Hvor lang tid tok det før du ble gravid etter MA?

[Hirka89]

Jeg hadde en MA i uke 8/9 behandlet med cytotec. Har lest så mange steder at det liksom skal være så lett å bli gravid igjen etter MA/SA. Men tydeligvis ikke for meg Jeg har lett blitt gravid 2 ganger før MA'en. Mulig det var flaks, men nå er jeg redd aborten gjør det vanskelig å bli gravid igjen. Nettopp startet på PP5 nå etter aborten, så vet vi ikke har prøvd så lenge. Men har vært en del hormonkluss. Og nå har jeg veldig sen EL og kort lutealfase.

Så vil gjerne høre med dere andre her inne som har klart å bli gravid igjen etter MA Opplevde dere syklusendring etter aborten? Og hvor lang tid tok det før spiren endelig satt igjen?

 

[Lampeskjermen]

MA oppdaget i november 2020, skulle egentlig vært ish. 8 uker, men gyn målte 5+ et eller annet. Fikk en uke på at kroppen skulle ordne opp selv, ellers ble det abort med cytotec. Begynte å blø rett før jeg skulle tilbake, så kroppen ordnet opp selv, men det tok tid. Virket ikke som at kroppen var særlig villig til å kvitte seg med restene, så hadde blødning fra ca. Midten av november - starten av januar, med ganske heftige blødninger i jula. Syklusen var helt på bærtur, varierte fra 14-30noe dager, før vi fikk positiv test igjen i april. Hadde ingen symptomer på eggløsning mellom januar og april heller. Hadde ett samleie etter et par dager med veldig sparsom blødning som jeg trodde var mensen, siden alt bare var krøll, skulle egentlig ikke prøve den måneden, for å unngå desemberbarn og heller vente til januar. Det endte med lillebror født i desember 2021. Ganske tydelig at syklusen var på bærtur, for mens termin var 10 dager senere enn det ul termin viste, og baby ble født to dager etter ul termin.

 

[Hirka89]

MA oppdaget i november 2020, skulle egentlig vært ish. 8 uker, men gyn målte 5+ et eller annet. Fikk en uke på at kroppen skulle ordne opp selv, ellers ble det abort med cytotec. Begynte å blø rett før jeg skulle tilbake, så kroppen ordnet opp selv, men det tok tid. Virket ikke som at kroppen var særlig villig til å kvitte seg med restene, så hadde blødning fra ca. Midten av november - starten av januar, med ganske heftige blødninger i jula. Syklusen var helt på bærtur, varierte fra 14-30noe dager, før vi fikk positiv test igjen i april. Hadde ingen symptomer på eggløsning mellom januar og april heller. Hadde ett samleie etter et par dager med veldig sparsom blødning som jeg trodde var mensen, siden alt bare var krøll, skulle egentlig ikke prøve den måneden, for å unngå desemberbarn og heller vente til januar. Det endte med lillebror født i desember 2021. Ganske tydelig at syklusen var på bærtur, for mens termin var 10 dager senere enn det ul termin viste, og baby ble født to dager etter ul termin.

Takk for at du deler din historie Å miste er en stor påkjenning, ikke minst på grunn av alt styret med hormoner på avveie og syklus-krøll! Men godt å høre at du ble gravid igjen relativt kjapt da, til tross for svært ustabile sykluser! Her har syklusene vært veldig stabile/like siden aborten, men jeg får EL sent i s syklusen, og litt kort lutealfase. Men fikk den lengste lutealfasen siden aborten nå, så kanskje det gradvis retter seg opp nå..lov å håpe Man vil jo bare bli gravid igjen.

 

[Fjellgeiti]

Jeg hadde en MA i uke 8/9 behandlet med cytotec. Har lest så mange steder at det liksom skal være så lett å bli gravid igjen etter MA/SA. Men tydeligvis ikke for meg Jeg har lett blitt gravid 2 ganger før MA'en. Mulig det var flaks, men nå er jeg redd aborten gjør det vanskelig å bli gravid igjen. Nettopp startet på PP5 nå etter aborten, så vet vi ikke har prøvd så lenge. Men har vært en del hormonkluss. Og nå har jeg veldig sen EL og kort lutealfase.

Så vil gjerne høre med dere andre her inne som har klart å bli gravid igjen etter MA Opplevde dere syklusendring etter aborten? Og hvor lang tid tok det før spiren endelig satt igjen?

Etter min første MA ble jeg gravid etter et halvt år. Var mye tull med syklus her også, men det viste seg at det skyldtes lavt stoffskifte (som og kan være grunnen til MA’en i utgangspunktet). Begynte med medisiner for stoffskifte, fikk normal syklus, tok også Letrozol pga syklusen (fikk det utskrevet før jeg visste syklusen var normal igjen, men tok de likevel) og ble gravid.

Utrolig frustrerende med kluss etter å ha mista. Det er liksom nok påkjenning i seg selv uten at man trenger det tullet i etterkant…

 

[Luna94]

Jeg hadde en MA i uke 8/9 behandlet med cytotec. Har lest så mange steder at det liksom skal være så lett å bli gravid igjen etter MA/SA. Men tydeligvis ikke for meg Jeg har lett blitt gravid 2 ganger før MA'en. Mulig det var flaks, men nå er jeg redd aborten gjør det vanskelig å bli gravid igjen. Nettopp startet på PP5 nå etter aborten, så vet vi ikke har prøvd så lenge. Men har vært en del hormonkluss. Og nå har jeg veldig sen EL og kort lutealfase.

Så vil gjerne høre med dere andre her inne som har klart å bli gravid igjen etter MA Opplevde dere syklusendring etter aborten? Og hvor lang tid tok det før spiren endelig satt igjen?

Etter første MA var syklusen tilbake etter en syklus og ble gravid på pp1, etter MA nr.2 ble jeg gravid i pp8, da var syklusen også litt ute og kjørte, etter MA nr.3 ble jeg gravid på PP4, da fikk vi endelig dattera vår
Lutealfasen endret seg ikke. Som jeg kan huske, men sen el!
Lykke til

 

[Hirka89]

Etter min første MA ble jeg gravid etter et halvt år. Var mye tull med syklus her også, men det viste seg at det skyldtes lavt stoffskifte (som og kan være grunnen til MA’en i utgangspunktet). Begynte med medisiner for stoffskifte, fikk normal syklus, tok også Letrozol pga syklusen (fikk det utskrevet før jeg visste syklusen var normal igjen, men tok de likevel) og ble gravid.

Utrolig frustrerende med kluss etter å ha mista. Det er liksom nok påkjenning i seg selv uten at man trenger det tullet i etterkant…

Leit å høre du også har opplevd å miste Det er virkelig ikke en opplevelse jeg unner noen.

Jeg har en frisk og fin gutt som satt med en gang, og ingen problemer i svangerskapet. Ble gravid på PP1 da vi starta prøvingen på nr.2, men ble jo da MA. Usikkert hva som var årsaken, men han ene som tok den ene ultralyden mente at fosteret hadde en unormal knekk på nakken som han aldri hadde opplevd å se før. Så mest sannsynlig skyltes det kromosom feil. De mente også at dette mest sannsynlig aldri ville skje oss igjen.

Har bestilt meg time til gynekolog 19. august, så kanskje de kan se eller finne ut av noe der. Har man noen symptomer som kan avsløre lavt stoffskifte?

 

[Hirka89]

Etter første MA var syklusen tilbake etter en syklus og ble gravid på pp1, etter MA nr.2 ble jeg gravid i pp8, da var syklusen også litt ute og kjørte, etter MA nr.3 ble jeg gravid på PP4, da fikk vi endelig dattera vår
Lutealfasen endret seg ikke. Som jeg kan huske, men sen el!
Lykke til

Helt ufattelig at du har klart å komme deg gjennom 3 MA! Så godt å høre at du fikk datteren din til slutt
Får håpe det nærmer seg min tur igjen snart, siden jeg nå starter på PP5 etter aborten. Jo lenger tid det har gått, jo større sannsynlighet må det vel være at det klaffer igjen snart håper jeg...

 

[Luna94]

Helt ufattelig at du har klart å komme deg gjennom 3 MA! Så godt å høre at du fikk datteren din til slutt
Får håpe det nærmer seg min tur igjen snart, siden jeg nå starter på PP5 etter aborten. Jo lenger tid det har gått, jo større sannsynlighet må det vel være at det klaffer igjen snart håper jeg...

Ja, var noen tøffe år, men rart hvordan alt er glemt når en får premien sin
Hehe, akkurat det der pleide jeg å si til meg selv også, og det stemmer jo! Håper det er din tur snart!

 

[Fjellgeiti]

Leit å høre du også har opplevd å miste Det er virkelig ikke en opplevelse jeg unner noen.

Jeg har en frisk og fin gutt som satt med en gang, og ingen problemer i svangerskapet. Ble gravid på PP1 da vi starta prøvingen på nr.2, men ble jo da MA. Usikkert hva som var årsaken, men han ene som tok den ene ultralyden mente at fosteret hadde en unormal knekk på nakken som han aldri hadde opplevd å se før. Så mest sannsynlig skyltes det kromosom feil. De mente også at dette mest sannsynlig aldri ville skje oss igjen.

Har bestilt meg time til gynekolog 19. august, så kanskje de kan se eller finne ut av noe der. Har man noen symptomer som kan avsløre lavt stoffskifte?

Godt å høre at du har en skatt som satt uten noen problemer Ubeskrivelig vondt å miste, men det er en liten (og stor) trøst i alt at man har en fra før som kan få humøret opp! Håper du slipper å oppleve det igjen

Jeg hadde ingen spesielle symptomer, det var MA + tullete syklus som gjorde at det ble undersøkt. Var ikke veldig lavt, men nok til at jeg som prøvde å bli gravid skulle teste Levaxin. Det heter subklinisk hypotyreose som er at prøvene ligger i grenseland, altså mildt lavt stoffskifte og uten veldig tydelige symptomer på det.

Håper du kan få noen svar hos gyn!

 

[Hirka89]

Godt å høre at du har en skatt som satt uten noen problemer Ubeskrivelig vondt å miste, men det er en liten (og stor) trøst i alt at man har en fra før som kan få humøret opp! Håper du slipper å oppleve det igjen

Jeg hadde ingen spesielle symptomer, det var MA + tullete syklus som gjorde at det ble undersøkt. Var ikke veldig lavt, men nok til at jeg som prøvde å bli gravid skulle teste Levaxin. Det heter subklinisk hypotyreose som er at prøvene ligger i grenseland, altså mildt lavt stoffskifte og uten veldig tydelige symptomer på det.

Håper du kan få noen svar hos gyn!

Ja det hjalp absolutt å kunne gå rett fra TUL hvor jeg fikk bekrefta at det ikke var liv, og rett i barnehagen og hente gullklumpen min som jeg satt å klemte på resten av den kvelden Det at vi har en fra før, gir jo også håp og gode sjangser for at vi skal klare å få en til en vakker dag, selv om det tar lenger tid enn man skulle ønske.

Ja ok, tror ikke jeg har noe problemer med stoffskifte. Men jeg satser på at timen hos gyn enten kan berolige meg ved å vise at alt er tipp topp. Eller at vi kan finne ut av noe som jeg kan få hjelp/medisiner for. Så både gurer meg og ser frem til den timen!

 

[Fjellgeiti]

Ja det hjalp absolutt å kunne gå rett fra TUL hvor jeg fikk bekrefta at det ikke var liv, og rett i barnehagen og hente gullklumpen min som jeg satt å klemte på resten av den kvelden Det at vi har en fra før, gir jo også håp og gode sjangser for at vi skal klare å få en til en vakker dag, selv om det tar lenger tid enn man skulle ønske.

Ja ok, tror ikke jeg har noe problemer med stoffskifte. Men jeg satser på at timen hos gyn enten kan berolige meg ved å vise at alt er tipp topp. Eller at vi kan finne ut av noe som jeg kan få hjelp/medisiner for. Så både gurer meg og ser frem til den timen!

Ja, det er noe med det også! Man vet at det går an, man kan få barn, men dessverre kan veien være lang. Og det er fryktelig vondt…

Ja, satser på at du får en oppklaring. Masse lykke til

 

[FruHåpefull82]

Jeg har vel en noe dyster statistikk, men med et lykkelig utfall, så deler den: Ble gravid julen 2019 og MA ble oppdaget i uke 10 i februar 2020. Det ble komplisert da jordmor ville jeg skulle vente på naturlig abort. Den kom ikke før etter nesten 2 uker, selv om jeg begynte å spotte rett etter besøket i uke 10. Det var en ekstrem psykisk påkjenning, og ikke nok med det: kroppen ville ikke kvitte seg med alt. Jeg ble i april satt på cytotec som ikke fungerte, og bare noen dager senere fikk jeg utskraping. Så fra april til august skjedde det ikke noe, men i august ble jeg gravid igjen, men mistet i uke 5. I oktober og november hadde jeg også positive tester, men jeg fikk aldri de digitale positiv, så de to er litt vage om det var kjemisk eller ei. Året etter, 2021 startet vi utredning og jeg ble i mai satt på progesteronstøtte, selv om jeg ikke hadde fått påvist noen mangel. Det feilte ingen av oss noe, men pga. alderen min skulle jeg gå på det frem til august, da ville vi bli henvist til ivf. Jeg ble gravid i august, men mistet igjen etter 5 uker, denne gangen med støttemedisiner. Vi ble derfor henvist til ivf på Rikshospitalet og fikk oppstart i november. Da ble jeg gravid igjen for da antakelig sjette gang. Jeg hadde ingen tro på at det skulle gå bra og ringte sykehuset fordi jeg testet positivt bare dager før oppstart av ivf, og jeg tenkte at det var så bortkastet å ikke få timen og komme i gang, da jeg garantert ville miste igjen. Men denne gangen satt spiren. Helt naturlig, og hun er nå 2 uker gammel og sover her ved siden av meg Det var en lang, vond og slitsom reise, men resultatet er helt nydelig og jeg er så takknemlig for at vi aldri ga opp.
Vi fikk ofte høre: Noen ganger tar det bare litt lenger tid. Ønsker deg masse lykke til!

 

[Hirka89]

Jeg har vel en noe dyster statistikk, men med et lykkelig utfall, så deler den: Ble gravid julen 2019 og MA ble oppdaget i uke 10 i februar 2020. Det ble komplisert da jordmor ville jeg skulle vente på naturlig abort. Den kom ikke før etter nesten 2 uker, selv om jeg begynte å spotte rett etter besøket i uke 10. Det var en ekstrem psykisk påkjenning, og ikke nok med det: kroppen ville ikke kvitte seg med alt. Jeg ble i april satt på cytotec som ikke fungerte, og bare noen dager senere fikk jeg utskraping. Så fra april til august skjedde det ikke noe, men i august ble jeg gravid igjen, men mistet i uke 5. I oktober og november hadde jeg også positive tester, men jeg fikk aldri de digitale positiv, så de to er litt vage om det var kjemisk eller ei. Året etter, 2021 startet vi utredning og jeg ble i mai satt på progesteronstøtte, selv om jeg ikke hadde fått påvist noen mangel. Det feilte ingen av oss noe, men pga. alderen min skulle jeg gå på det frem til august, da ville vi bli henvist til ivf. Jeg ble gravid i august, men mistet igjen etter 5 uker, denne gangen med støttemedisiner. Vi ble derfor henvist til ivf på Rikshospitalet og fikk oppstart i november. Da ble jeg gravid igjen for da antakelig sjette gang. Jeg hadde ingen tro på at det skulle gå bra og ringte sykehuset fordi jeg testet positivt bare dager før oppstart av ivf, og jeg tenkte at det var så bortkastet å ikke få timen og komme i gang, da jeg garantert ville miste igjen. Men denne gangen satt spiren. Helt naturlig, og hun er nå 2 uker gammel og sover her ved siden av meg Det var en lang, vond og slitsom reise, men resultatet er helt nydelig og jeg er så takknemlig for at vi aldri ga opp.
Vi fikk ofte høre: Noen ganger tar det bare litt lenger tid. Ønsker deg masse lykke til!

For en historie Det var en utrolig lang og humpete vei. Men bra det ble en lykkelig slutt Er det første barnet?
Vi har en frisk og rask gutt, og et uproblomatisk svangerskap fra tidligere. Så vi vet jo at vi kan få det til! Men veien er lenger og mer humpete denne gangen.

 

[FruHåpefull82]

For en historie Det var en utrolig lang og humpete vei. Men bra det ble en lykkelig slutt Er det første barnet?
Vi har en frisk og rask gutt, og et uproblomatisk svangerskap fra tidligere. Så vi vet jo at vi kan få det til! Men veien er lenger og mer humpete denne gangen.

Ja, det er første barnet, og kanskje det eneste vi rekker å få nå. Det får vi bare se. Nå nyter vi babybobla Ja, det er ingenting i veien for at spiren ikke skal sitte for dere også snart. Husker så godt gynekologen som sa til meg at de vanskeligste å hjelpe var de som ikke ble gravide i det hele tatt. Derfor hadde han så stor tro på oss fordi han visste vi kunne bli gravide. Ikke alltid godt å vite, og trenger ikke være noen spesiell grunn, til hvorfor det enkelte ganger tar lenger tid.

 

[Hirka89]

Ja, det er første barnet, og kanskje det eneste vi rekker å få nå. Det får vi bare se. Nå nyter vi babybobla Ja, det er ingenting i veien for at spiren ikke skal sitte for dere også snart. Husker så godt gynekologen som sa til meg at de vanskeligste å hjelpe var de som ikke ble gravide i det hele tatt. Derfor hadde han så stor tro på oss fordi han visste vi kunne bli gravide. Ikke alltid godt å vite, og trenger ikke være noen spesiell grunn, til hvorfor det enkelte ganger tar lenger tid.

Da var det enda godt dere fikk det til til slutt Hvem vet, kanskje neste mann sitter med en gang. Dere må jo ha brukt opp all uflaksen allerede!
Jeg prøver å holde motet oppe ved at jeg vet vi har fått det til før, så sannsynligheten er jo stor for at vi får til et barn til Selv om veien dit kan være lenger, hardere og tøffere enn man hadde sett for seg på forhånd.

Kos deg masse med babyen din

 

[ing35]

Jeg hadde en MA i uke 8/9 behandlet med cytotec. Har lest så mange steder at det liksom skal være så lett å bli gravid igjen etter MA/SA. Men tydeligvis ikke for meg Jeg har lett blitt gravid 2 ganger før MA'en. Mulig det var flaks, men nå er jeg redd aborten gjør det vanskelig å bli gravid igjen. Nettopp startet på PP5 nå etter aborten, så vet vi ikke har prøvd så lenge. Men har vært en del hormonkluss. Og nå har jeg veldig sen EL og kort lutealfase.

Så vil gjerne høre med dere andre her inne som har klart å bli gravid igjen etter MA Opplevde dere syklusendring etter aborten? Og hvor lang tid tok det før spiren endelig satt igjen?

Jeg ble gravid igjen etter 6 sykluser, men ventet en syklus før vi begynte å prøve igjen så det gikk på femte forsøket. De første fire syklusene var litt lengre enn vanlig (senere eggløsning).

 

[Hirka89]

Jeg ble gravid igjen etter 6 sykluser, men ventet en syklus før vi begynte å prøve igjen så det gikk på femte forsøket. De første fire syklusene var litt lengre enn vanlig (senere eggløsning).

Da høres det ganske likt ut som meg da. Sen eggløsning. Dette blir min PP5 etter aborten, men første syklusen teller vel nesten ikke siden kroppen var heeeelt på bærtur da Men tror du sen eggløsning skyltes aborten? Og rettet det seg?

 

[ing35]

Da høres det ganske likt ut som meg da. Sen eggløsning. Dette blir min PP5 etter aborten, men første syklusen teller vel nesten ikke siden kroppen var heeeelt på bærtur da Men tror du sen eggløsning skyltes aborten? Og rettet det seg?

Jeg tror det, men det er jo litt vanskelig å si. Men den første syklusen var veldig lang, fikk ikke mensen før etter nesten 6 uker. Det rettet seg opp ja. Den femte syklusen hadde jeg eggløsning dag 14 og den siste (da jeg ble gravid) hadde jeg el på dag 12, og det er det som er mest normalt for meg.

 

[Hirka89]

Jeg tror det, men det er jo litt vanskelig å si. Men den første syklusen var veldig lang, fikk ikke mensen før etter nesten 6 uker. Det rettet seg opp ja. Den femte syklusen hadde jeg eggløsning dag 14 og den siste (da jeg ble gravid) hadde jeg el på dag 12, og det er det som er mest normalt for meg.

Ja likt som meg det, første syklus var på 6 uker. Etter det har jeg ligget på 30-33 dager. Med eggløsning så sent som CD 23, 22 og 21, og dermed ganske kort lutealfase. Da jeg ble gravid sist hadde jeg eggløsning rundt CD17, så håper det retter seg her også etter hvert. Kanskje allerede nå da, siden dette syklus 5 for meg Lov å håpe hvert fall! Å kjekt og høre at flere opplevde annerledes sykluser i en periode etter MA, men ble gravide igjen til slutt!

 

[MammaenTilEogW]

Så leit å høre du har mistet!

Jeg hadde en MA i februar 2020 (fant ut ved 10 uker, men tror utviklingen stoppet i uke 8 en gang). Hadde pause i omtrent to mnd, til april 2020. Pp4 i juli satt den! ikke så god kontroll på når EL var, men mensen kom ganske fort tilbake. Nå venter jeg nr 2 og er 8+5. håper den også sitter

Masse lykke til <3