lille. Jeg var på tul 10+4 og da så jeg en minibaby som sprellet, så jeg bare håper at det er det vi får se igjen ved neste ul. Den frykten har for pokker meg blitt verre og verre for hvert svangerskap altså:smiley-angry017
Beklager klagingen, måtte bare få ut litt tanker og frustrasjon
Klikk for å utvide …
Sånn har det vært for meg også. Verre for hver gang. Den gangen jeg faktisk oppdaget MA på ultralyd var jeg helt sikker på at alt var fint. Nå stoler jeg ikke på at alt er bra selv om jeg så frisk unge så senest for en uke siden ved 13+0. Altså godt forbi uke 12. Spent på om daglige spark vil roe nerva når det skjer, eller om jeg vil være nervøs helt til ungen er 10 år denne gangen:)
 
marithe skrev:
Sånn har det vært for meg også. Verre for hver gang. Den gangen jeg faktisk oppdaget MA på ultralyd var jeg helt sikker på at alt var fint. Nå stoler jeg ikke på at alt er bra selv om jeg så frisk unge så senest for en uke siden ved 13+0. Altså godt forbi uke 12. Spent på om daglige spark vil roe nerva når det skjer, eller om jeg vil være nervøs helt til ungen er 10 år denne gangen:)
Klikk for å utvide …
Ikke sant, det er bare helt forferdelig pyton. Plutselig tenker man på senaborter og morkakesvikt og det som er:banghead:
At jeg fortsatt har sterke symptomer hjelper jo for pokker meg heller ikke, for det kan jo man ha selv om,bah :(
Men samtidig så prøver jeg å tenke at det er minimal sjanse for at det faktisk skal gå gale nå. Det er alle opplevelsene jeg leser om på forum som gjør meg helt overnervøs tror jeg :/
 
12+0! Velger å tenke positivt :) ikke vits noe annet. Får heller takle sorgen hvis den kommer. Var på tul i uke 9, og da var det fullt med liv. Kjenner jeg er litt usikker i blant siden presset på magen ikke alltid er der, og det ikke er antydning til kul. Men! Ingen som har godt av at jeg bekymrer meg. Det er min tankegang.
 
13+2 :happy: Jeg bekymrer meg jeg også. Tror kulen har vokst bittelitt så det beroliger meg. Ultralyd på tirsdag, ser frem til det og håper alt er bra :love017
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp