Hvis et familiemedlem sliter

Cosacita

Forumet er livet
Augustbarna 2021
Av nysgjerrighet. Hvis et voksent familiemedlem sliter med rus, hvem i familien har størst ansvar for denne personen syns du? Altså med støtte og hjelp til å få den hjelpen personen behøver? Er det barna (de over 18)? Ektefellen? Foreldrene?
 
Enslig uten barn - Foreldrene
Gift/samboer med eller uten barn - samboer/ektefelle
Enslig med voksne barn - Barna evt foreldrene om de ikke er for gamle.

Tenker jeg...
 
Først og fremst tenker jeg er det personen med rus problemene som har størst ansvar!
 
Joda, men en klarer det ikke alene.

Tenker at det da er naturlig at foreldre/ektefelle kontakter hjelpeapparatet fremfor barna (selv om de er over 18 år). Så ligger ansvaret hos hjelpeapparatet. Høres sikkert streng ut, men når det gjelder rus er det desverre altfor mange eksempler på familiemedlemmer som har brent seg helt ut på å hjelpe uten å lykkes hvis personen selv ikke ønsker hjelp. Hvor de er mye større støtte som ektefelle/forekdre enn som «ansvarlig hjelper»
 
Enslig uten barn - Foreldrene
Gift/samboer med eller uten barn - samboer/ektefelle
Enslig med voksne barn - Barna evt foreldrene om de ikke er for gamle.

Tenker jeg...
Enig i dette, samtidig er det ikke mye å gjøre om personen ikke er klar for hjelp.
Vi er i den situasjonen med et familiemedlem, den personen vil ikke ha hjelp. H*n mener at h*n ikke har et problem og vil ikke snakke om det, ønsker heller ikke hjelp eller støtte. Vi må bare ha litt avstand av hensyn til vår egen familie. Men vi er der om vi blir ønsket, nå er vi ikke ønsket da vi tok opp problemet.
 
Ektefelle, foreldre eller søsken til vedkommende. Jeg synes ikke barn (uansett alder) bør få et sånt "ansvar".
Det gjorde jeg nemlig, og det er noe jeg skulle ønske jeg slapp. Ble helt utslitt og begynte å slite selv. Skulle virkelig ønske noen som var mer voksen hadde hjulpet meg.
Det endte dessverre dårlig med vedkommende, noe jeg og samvittigheten min kjenner på så og si daglig.
 
Jeg tenker helt klart ektefelle i dette tilfelle. Regner med de bor sammen og ektefelle ser situasjonen på en daglig basis. Den som sliter med rus vil gjerne ikke ha hjelp (ser ikke problemet selv), og oppsøker ikke hjelp selv. Det er fryktelig skambelagt å slite med rus, og selv om man får støtte og hjelp, så blir det ikke tatt godt imot. Men for all del. Man må ikke slutte å prøve å hjelpe, for alternativet kan bli verre. Snakker dessverre av egne erfaringer. Klarte heldigvis å få det bedre på egenhånd før det gikk galt :)
 
Ektefelle, foreldre eller søsken til vedkommende. Jeg synes ikke barn (uansett alder) bør få et sånt "ansvar".
Det gjorde jeg nemlig, og det er noe jeg skulle ønske jeg slapp. Ble helt utslitt og begynte å slite selv. Skulle virkelig ønske noen som var mer voksen hadde hjulpet meg.
Det endte dessverre dårlig med vedkommende, noe jeg og samvittigheten min kjenner på så og si daglig.

Godt å høre deg si det for jeg syns heller ikke det er barnas ansvar. Ser at de fleste tenker som meg.
Leit å høre at det endte slik :/ Syns det uansett var tøft av deg å påta deg det ansvaret.
 
Back
Topp