FruMille
Glad i forumet
Jeg aner ikke hvor mye jeg har gått opp hittil da badevekten vår er ødelagt. Men jeg kjenner jo på kroppen at vekten har gått opp iallfall, runder 11 uker i morgen. Jeg må også spise ofte for å holde kvalmen i sjakk, så da blir det naturlig at vekten øker også.Noen som har tid til å hjelpe meg litt... (vet ikke om det er her jeg skal poste dette): Jeg har gått opp 10 kilo og er bare i uke 13. Har vært mye kvalm og det eneste som har hjulpet har vært å spise hver andre time. Jeg sluttet brått med medisiner for ADHD da jeg fant ut at jeg var gravid, og det har muligens også påvirket vekta en del. Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser i mange år i ungdomstida, og må passe meg for å ikke begynne å fokusere for mye på mat igjen. Men det er så frustrerende fordi det kjennes ut som at kroppen suger til seg alt av næring, og at jeg bare etser ut. Nå går jeg rundt og tenker på vekta mi hele dagen. Da jeg var gravid med førstemann (for 10 år siden), hadde jeg ikke noe problem med at jeg gikk opp i vekt. Jeg nøt tiden og stresset lite med det. Gikk også fort ned igjen etter fødselen, så jeg vet jo innerst inne at dette er midlertidig. Jeg er normalvektig, i nedre skala, med en bmi som varierer mellom 18 og 20, så det kan kanskje hende at kroppen prøver å suge til seg næring i frykt for at den havner i en «sulteperiode» igjen? Er det noen andre som har gått så mye opp i vekt under første trimester? Kommer jeg til å fortsette å bare gå opp? Jeg har ikke sjans til å begrense matinntaket veldig (spiser sunt og normal norsk kost), magen romler etter to timer og kvalmen kommer snikende, blir også svimmel og uvel - typisk blodsukkerfall. Noen tips?
Jeg har en forhistorie med spiseforstyrrelser jeg også så både familie og jordmor lurte på hvordan vektoppgangen i svangerskapene mine (har to tilbakelagt meg) ville påvirke meg. Men på tross av at jeg la på meg 25 kg begge gangene, så var det noe oppe i hodet mitt som sa meg at slik er det bare nå. Jeg er gravid og det er bebisen jeg må tenke på. Men det er jo klart, man merker jo godt etter svangerskapet at man gjerne skulle hatt kroppen sin tilbake igjen med en gang. Slik var det ikke for meg, det tok halvannet år før jeg var nede i startvekten min igjen. Og ikke var den like spenstig igjen. Men jeg har klart å bære fram to uendelige flotte barn med denne kroppen og det gjør meg stolt av meg selv og kroppen min
Hvis du har en allright jordmor eller lege, så bruk henne for det det er verdt og prat med henne om dine tenker. Det hjalp meg i de to foregående svangerskapene mine