Stor forskjell på hvordan jeg ville sagt det til en på to og en på tre. Treåringer forstår myyyye mer enn man skulle tro. Det kommer også an på hvordan man vanligvis snakker med dem. Vi har alltid snakket til vår treåring med et relativt voksent språk.
Hun hadde bare sett dumt på meg om jeg hadde sagt «mamma er litt syk, men det er greit. Noen ganger må man være litt syk før man blir bedre. Legen har sagt det går bra. Jeg må bare hvile meg litt.»
Jeg er ikke kvalm eller har andre symptomer hun legger merke til, men jeg ville innledet med noe vi har snakket om før, og så vinklet det inn mot det nye.
«Husker du da (en vi kjenner) var så kvalm fordi balansekrystallene i øret hennes tullet så hun trodde verden snurret rundt selv om den ikke gjorde det? Det var jo ikke noe som var galt. Det var bare kroppen hennes som trodde det. Akkurat nå tuller kroppen min litt med meg. Noen ganger tror kroppen min at jeg har spist noe ekkelt, selv om jeg ikke har gjort det. Husker du vi har snakket om at man ikke skal spise gammel mat fordi den kan ha blitt dårlig? Hvis man gjør det så sier magen «æsj, det var ekkelt, det vil jeg ikke ha», og så kaster man opp. Nå tror kroppen min at jeg har spist dårlig mat, selv om jeg ikke har gjort det. Det er ikke farlig, bare ubehagelig, og det kommer til å gå over. Jeg vet bare ikke når.
