Sonja Borge
Gift med forumet
På barne- og ungdomsskolen:
Skolelyset som trakk seg litt unna og ikke hadde noen faste venner. Det var mange folk i klassen som jeg snakket med eller gjorde ting sammen med i friminuttene, men venner vil jeg ikke kalle dem. Jeg var den eneste som dreiv med idrett og var sporty og den eneste som elsket fagene på skolen, så jeg skilte meg litt ut. Men jeg følte meg ikke mobbet. Det var like mye jeg som valgte å ikke være sammen med dem. Jeg hadde sjanser til å få venner som jeg ikke tok. Så jeg var vel litt sær.
På videregående:
Her traff jeg mange med samme interesse med meg, så her koste jeg meg og fikk venner som jeg har den dag i dag. Jeg var vel en i flokken. Ikke noen leder og ikke noe mobbeoffer. Bare ei vanlig jente som ble akseptert for den jeg var.
Skolelyset som trakk seg litt unna og ikke hadde noen faste venner. Det var mange folk i klassen som jeg snakket med eller gjorde ting sammen med i friminuttene, men venner vil jeg ikke kalle dem. Jeg var den eneste som dreiv med idrett og var sporty og den eneste som elsket fagene på skolen, så jeg skilte meg litt ut. Men jeg følte meg ikke mobbet. Det var like mye jeg som valgte å ikke være sammen med dem. Jeg hadde sjanser til å få venner som jeg ikke tok. Så jeg var vel litt sær.
På videregående:
Her traff jeg mange med samme interesse med meg, så her koste jeg meg og fikk venner som jeg har den dag i dag. Jeg var vel en i flokken. Ikke noen leder og ikke noe mobbeoffer. Bare ei vanlig jente som ble akseptert for den jeg var.