Hvem vet at dere er gravide?

[LoffIMagen]

Her er det bare mannen, en kollega og en venninne som vet. De vet fordi de spurte og jeg ikke klarte å lyve. Har ikke sagt det til bestevenninnen min siden jeg føler noe er litt rart i mellom oss nå. Kan bare være at jeg er litt skuffet over at hun ikke har brydd seg med å spørre hvordan det går med meg etter flere kjemiske. Forstår at det kan være at man ikke tør, men likevel føles det som et lite svik. Jeg er veldig usikker på om jeg har lyst til å si det før uke 12 eller ikke. Føles litt ensomt nå og er redd for at hun skal bli fornærmet over å få vite det så sent. Kan det ødelegge forholdet vårt helt? Hun har lite tid for tiden og vil ikke si det på melding heller. Jeg trenger litt råd her tror jeg

 

[RosaGull]

Her vet min familie og svigerfamilien, en bestevenninne og sjefen. Måtte fortelle sjefen slik at jeg tar det med mere ro (er helsepersonell) siden jeg har mistet 2 ganger før. Våre familier vet for de er de nære og ene venninna siden jeg stoler på henne og trenger råd iblant..
Får skikkelig dårlig samvittighet når andre venninner spør hvorfor ser jeg så sliten ut.. osv..men tørr ikke fortelle andre før jeg har passer uke 13-14 .. får se

Du kan si du ville fortelle henne face to face og at det «ikke» var meningen å skjule dersom du i etterkant finner ut at hun blir fornærmet?

Jeg forstår veldig godt den følelsen du har. Det er lite hyggelig å si dette til en bestevenninne over tlf eller melding og særlig når du har følt deg litt sviktet..
Skal du på TUL? Da kan du fortelle etter det da

 

[Blåbær20]

Her vet kjæresten det. Andre får vite det når det blir behov for det, eller at det blir avslørt på andre måter. Akkurat nå er det godt at det er bare vi. Mistet sist gang så vi går nok litt " på vent". Se hva som skjer og så videre..

 

[NebbdyretPerry]

Huff, det høres vanskelig ut med hun venninnen. Prøving og babyer ser ut til å kunne sette vennskap i ubalanse Kanskje hun synes det er vanskelig? At hun ikke helt vet hva hun skal si, så hun lar heller være?

Alt etter hvordan dere har det med åpenhet sånn ellers, så kunne det kanskje være noe å snakke sammen om hvordan dere har det? For hvis du føler noe skurrer, så gjør det gjerne det. Altså at du går og tenker på det og grubler, og så blir det litt selvoppfyllende. Og jo mer usikker du blir, jo mer avstand tar du, og kanskje går det andre veien og.
Jeg har nettopp måttet ta et valg selv om jeg ville snakke ut om følelsene mine til ei venninne, og risikerte at hun syntes jeg var klin hakke gal, eller om jeg ville la den rare, ekle følelsen vokse og gradvis fase henne ut av livet mitt for å slippe å konfronterte henne med det som plaget meg. Det var utrolig ubehagelig å stå i der og da, men jeg klarte det, og alt ble bedre etterpå.

Over til overskriften - jeg og mannen har en enighet om at vi kan si det til hvem vi vil, så lenge vi er forberedt på å også måtte ta praten med de hvis vi mister. Han vil ikke ta den praten, så han har ikke sagt det til noen. Jeg synes det virker mindre ubehagelig enn å måtte lyve og snike, så jeg har fortalt det til venner og kolleger som vet at vi prøver, de som har spurt direkte, pluss de som det har vært beleilig å si det til for å hjelpe meg å skjule det for resten. Er nå oppe i 12 stykk

 

[Rose4]

Her er det bare min samboer som vet. Tenker å vente til etter første tul før vi sier det til de aller nærmeste og deretter til etter oul til alle andre

 

[LoffIMagen]

Huff, det høres vanskelig ut med hun venninnen. Prøving og babyer ser ut til å kunne sette vennskap i ubalanse Kanskje hun synes det er vanskelig? At hun ikke helt vet hva hun skal si, så hun lar heller være?

Alt etter hvordan dere har det med åpenhet sånn ellers, så kunne det kanskje være noe å snakke sammen om hvordan dere har det? For hvis du føler noe skurrer, så gjør det gjerne det. Altså at du går og tenker på det og grubler, og så blir det litt selvoppfyllende. Og jo mer usikker du blir, jo mer avstand tar du, og kanskje går det andre veien og.
Jeg har nettopp måttet ta et valg selv om jeg ville snakke ut om følelsene mine til ei venninne, og risikerte at hun syntes jeg var klin hakke gal, eller om jeg ville la den rare, ekle følelsen vokse og gradvis fase henne ut av livet mitt for å slippe å konfronterte henne med det som plaget meg. Det var utrolig ubehagelig å stå i der og da, men jeg klarte det, og alt ble bedre etterpå.

Over til overskriften - jeg og mannen har en enighet om at vi kan si det til hvem vi vil, så lenge vi er forberedt på å også måtte ta praten med de hvis vi mister. Han vil ikke ta den praten, så han har ikke sagt det til noen. Jeg synes det virker mindre ubehagelig enn å måtte lyve og snike, så jeg har fortalt det til venner og kolleger som vet at vi prøver, de som har spurt direkte, pluss de som det har vært beleilig å si det til for å hjelpe meg å skjule det for resten. Er nå oppe i 12 stykk

Du har nok et veldig godt poeng der. Det eneste er at hun vanligvis ikke takler konflikter så bra. Hun har en tendens til å bli sur og trekke seg helt unna. Dette har hun gjort med nær familie før også. Nå er hun i tillegg høygravid. Så hvordan bør jeg i så fall gå frem da?

 

[Leche]

Jeg har fortalt det til foreldrene mine, sjefen og de tre nærmeste venninnene mine. Resten venter vi med å fortelle det til, til tidligst etter ul i uke 13. Tiden går så sakte!

 

[Mjoslo]

Vi har fortalt det til to nære vennepar, men ingen andre Tenker å fortelle det til familien etter TU, og resten etter uke 12!

 

[MissC]

Vi har sagt det til foreldrene våre, søstera mi, et par venner , sjefen og noen kollegaer på hver vår side.

 

[MSG93]

Her er det kun samboer og ei venninne /kollega som vet det. Resten får vite etter UL rundt uke 12

 

[Iceicebaby]

Du har nok et veldig godt poeng der. Det eneste er at hun vanligvis ikke takler konflikter så bra. Hun har en tendens til å bli sur og trekke seg helt unna. Dette har hun gjort med nær familie før også. Nå er hun i tillegg høygravid. Så hvordan bør jeg i så fall gå frem da?

Jeg tenker at graviditet er en privat-/intimsak og ingen rundt deg (venner, familie og kollegaer) har "rett" på å få vite det innen den og den tiden. Hvis du ikke er klar for å fortelle din venninne om dette, så skal du ikke det. Og om hun blir sur for det, så er det hennes problem og ikke ditt. Du har mistet før og ditt behov for å holde det privat trumfer "bestevenninnekortet". Jeg tror du skal ta det fullstendig med ro og ikke ha dårlig samvittighet, for du har ikke gjort noe galt. Din baby- dine regler

 

[Plipp-Plopp]

Her er det bare mannen, en kollega og en venninne som vet. De vet fordi de spurte og jeg ikke klarte å lyve. Har ikke sagt det til bestevenninnen min siden jeg føler noe er litt rart i mellom oss nå. Kan bare være at jeg er litt skuffet over at hun ikke har brydd seg med å spørre hvordan det går med meg etter flere kjemiske. Forstår at det kan være at man ikke tør, men likevel føles det som et lite svik. Jeg er veldig usikker på om jeg har lyst til å si det før uke 12 eller ikke. Føles litt ensomt nå og er redd for at hun skal bli fornærmet over å få vite det så sent. Kan det ødelegge forholdet vårt helt? Hun har lite tid for tiden og vil ikke si det på melding heller. Jeg trenger litt råd her tror jeg

Jeg tenker at det kan hende hun er redd for å rippe opp i vanskelig tema hos deg? Jeg ser at du skriver lenger ned at hun er høygravid. Kanskje hun er redd for at du skal bli lei deg hvis hun snakker om graviditet og baby med deg. Jeg vet jo ikke hvordan dere har snakket om temaet tidligere, om hun har vibber på at det er et tema som er åpent, eller litt sårt å ta opp?

 

[NebbdyretPerry]

Du har nok et veldig godt poeng der. Det eneste er at hun vanligvis ikke takler konflikter så bra. Hun har en tendens til å bli sur og trekke seg helt unna. Dette har hun gjort med nær familie før også. Nå er hun i tillegg høygravid. Så hvordan bør jeg i så fall gå frem da?

Da vet jeg ikke. Jeg er ganske direkte av meg, så vennene mine er naturlig nok de som tåler å høre det rett fra levra. De andre har jeg nok skremt bort for lenge siden

Men synes du får gode svar over her. Det er opp til deg hvem du vil dele det med, så det må være helt innafor å ikke si noe. De man sier det til først er jo gjerne de man vet kommer til å være støttende hvis det skulle skje noe.

Men det er nok et godt poeng at hun kvir seg eller kjenner på at det er et sårt tema, og kanskje spesielt hvis hun er høygravid. Kjenner igjen problemstillingen fra flere jeg har snakket med.

Venninnen min som jeg hadde mest lyst til å dele nyheten min med var også den det var tyngst å si det til. For de har også prøvd en stund, og vi var "de eneste igjen". Så fikk vi det til, mens de nesten samtidig ble henvist til ivf. Selv om hun tok det fint og var glad på våre vegne, så vet jeg at det gjorde vondt, og det hadde jeg ikke lyst å utsette henne for. Kanskje venninnen din prøver å skjerme deg?

 

[LoffIMagen]

Jeg tenker at det kan hende hun er redd for å rippe opp i vanskelig tema hos deg? Jeg ser at du skriver lenger ned at hun er høygravid. Kanskje hun er redd for at du skal bli lei deg hvis hun snakker om graviditet og baby med deg. Jeg vet jo ikke hvordan dere har snakket om temaet tidligere, om hun har vibber på at det er et tema som er åpent, eller litt sårt å ta opp?

 

[LoffIMagen]

Da vet jeg ikke. Jeg er ganske direkte av meg, så vennene mine er naturlig nok de som tåler å høre det rett fra levra. De andre har jeg nok skremt bort for lenge siden

Men synes du får gode svar over her. Det er opp til deg hvem du vil dele det med, så det må være helt innafor å ikke si noe. De man sier det til først er jo gjerne de man vet kommer til å være støttende hvis det skulle skje noe.

Men det er nok et godt poeng at hun kvir seg eller kjenner på at det er et sårt tema, og kanskje spesielt hvis hun er høygravid. Kjenner igjen problemstillingen fra flere jeg har snakket med.

Venninnen min som jeg hadde mest lyst til å dele nyheten min med var også den det var tyngst å si det til. For de har også prøvd en stund, og vi var "de eneste igjen". Så fikk vi det til, mens de nesten samtidig ble henvist til ivf. Selv om hun tok det fint og var glad på våre vegne, så vet jeg at det gjorde vondt, og det hadde jeg ikke lyst å utsette henne for. Kanskje venninnen din prøver å skjerme deg?

Jeg vet for å være ærlig ikke helt. Har begynt å legge mer og mer merke til at hun snakker ekstremt mye om seg selv og sjeldent spør noen andre tilbake. Kanskje hun bare ikke tenker på andre? I så fall er det også veldig skuffende da jeg i september trodde jeg var gravid med uhell og håpte så inderlig at det ikke var sant med mindre hun var gravid fordi det ville vært «dårlig gjort» overfor henne.

 

[Snuppeguri]

Her er der bare mannen og 1 venninne som vet. Og sånn blir det til minst uke 13

 

[Gressløken]

Sambo, noen nære venninner og sjefen ( pga tilrettelegging på jobb).

 

[Hmm98]

Samboer og familien hans og min familie

 

[Plipp-Plopp]

Jeg vet for å være ærlig ikke helt. Har begynt å legge mer og mer merke til at hun snakker ekstremt mye om seg selv og sjeldent spør noen andre tilbake. Kanskje hun bare ikke tenker på andre? I så fall er det også veldig skuffende da jeg i september trodde jeg var gravid med uhell og håpte så inderlig at det ikke var sant med mindre hun var gravid fordi det ville vært «dårlig gjort» overfor henne.

Hvis dette er et et aspekt som er viktig ved vennskapet deres, og der hun ikke møter dine forventninger når du tenker at hun burde vite/forstå hva du trenger, så må du jo vurdere om hun fortsatt skal være i din innerste krets. Vennskap endrer seg over tid, det er bare sånn det er. Jeg synes i alle fall ikke du skal fortelle noe fordi du føler deg pliktig, hvis du egentlig ikke har lyst.

 

[Fru.86]

Her et det foreløpig bare jeg og mannen som vet.