Hvor går din grense ang sykemelding?

Tofus

Elsker forumet
Desemberskatter 2016
Lurer på hvor din grense for å ta ut sykemelding går. Jeg har i et par mnd hatt 20% sykemeld og fått mye tilrettelegging på jobb. Samtidig er jobben uansett mye ståing og gåing. Til forrige uke trodde jeg at det skulle gå helt fint å gå ut siste måneden før ferie med mine 20% sm, men denne uka har vært tøff og vurderer å ta ut litt mer % i sm. Gleder meg ikke lenger til å reise på jobb, og gruer meg til fulle dager. Off, og for å gjøre det hele bedre fikk jeg veldig vondt i den ene sia av hofta igår, vil også passe litt på den så jeg ikke halter rundt i hele sommer ;) . Synes det er vanskelig, jeg er jo ikke syk i sengeliggende forstand, alt går på energien min, bruker opp alt jeg har på jobb. Jeg vil jo ta godt vare på lillegutt og meg.

Hvor langt strekker du deg før du tar ut sykemelding?
 
Jeg har inntrykk av at det varierer veldig fra lege til lege. Det høres liksom ut som om man bare kan "ta seg" en sykemelding. Men så enkelt er det vel ikke?
Personlig så nevner ikke jeg sykemelding med mindre legen sier noe.

Men ifølge det du beskriver, høres det jo ut som du kan ha bruk for det!! :)
Masse god bedring :)
 
Lytter kroppen her og tar det den ber om.. Har hatt lyst til å jobbe, men hvert 100% sm av ulike grunner som angst for å miste ell føde for tidlig denne gangen også, noe muligheten er så mye 50/50 for å måtte igjennom fortidligfødsel denne gangen også
 
Hehe. Nei klart det er legen som bestemmer, mulig litt klønete formulert. :) Mer: Hvor langt strekker du deg før du plukker opp tlf og ringer legen din? ;p
 
Jeg bruker 150% av energien min på jobb, og er elendig på å porsjonene den ut- samme hvor vondt jeg har eller ei. Til slutt gikk jeg på en smell for snart tre uker siden. Jeg ville så gjerne jobbe så lenge så mulig, og "holde ut" til ferien min. Det endte med at jeg satt og gråt foran sjefen min fordi jeg var så sliten, hadde vondt og hadde null energi når jeg kom hjem. Dårlig samvittighet for at jobben fikk alt og hjemmet mitt fikk ingenting (mannen måtte lage middag, støvsuge og gå alle turene med hunden). Så mandagen etter ringte jeg legen for å snakke med han. Tanken var å gå ned 20%, men han mente at dersom det skulle ha noen effekt så måtte det bli 50%. Så nå har jeg jobbet 50% i 16 dager og fikk fornyet sykemeldingen min ut juni (i juli har jeg ferie). Jeg har det mye bedre med meg selv nå; jeg har mer energi til alle (men har ikke så mye mindre vondt pga bekkenløsning og sterke kynnere). Jeg jobber nå 5,5 timer mandag, onsdag og fredag- og har hele dager fri å hente meg inn på tirsdager og torsdager, i tillegg har jeg to timer ubunden tid hvor jeg gjør papirarbeid:) det fungerer bra for meg nå, men det var helt klart et slap in my face å bli sykemeldt så tidlig i sv.skapet. "Bare" fordi jeg var sliten.
 
Har ikke mye jeg går på her ihenhold til det sykehuset har bedt meg om, så her ringes det ganske kjapt
 
Eg er så og sei aleine med jenta mi på 2år, sidan mannen har reisejobb...så mi grense går at når eg ikkje klare å ver tilstede 100% for ho/ta meg av ho 100%, at eg er for trøtt f.eks til å kunne leke med ho på ettermiddagen...at eg kjenner at kvardagen er eit slit. Har vert 40% sjukemeldt ei stund no, og jobber halve dager, og det er perfekt for meg/oss.
 
Jeg er VELDIG nøye på at hvis jeg skal sykemelde meg, skal jeg være skikkelig dårlig...! Jeg har ekstremt høy arbeidsmoral, prioriterer jobben høyt, og er supertakknemlig for å i det hele tatt ha en jobb å gå til! Jeg elsker å ha fri, og skulle ønske jeg vant i lotto så jeg slapp å jobbe mer :P men jobbing er alles måte å bidra på i samfunnet :) og man SKAL være syk for å ikke jobbe (enten fysisk eller psykisk)..
jeg har bare 2 fraværsdager på de 5 årene jeg har jobbet! jeg er utrolig lite syk :) heldigvis :) En liten forkjølelse eller litt hodepine, er bare tull å holde seg hjemme for.. (Men skjønner at noen arbeidsplasser, feks sykehus må ha litt regler ifb med smittefare)
men altså.. Jeg merker det er tungt å jobbe nå som jeg er gravid.. jeg er mer sliten etter en arbeidsdag nå enn ellers, men da mener jeg at mannen heller kan trå til litt ekstra i hjemmet, sånn at jeg kan fortsette å jobbe uten å måtte sykemelde meg :)

Det er så umoralsk med kvinner som sykemelder seg bare fordi de er gravide.. det er faktisk realiteten i enkelte tilfeller! Graviditet er IKKE en sykdom.. meeeen! mange blir jo syke av graviditet, feks bekkenløsning, ryggplager, kvalme osv.. Da er det absolutt grunn til å sykemelde seg :) og i noen tilfeller hvor jobbing gjør vondt verre, blir det jo for dumt å presse seg unødvendig hardt :) Jeg ble veldig engasjert her, håper ingen føler seg truffet eller fornærmet :) sykemelding er et fantastisk gode velferdsnorge har råd til! jeg er bare veldig opptatt av at det ikke misbrukes :) :)
 
Og som sagt, mener jeg at psykiske problemer er like gode grunner for å sykemelde seg som fysiske :)
 
Egentlig er grensen min for sykemelding høy, men nå må jeg si at den er veldig veldig lav :) Har vært 50% siden begynnelsen på Mai å kommer ihverfall være det ut Juni pga kvalme, ikke matlust å ikke får i meg så mye mat. Det er ikke sant hva fort jeg blir stresset i disse dager, å desverre går det ut over helsen min.
 
Jeg er nå 80% sykemeldt (vært det noen uker pga bekkenløsning) og vil bli 100% sykemeldt neste uke slik at jeg kan prøve å unngå krykker. Det har kostet meg mye å jobbe, men det er fryktelig tungt å gå hjemme også synes jeg da. Dagene blir lange og jeg liker jobben min veldig godt og føler et stort ansvar, så nesten mer belastende å ikke være der. Men i mitt tilfelle må jeg høre på kroppen, bekkenet mitt holder det rett og slett ikke ut.

Jeg anser meg selv som en person med høy arbeidsmoral, alltid hatt, men synes det også er veldig viktig å kunne lytte til kroppen sin og lese dens signaler. Jeg må kunne fungere etter jobb siden vi har to barn fra før og det krever oppfølging. Så har vel blitt mer og mer slik at jeg og mine nærmeste må gå foran, så får jobben komme i andre rekke når det er behov for det. Vi har kjent på kroppen hvor sårbart livet er og jeg kan ikke fatte at noen setter jobb foran familie!
 
Jeg anser meg selv som en person med høy arbeidsmoral, alltid hatt, men synes det også er veldig viktig å kunne lytte til kroppen sin og lese dens signaler. Jeg må kunne fungere etter jobb siden vi har to barn fra før og det krever oppfølging. Så har vel blitt mer og mer slik at jeg og mine nærmeste må gå foran, så får jobben komme i andre rekke når det er behov for det. Vi har kjent på kroppen hvor sårbart livet er og jeg kan ikke fatte at noen setter jobb foran familie!

Samme her! Jeg elsker jobben min, har mange ansvarsområder som jeg føler jeg svikter nå som jeg ikke er der hele tiden. Men jeg har verdens beste kollegaer som hjelper til og avlaster meg i alle planene. Ellers blir det altfor mye "løping" på jobb (klarer jo ikke å løpe pga bekkenet). Men hvor går grensen for egen helse? Syntes det er så vanskelig å balansere samvittigheten:/
 
Jeg er 75% sykmeldt og jobber oppå. Det fungerer veldig fint for meg, og har jeg en dårlig bekkendag så kan jeg bli hjemme og jobbe den inn senere. Men det å ta den telefonen til sjefen min var tungt, og jeg var utrolig nervøs. Det ble først gjort etter at både fysioterapeut, akupunktør og lege anbefalte det, jeg har alltid jobber hardt og mye, så dette er en ganske annen hverdag for meg.

Men, som akupunktøren min sa, det er snakk om kort tid om du ser det i et arbeidslivsperspektiv, pusher en seg for langt risikerer en å få igjen for det senere. Jeg er sykmeldt, men de fleste dager kan jeg likevel dra på cafe med en venninne eller handle, ihvertfall en stund. Jeg kjenner på det, men tanken på å sitte hjemme fordi "det er det en skal" blir så feil.

Hadde jeg ikke fått tilrettelagt ved arbeidsplassen min hadde jeg måtte vært 100% sykmeldt, så tilrettelegging er gull verd!
 
Jeg bruker 150% av energien min på jobb, og er elendig på å porsjonene den ut- samme hvor vondt jeg har eller ei. Til slutt gikk jeg på en smell for snart tre uker siden. Jeg ville så gjerne jobbe så lenge så mulig, og "holde ut" til ferien min. Det endte med at jeg satt og gråt foran sjefen min fordi jeg var så sliten, hadde vondt og hadde null energi når jeg kom hjem. Dårlig samvittighet for at jobben fikk alt og hjemmet mitt fikk ingenting (mannen måtte lage middag, støvsuge og gå alle turene med hunden). Så mandagen etter ringte jeg legen for å snakke med han. Tanken var å gå ned 20%, men han mente at dersom det skulle ha noen effekt så måtte det bli 50%. Så nå har jeg jobbet 50% i 16 dager og fikk fornyet sykemeldingen min ut juni (i juli har jeg ferie). Jeg har det mye bedre med meg selv nå; jeg har mer energi til alle (men har ikke så mye mindre vondt pga bekkenløsning og sterke kynnere). Jeg jobber nå 5,5 timer mandag, onsdag og fredag- og har hele dager fri å hente meg inn på tirsdager og torsdager, i tillegg har jeg to timer ubunden tid hvor jeg gjør papirarbeid:) det fungerer bra for meg nå, men det var helt klart et slap in my face å bli sykemeldt så tidlig i sv.skapet. "Bare" fordi jeg var sliten.
Så heldig du er! Er også 50%. Jobber ssom pedleder å ska å ha to tima ubunden tid. Men sjefen har gitt beskjed att nei dem får æ ikkje når æ e sm.. æ må bruke de dagan æ e hjemme på papirarbeid å sånn... hmfr!!
 
Jeg er VELDIG nøye på at hvis jeg skal sykemelde meg, skal jeg være skikkelig dårlig...! Jeg har ekstrem høy arbeidsmoral, prioriterer jobben høyt, og er supertakknemlig for å i det hele tatt ha en jobb å gå til! Jeg elsker å ha fri, og skulle ønske jeg vant i lotto så jeg slapp å jobbe mer :p men jobbing er alles måte å bidra på i samfunnet :) og av jobben være syk for å ikke jobbe (enten fysisk eller psykisk)..
jeg har bare 2 fraværsdager på de 5 årene jeg har jobbet! jeg er utrolig lite syk :) heldigvis :) En liten forkjølelse eller litt hodepine, er bare tull å holde seg hjemme for.. (Men skjønner at noen arbeidsplasser, feks sykehus må ha litt regler ifb med smittefare)
men altså.. Jeg merker det er tungt å jobbe nå som jeg er gravid.. jeg er mer sliten etter en arbeidsdag nå enn ellers, men da mener jeg at mannen heller kan trå til litt ekstra i hjemmet, sånn at jeg kan fortsette å jobbe uten å måtte sykemelde meg :)

Det er så umoralsk med kvinner som sykemelder seg bare fordi de er gravide.. det er faktisk realiteten i enkelte tilfeller! Graviditet er IKKE en sykdom.. meeeen! mange blir jo syke av graviditet, feks bekkenløsning, ryggplager, kvalme osv.. Da er det absolutt grunn til å sykemelde seg :) og i noen tilfeller hvor jobbing gjør vondt verre, blir det jo for dumt å presse seg unødvendig hardt :) Jeg ble veldig engasjert her, håper ingen føler seg truffet eller fornærmet :) sykemelding er et fantastisk gode velferdsnorge har råd til! jeg er bare veldig opptatt av at det ikke misbrukes :) :)

Jeg er igrunn helt enig med deg. Utrolig lite sykdom på meg også i alle år jeg har jobba. Jeg hadde 0 intensjon om å sykemelde meg de første 20% heller før jeg satt i et møte med sjefen og jordmor (kjekt opplegg for å holde gravide i jobb) og jeg kjente på hvor sliten jeg faktisk var, man skyver det jo litt til siden i hverdagen. Endte opp med at jeg satt å strigaula, var rimelig pinlig, men da var det vaktisk sjefen som ga meg beskjed om at en liten sykemeld var en god ide for å holde meg i jobb løpet ut. Jeg begynte å kjenne på det samme igjen forrige uke, derfor jeg vil gå litt opp i % sm. Men merker at dette med sm er litt sårt tema for meg, er liksom litt følelsen av nederlag. Men just denne tiden av livet mitt har jeg insett at lille i magen og jeg har den absolutte førsteprioritet.

Takk for mange bra svar alle sammen :)
 
Jeg er igrunn helt enig med deg. Utrolig lite sykdom på meg også i alle år jeg har jobba. Jeg hadde 0 intensjon om å sykemelde meg de første 20% heller før jeg satt i et møte med sjefen og jordmor (kjekt opplegg for å holde gravide i jobb) og jeg kjente på hvor sliten jeg faktisk var, man skyver det jo litt til siden i hverdagen. Endte opp med at jeg satt å strigaula, var rimelig pinlig, men da var det vaktisk sjefen som ga meg beskjed om at en liten sykemeld var en god ide for å holde meg i jobb løpet ut. Jeg begynte å kjenne på det samme igjen forrige uke, derfor jeg vil gå litt opp i % sm. Men merker at dette med sm er litt sårt tema for meg, er liksom litt følelsen av nederlag. Men just denne tiden av livet mitt har jeg insett at lille i magen og jeg har den absolutte førsteprioritet.

Takk for mange bra svar alle sammen :)

Godt det ikke bare er jeg som kan 'strigaule' foran sjefen min :) Jeg er og har vært sjelden syk- en liten forkjølelse fra tid til annen, men det har aldri holdt meg hjemme (før jeg fikk bihulebetennelse i fjor, da holdt jeg meg hjemme i tre dager med sykemelding). Jeg har vært sykemeldt noen ganger, men det er pga musklene og skjelettet ikke klarer å holde tritt med jobben ;) Også var jeg sykemeldt før jul da jeg hadde en kikhullsoperasjon.

Så heldig du er! Er også 50%. Jobber ssom pedleder å ska å ha to tima ubunden tid. Men sjefen har gitt beskjed att nei dem får æ ikkje når æ e sm.. æ må bruke de dagan æ e hjemme på papirarbeid å sånn... hmfr!!

Det høres da veldig rart ut? Jeg jobber også som pedleder og har i tillegg hovedansvar for at de fire småbarnsavdelingene samarbeider ift vakter osv. Nå vet ikke jeg hvordan det er lagt opp hos dere ift ubunden tid, men vi har litt kortere dag hver dag, slik at det blir fire timer til sammen. Den ubundne tiden er altså planlagt på forhånd når vi skriver vaktlistene- men jeg gjør jo papirarbeidet (åh det er så mye mer enn bare papirer!) Da jeg ble 50 % sykemeldt delte jeg 37,5 timer på 2, og trakk så fra to timer ubunden tid. Jeg har jo en førskolelærer 2 som også har 4 timer ubunden tid. Dermed stod jeg igjen med 16,75 (mener jeg og huske). Jeg ønsket selv å ha "fri" to dager i uken (for det er lettere å skaffe vikarer for en hel dag, enn en halv dag), og jobber litt over 5,5 timer de andre tre dagene. Om jeg vil bruke de to timene etter jobb, søndag kveld eller på en av 'fridagene' er opp til meg.
 
Samme her! Jeg elsker jobben min, har mange ansvarsområder som jeg føler jeg svikter nå som jeg ikke er der hele tiden. Men jeg har verdens beste kollegaer som hjelper til og avlaster meg i alle planene. Ellers blir det altfor mye "løping" på jobb (klarer jo ikke å løpe pga bekkenet). Men hvor går grensen for egen helse? Syntes det er så vanskelig å balansere samvittigheten:/


Er det ikke alltid litt slik med oss jenter da, samvittigheten vår er jo bare helt utrolig. Jeg har mye dårlig samvittighet for mye rart og det må jeg virkelig jobbe med. For min erfaring er at dårlig samvittighet ofte er ubegrunnet, men den er jaggu ikke enkel å bli kvitt. Men hvis man må være sykemeldt i svangerskapet pga helsen sin så har jeg kommet frem til at det er en kort periode av livet, det må jeg bare lære meg å leve med og høre på fornuft, leger, fysio og jordmødre. Jeg har et langt arbeidsliv foran meg og tenker at jeg nok skal få tatt igjen for den tiden jeg er borte, tihi!
 
Er det ikke alltid litt slik med oss jenter da, samvittigheten vår er jo bare helt utrolig. Jeg har mye dårlig samvittighet for mye rart og det må jeg virkelig jobbe med. For min erfaring er at dårlig samvittighet ofte er ubegrunnet, men den er jaggu ikke enkel å bli kvitt. Men hvis man må være sykemeldt i svangerskapet pga helsen sin så har jeg kommet frem til at det er en kort periode av livet, det må jeg bare lære meg å leve med og høre på fornuft, leger, fysio og jordmødre. Jeg har et langt arbeidsliv foran meg og tenker at jeg nok skal få tatt igjen for den tiden jeg er borte, tihi!

Det høres veldig fornuftig ut!
På medarbeidersamtalen med sjefen min i mars, var den eneste negative tilbakemeldingen jeg fikk at jeg måtte tenke litt mer på meg selv og ikke alle andre hele tiden. Jeg er en såkalt "pleaser" og vil at alle skal ha det bra til enhver tid- men glemmer meg selv litt innimellom ;) Selv nå når jeg er sykemeldt ønsker jeg å legge til rette for at de på jobb har det bra...

Men det er vel en del av "flink pike"- syndromet ;)
 
Godt det ikke bare er jeg som kan 'strigaule' foran sjefen min :) Jeg er og har vært sjelden syk- en liten forkjølelse fra tid til annen, men det har aldri holdt meg hjemme (før jeg fikk bihulebetennelse i fjor, da holdt jeg meg hjemme i tre dager med sykemelding). Jeg har vært sykemeldt noen ganger, men det er pga musklene og skjelettet ikke klarer å holde tritt med jobben ;) Også var jeg sykemeldt før jul da jeg hadde en kikhullsoperasjon.



Det høres da veldig rart ut? Jeg jobber også som pedleder og har i tillegg hovedansvar for at de fire småbarnsavdelingene samarbeider ift vakter osv. Nå vet ikke jeg hvordan det er lagt opp hos dere ift ubunden tid, men vi har litt kortere dag hver dag, slik at det blir fire timer til sammen. Den ubundne tiden er altså planlagt på forhånd når vi skriver vaktlistene- men jeg gjør jo papirarbeidet (åh det er så mye mer enn bare papirer!) Da jeg ble 50 % sykemeldt delte jeg 37,5 timer på 2, og trakk så fra to timer ubunden tid. Jeg har jo en førskolelærer 2 somgang iså har 4 timer ubunden tid. Dermed stod jeg igjen med 16,75 (mener jeg og huske). Jeg ønsket selv å ha "fri" to dager i uken (for det er lettere å skaffe vikarer for en hel dag, enn en halv dag), og jobber litt over 5,5 timer de andre tre dagene. Om jeg vil bruke de to timene etter jobb, søndag kveld eller på en av 'fridagene' er opp til meg.
Ja æ trur jo det d riktig. Æ meine jl æ ska ha de to tima i uka! Har brukt å settd opp uke for uke ka som passe best.. som regel en time fire gang i uka. No ska jo egentlig ubunden tia være bundet t jobb. Men vi har ingen kontorplass! Så får enda bruke det t å komme dl gå seinere. E en liten bhg m to pedledere og dn førskollærer. De andre tl har vAlgt å værd hjemme en hel dag hver 14dag... æ gjør jo papirarbeid æ alt det andre på kveldstid!
 
Back
Topp