Hvor lang tid bruker dere på legging og hvor gammelt er barnet?
- Trådstarter Fenomen
- Opprettet
3 år - vanligvis ca 10-30 minutter etter at vi er ferdig å lese/synge. Sitter inne hos ham, leser bok (iblant 2), synger sang også sovner han. Har samsovet inntil for en uke siden, nå legges han på eget rom, men samme tid på legging. Han har heldigvis alltid vært relativt lett å legge da, ammet i søvn til ham var røflig 2 år, etter det sovnet etter lesing/sang. Vi kan gå ut, men både vi og han fortrekker å bare sitte der da, sitter og ammer lillebroren uansett. Jeg er og mye aleine med de, så må ha det enkelt 
Vi hadde jo sånn før at vi ikke kunne gå ut, og da startet jeg å bevege meg lenger og lenger vekk fra senga, til slutt satt jeg i døråpningen. Når jeg gikk ut, gikk jeg begynnelsen inn igjen med en gang det kom lyd og gikk aldri veldig langt vekk fra døra.
Mange kvelder gikk jeg ut et par ganger, og var resten av leggingen inne på rommet. Også gradvis kunne jeg for eksempel si at jeg må ordne noe på kjøkkenet (rydde inne noe) også komme tilbake. Da gikk jeg inn uten at han måtte rope. De skjønner jo mer enn vi tror nå, så han godtar ofte at jeg skal ned og ordne noe, men at jeg kommer tilbake uoppfordret.
Når det er sagt har vi hatt flere gode uker, hvor vi bare har vært inne på rommet et par ganger etter legging, men nå tar det evigheter, vi er inne mange gmger og han bruker L A N G tid på å sovne
Vi kommer nå til å starte med alarm på morgenen 7, sånn at ting ikke skal skli ut. Sover av og til lenge hvis kvelden før var surrete, og det gjør at lur på dagtid blir forskjøvet, ogås blir det vanskelig å legge til kveld osv. Så videre plan er å ha fast seneste stå opp tid, og fast leggetid. Samt ingen tv etter 17.30 og forsøke rolige aktiviteter etter det.
Kan oppdatere hvordan det går og om vi får noe bedring
Leste i en bok om 2-åring og søvn "dere har antagelig aldri brukt så mye tid legging som nå".... så ja, det stemmer jo her hvertfall.
Mange kvelder gikk jeg ut et par ganger, og var resten av leggingen inne på rommet. Også gradvis kunne jeg for eksempel si at jeg må ordne noe på kjøkkenet (rydde inne noe) også komme tilbake. Da gikk jeg inn uten at han måtte rope. De skjønner jo mer enn vi tror nå, så han godtar ofte at jeg skal ned og ordne noe, men at jeg kommer tilbake uoppfordret.
Når det er sagt har vi hatt flere gode uker, hvor vi bare har vært inne på rommet et par ganger etter legging, men nå tar det evigheter, vi er inne mange gmger og han bruker L A N G tid på å sovne
Vi kommer nå til å starte med alarm på morgenen 7, sånn at ting ikke skal skli ut. Sover av og til lenge hvis kvelden før var surrete, og det gjør at lur på dagtid blir forskjøvet, ogås blir det vanskelig å legge til kveld osv. Så videre plan er å ha fast seneste stå opp tid, og fast leggetid. Samt ingen tv etter 17.30 og forsøke rolige aktiviteter etter det.
Kan oppdatere hvordan det går og om vi får noe bedring
Leste i en bok om 2-åring og søvn "dere har antagelig aldri brukt så mye tid legging som nå"....
så ja, det stemmer jo her hvertfall.
Det er heeelt likt som her. Begynte å tulle for rundt 3 mnd siden, da han fylte 2 år. Har før det bare kunne legge han og gå. Nå bruker vi masse tid og det er bare pappaen som klarer å legge han også. Blir kjempesint og bare tuller når han legges. Husker det samme med storebroren da han fylte 2 år også. Det er en fase og det er umulig å si hvor lenge det kommer til å vare. Gruer meg veldig til han skal bytte ut sprinkelsenga for å si det sånn.
Det første året her var helt håpløst med søvn. Så ble det bedre fra 1-2, men nå er det tull igjen. Går bra når han først sovner da. Jeg er så redd for at han skal klatre over sprinkelsenga en kveld samboer ikke er hjemme
Har tre barn hvorav eldste 3,5 år. Legger de i senga, sier natta, og går ut. De sovner uten problemer i løpet av 15-20 min.
Hvor gamle er de to andre? Det er dette vi har kunnet gjøre frem til nå nylig, men som ikke fungerer lenger
den yngste er snart 3 mnd og mellomste er 2 år
Varierer veldig. Alt fra 15 til 90 minutter er vanlig. Har aldri sovnet av seg selv, så må ligge helt inntil henne til hun ha sovnet. Blir helt hysterisk om jeg går. Må synges og leses for, samt koses med til hun finner roen. En bestemt liten frøken som sier klart i fra om at hun må få klem og kos både før hun sovner og flere ganger i løpet av natta. Sovner i egen seng på eget rom, men kommer alltid løpende inn til oss i løpet av natta. Er 2 år og 4 mnd snart.
Min på 2,5 år har alltid vært vanskelig å legge og sovner aldri av seg selv.. Leggingen tar alt fra 20 minutter til 1,5 timer 
Hun er rett over 2 år. Bruker som regel 1 time på leggetiden. Inkludert lesing og synging. Noen ganger lenger tid. Hun sover 1 times dupp på dagen. Vi må også sitte inne med henne til hun sovner. Ligger som regel ved siden av henne. Snur meg med ryggen til henne etterhvert, da roer hun seg og sovner etterhvert. Savner den tiden vi bare kunne legge henne i senga også la hun seg til å sove med en gang.
Vi får ikke lov til og gå ut i det hele tatt. Hun får panikk bare jeg rører på meg eller reiser meg opp. Hun er veldig tydelig på ”sitte der” (i stolen). Allerede når vi begynner og snakke om at hun skal legge seg sier hun ”sitte der”. Jeg trodde at hun kanskje hadde blitt mørkeredd men hun sier nei når jeg spør om hun skal ha lys og vil bare ha det av om jeg slår det på. Så det er jo tydelig at hun bare trenger nærheten og selskapet, det er bare så umotiverende når hun baare tuller. Hun sovner egentlig mye fortere uten oss, så da blir det litt vanskelig når hverken og gå eller være der er et alternativ. Har også prøvd og gå ut, for så og gå inn igjen så fort hun begynner og gråte, stryke og si at mamma er i stua og at hun må sove osv. Da roer hun seg, men begynner og gråte igjen så fort jeg går ut igjen. Så da er det bedre og bare sitte der inne. Vi roer også ned aktiviteter og stimuli i god tid før legging, forbereder henne på at hun snart skal legge seg osv. Hun vil legge seg, går frivillig inn på badet og inn på rommet og bort til senga. Men så fort hun har lagt seg er hun helt duracellkanin. Vi har også på klokka hver morgen og må veldig ofte vekke henne, for og ha en fast og stabil døgnrytme. Hun kan finne på og sove til 07:30-08:00 om hun får lov, men det har hun alltid gjort uten at det har vært noe problem. Men optimalt bør hun våkne 7, og det må hun når hun skal i barnehagen. Hun sover nesten aldri etter 13:00 heller, og sover som regel bare i overkant av en time. Jeg føler at vi har prøvd alt..
Ja, det gjør det her og
Det er akkurat det samme her nå! Begynte for halvannen uke siden. Plutselig må vi sitte lenge inne på rommet på en bestemt plass, og det blir hyling med en gang vi prøver å gå ut. Vi kan til nød hente vannflaske til henne, men kan ikke bruke for lang tid. Jeg håper det er en periode, og at det snart går over. Det skikkelig på når man ikke får de timene på kvelden syns jeg (selv om vi som oftest er to om det). Vi merker og at når vi sier at vi skal pusse tennene og ta på pysj begynner hun å gjøre alt mulig annet for å drøye tiden. Vi prøvde å legge henne litt senere et par kvelder for å se om det hjalp, men det ble egentlig bare verre for da ble hun overtrøtt i tillegg.
Håper det kommer noen gode tips, har dessverre ikke noen på lur selv.
Etter flere kvelder med mye styr, som ender med at klokka er nærmere 20.30
når han først sovner, som igjen gir en natt med for få timer søvn, prøver jeg litt nytt her nå.
Men jeg har jo vært i den situasjonen at han ikke ville at jeg skulle gå ut, men samtidig bare gira seg opp av at jeg var i rommet (selv om jeg latet som jeg sov). Vi var der at hvis vi bare måtte være 1 time inne på rommet, så var det kjempekort. Det tok nesten alltid 1t og 20 min, eller mer. Han ble litt misfornøyd med at jeg sluttet å ligge ved siden av og heller satt på en stol i samme rom. Da prøvde jeg å møte og akseptere følelsene hans, men samtidig vise at jeg skulle sitte i stolen. Sa vel sånt som "jeg ser at du blir sint når jeg ikke ligger i senga, men nå skal jeg sitte på stolen". Og gikk mange ganger bort for å stryke på han og legge han ned igjen.
Så gradvis kunne jeg sitte i døråpningen og etterhvert gå korte turer ut. Hele prosessen før det var greit at jeg var ute av rommet, tok sikkert 3 mnd.
Men vi er fortsatt maaange ganger innom rommet når han roper, og i det siste har det som sagt begynt å drøye veldig før han sover.
Det kan være de små rett og slett skjønner at de kan bestemme mer, nå som de har fått mer språk. Og det er jo ganske spennende å formidle og vise sine egne meninger også oppleve at det skjer noe nytt når de sier noe. Samtidig så kan det være at de behøver litt mer nærhet nå også. Jeg skulle veldig ønske at vår sovnet fort i armkroken og at nærhet hjalp han raskere inn i søvnen, men etter at vi er ferdig med lesing trenger han mest ro og girer seg opp om vi er for lenge inne på rommet. Han trenger jo likevel at vi kommer innom og stryker litt på hn.
Begynte å skrive dette for en stund siden, men nå har det vært stille så lenge fra rommet at jeg vil si han nok sovna rundt 19.55. Som betyr at det gikk litt under en time fra vi var ferdig med lesing og til han sov
stor forskjell på det og nærere 2 timer 
når han først sovner, som igjen gir en natt med for få timer søvn, prøver jeg litt nytt her nå.- Legge 15 min senere. Vi har tidligere gått på badet rundt 18.25, nå har jeg flytta det til nærmere kvart på. Vi gir likevel grøt ca 18, så da blir det litt tid hvor grøten kan lande i magen.
- Ikke noe tv eller skjerm den siste timen før legging, og lek på gulvet sammen med han etter grøten (ellers velger han gjerne VILL basin i sofaen hvis vi sitter der).
- Lenger lesetid oppe på soverommet. Har før lest en kort bok, i kveld prøvde jeg en med mye mer tekst. Han har ikke hatt tålmodighet til det før, men satt rolig i dag.
- Litt mørkere soverom, virker som han blir mer gira dersom det er en del lys i naborommet.
Men jeg har jo vært i den situasjonen at han ikke ville at jeg skulle gå ut, men samtidig bare gira seg opp av at jeg var i rommet (selv om jeg latet som jeg sov). Vi var der at hvis vi bare måtte være 1 time inne på rommet, så var det kjempekort. Det tok nesten alltid 1t og 20 min, eller mer. Han ble litt misfornøyd med at jeg sluttet å ligge ved siden av og heller satt på en stol i samme rom. Da prøvde jeg å møte og akseptere følelsene hans, men samtidig vise at jeg skulle sitte i stolen. Sa vel sånt som "jeg ser at du blir sint når jeg ikke ligger i senga, men nå skal jeg sitte på stolen". Og gikk mange ganger bort for å stryke på han og legge han ned igjen.
Så gradvis kunne jeg sitte i døråpningen og etterhvert gå korte turer ut. Hele prosessen før det var greit at jeg var ute av rommet, tok sikkert 3 mnd.
Men vi er fortsatt maaange ganger innom rommet når han roper, og i det siste har det som sagt begynt å drøye veldig før han sover.
Det kan være de små rett og slett skjønner at de kan bestemme mer, nå som de har fått mer språk. Og det er jo ganske spennende å formidle og vise sine egne meninger også oppleve at det skjer noe nytt når de sier noe. Samtidig så kan det være at de behøver litt mer nærhet nå også. Jeg skulle veldig ønske at vår sovnet fort i armkroken og at nærhet hjalp han raskere inn i søvnen, men etter at vi er ferdig med lesing trenger han mest ro og girer seg opp om vi er for lenge inne på rommet. Han trenger jo likevel at vi kommer innom og stryker litt på hn.
Begynte å skrive dette for en stund siden, men nå har det vært stille så lenge fra rommet at jeg vil si han nok sovna rundt 19.55. Som betyr at det gikk litt under en time fra vi var ferdig med lesing og til han sov
stor forskjell på det og nærere 2 timer 
Halvannet år, nå tar legging alt fra noen minutter til 10 min. Men det er ikke lenge siden vi var der at vi måtte sitte på rommet, og han brukte evigheter på å sovne. Han kan fortsatt bruke litt tid på å sovne, men vi kan i det minste gå ut.
Håper ikke det kommer et tilbakefall rundt 2 års alderen.
Håper ikke det kommer et tilbakefall rundt 2 års alderen.
Halvannet år, nå tar legging alt fra noen minutter til 10 min. Men det er ikke lenge siden vi var der at vi måtte sitte på rommet, og han brukte evigheter på å sovne. Han kan fortsatt bruke litt tid på å sovne, men vi kan i det minste gå ut.
Håper ikke det kommer et tilbakefall rundt 2 års alderen.
Virker som 1 år og 10-11mnd virkelig er tida for MAKS kråking
Men det kan jo ikke stemme for alle unger heller
10 min er jo vriellig kort, har ikke gått så raskt her siden han var bitteliten baby tror jeg.