Hvor lang tid brukte dere?

sollise

sollise

Elsker forumet
Hei!

Vi er i prøvefasen, jeg og samboeren min! Da vi prøvde første gangen, blei jeg gravid, men mistet...
Det er jo veldig individuellt hvor lang tid hvert enkelt par bruker på å bli gravide,men
hadde vært litt morsomt å høre hvor lang tid dere førsøkte?[:)]

Ønsker dere alle samtidig lykke til med svangerskapet[:)]
 
Hei Sollise.

Vi brukte ikke mer enn 3 måneder før jeg ble gravid, men mistet vår første vi også dessverre.(dette var i august 04) Etter det gikk det en god stund før vi "greide det" igjen. Ventet helt til april før det ble klaff igjen og denne gangen håper vi det går bra.
Tror det er veldig individuelt fra person til person hvor lang tid det går før man blir gravid igjen etter en SA. Noen blir det allerede måenden etter, mens andre må smøre seg med tålmodighet. Trøsten min var at hadde vi først greid å bli gravide en gang, så greier vi det en gang til[:)]
Håper at det snart vokser en liten spire i magen din og at dere slipper å vente alt for lenge til neste gang[;)]
Masse lykke til fra meg[:)]
 
Tusen takk krb[:)]

Ja, jeg håper det ikke tar så lang tid... En liten baby er
meg etetterlengtet nå....[:)]
Kan jeg spørre deg om du var langt på vei første
gangen? Huff, synes det var utrolig vondt å miste.
Men hadde en del smerter, så trolig var det utenfor livmor...

Lykke til fremover du også[:D]
 
Jeg var 9 uker på vei da vi mistet.[:(] Utrolig vondt må jeg si. Mye gråting ble det og følte at vi ble urettferdig behandlet. Vi som hadde planlagt alt. Men, men nå ser jeg jo at det var en grunn til at det skjedde. Kroppen har jo sin egen måte å ordne opp på.
Jeg valgte å la embryoet (forferdelig navn spør du meg..) komme ut av jeg selv, og tok ikke impt tilbudet om utskrapning. Det var en h..... vondt uke med masse smerter[&o], men i dag er jeg glad for at jeg tok det valget, siden jeg har mest tro på at kroppen ordner opp best selv.
Kan jeg spørre om hvor lenge det er siden du hadde SA?? Regner med at du har hatt en del smerter du også, forbundet med sorg og følelse av urettferdighet[:'(]
 
Jeg mistet i mai... Visste ikke før uti maimåned at jeg var gravid, grunnet at jeg hadde vanlig menustrasjon
hele tiden. Vi skal i gang med prøving igjen nå i august! Men merker at jeg er litt "stressa" nå... Er litt redd for
at vi skal bruke enorm lang tid nå, at det kan skje igjen osv... Ene dagen er jeg kjempe positiv, og andre
dagen er jeg redd og engstelig liksom... Jeg som alltid har vært så rolig og balansert til dette med å bli gravid...

Ja, det er utrolig tøft å miste, men dem sier at det er kroppen selv som ordner til alle sitt beste...
Så det er vel en mening med alt som skjer.

Var det utenfor livmor på deg også? Hvordan smerter hadde du?
Mine satt mest på høyre siden,og fy så vondt det var, før da "fosteret" kom ut av seg selv...
En gelelignende blodklump... Unnskyld beskrivelsen, men det var omtrent sånn.
Etter det så gikk hcg nivået mitt ned, og smertene avtokl itt ettet litt...
 
Med første mann brukte vi 6 mnd, mens andre mann kom på første forsøk[:)]
Så ble ganske overrasket da det gikk så fort andre gang.
 
Vi var så heldige at det var full klaff med en gang jeg sluttet på p-pillen[:D]
 
heisann!!

2 dager etter at prevensjonen var lagt på hylla skjedde det. kom til uke 14 i feb 04, i april igjen var jeg gravid. gikk relativt fort[:D] ikke det at det var planlagt. men veldig velkommen da[;)]
er ikke morro å miste, å for en utrolig sterk smerte. ønsker deg kjempe lykketil.
 
Jeg ble gravid rett etter pilleslutt i januar, men mistet i slutten av februar... Og nå har det endelig klaffet igjen[:D]

Tiden gikk sent hver mdn når testingen nærmet seg, men når jeg tenker over det så gikk det igrunnen ganske raskt til jeg ble gravid igjen!

Lykke til!
 
Slutta på P-plaster i Februar, og fikk bare en vanlig mens før lillePling flytta inn i magen min[:D]
 
Rakk ikke å prøve en gang vi får det var en liten junior på veg [:)] Jeg glemte å ta p-pilla to dager på rad da jeg leste til eksamen, og da var det gjort! Trodde ALDRI det skulle gå så fort fordi gynekologen sa at jeg hadde eggløsning en, kanskje to ganger i året.... Gikk på p-piller for å få opp østrogennivået i kroppen, og det funket tydeligvis! [:)]
Selv om det ikke var planlagt så hadde vi snakka om å få barn før, så vi ut at det var like greit å ta vare på spiren som allerede var påbegynt [:D]
 
Oiiii.. her har de gått fort i svingene folkens!! [;)]

Tok nesten to år før de skjedde noe her, va faktisk på vei til å gi opp, lysta på en liten en begynte å gå mer utover forholde.. merkelig nok, etter at vi begge ha bestemt oss for å ta de litt me ro, å bruke litt tid på oss selv, så vips, plutseli skjedde de... hm.. [8|]

Lykkelig å glade er vi iallefall! Lykke til folkens, ha tålmodighet, de kan ta tid!! [:D]
 
Ja, det du sier der kosepus, har jeg hørt flere som har sagt! Når man først skal ta detlitt med ro, så vips, så skjer det[:)]Man blir vel litt mer avslappet da, for går litt på psyken når man blir veldig veldig opptatt av å tenke på det.

Lykke til alle sammen[:)]
 
Slutta på prevensjon i -99. Ville det skulle skje når det skjer, liksom... Men det gjorde ikke det![&:]
Ble gravid i fjor, men da mista jeg i uke 11.[:(]
Og nå er jeg "i lykkelige omstendigheter" igjen ENDELIG!!![:)]
Har vel prøvd iherdig [;)] fra 2003.
Skal vel ikke klage over at det tok så lang tid å bli gravid, men jeg tror ikke jeg lett blir gravid fo å si det sånn.
 
Hei igjen Sollise
Var ikke utenfor livmoren til meg nei, men smertene var ubeskrivelig alikevel. Smertene mine befant seg nederst i mageregionen og satte seg også i ryggen. Greide nesten hverken å sitte, ligge eller stå. Legen min har fortalt at grunnen til disse smertene var rier og at det på en måte ble en fødsel (selvsagt kan det ikke sammenligneslignes med en fødsel i et fullgått svangerskap). Så på en måte så vet jeg hvordan det kjennes ut å ha rier og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke var en så veldig behagelig opplevelse[&:]
Vet ikke om jeg tør å beskrive det som kom ut etter hvert.... En hvit sekk (fostervannssekken) med noe lyst inni, som ligna litt en en bitteliten baby.[&o] Ikke noe vakkert syn. Huff, jeg får frysninger av bare å tenke på det. Etter dette forsvant de fleste smertene og det ble mye bedre å være til, selv om jeg slet en del en god stund etterpå. Spesielt tungt ble det på termindagen 8. mars i år. Da kom tårene for fullt og jeg ble sykmeldt en stund. Det gjorde utrolig godt å få bruke litt tid kun på meg selv og samboeren min og bare snakke skikkelig ut om det som hadde skjedd (det hadde jeg ikke greid tidligere og bare stengte det inn i meg). Så gikk det en måned og så var jeg gravid på nytt[:)] Jeg tror det er utrolig viktig å ha en sørgprosess og la seg selv få ha det!!!
Mitt råd til deg er å tenke minst mulig på at du skal bli gravid igjen. Ikke la tankene styre deg (selv om det er enklere sagt enn gjort..). Gråt så mye du vil, hvis du har behov for det, og snakk om det dere opplevde. Det hjalp i alle fall oss!
(Ja ja nå fikk du nesten hele historien. Håper du ikke synes det ble for privat. Ble bare litt ivrig etter å fortelle min opplevelse rundt temaet[8|])

Ønsker deg masse lykke til[:)][:)]
 
Hei krb!

Du blei ikke for privar i det hele tatt!Min samboer og jeg
har snakka mye sammen, også med nære venner og
familie[:)] Unner absolutt ingen å miste, er utrolig
vondt...
Prøver å ikke tenke så mye på å bli gravid igjen, men er ikke så lett....Før så var jeg så rolig til
forhold til det, men kjenner med litt mer "stressa" enn tidligere...
Så får håpe det går rakst og bra nå.

Ønsker deg lykke til videre med svangerskapet, klem[:)]
 
Vi var så heldig å klare det på andre forsøk. Fikk mensen en gang før jeg testet positiv. [:)]
 
Hei..

Jeg sluttet på p-pillen i slutten av april. Blie gravid 15. juni ca...Er nå 9+3 uker på vei. Håper så inderlig det går bra med lille nurket.....
 
Vi brukte nesten 1 år på å bli gravid. Og når det endelig skjedde var det den måneden vi bestemte oss for å slappe av en periode, og ikke stresse med det[:D] Og da ble det jamme meg full klaff X 2. Tror det er viktig å ikke stresse, men det er ikke så lett akkurat når du vil ha en baby akkurat nå!!
 
He he, nei, det er ikke så lett når tankene er i veien nei...
Men rart med det, er så mange som sierdet du gjør; at så fort man roer alt ned, så vips, så skjer der[:D]

Lykke til ihvertfall[:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp