Hvem var du?

MalinDalin

MalinDalin

Forumet er livet
Ja, det sitter jeg å lurer på på lørdagskvelden. Hvem var du på skolen? Både ung og vgs. Har du forandret deg mye eller har du fortsatt samme rollen i vennegjengen?
 
Jeg var den stille, høye og feite, brillebruker utenlandske jenta i klassen.
Gikk greit med de fleste jentene i klassen.
Har en god venninne som jeg har kontakt med. Resten av dem har jeg på face, men ellers ingen kontakt.
 
Smartassen..
 
På barneskolen var jeg en av de "kule", som ikke alltid var like snill mot alle. Jeg var den som ikke tenkte på noe annet enn gutter, og var forelska i minst 3-4 av gangen.

Guttegalskapen fortsatte på ungdomsskolen. En gang lå jeg i grøfta ved huset til han jeg var forelska i, i flere timer emoticon
Jeg hang med en jentegjeng som var 2 år eldre, så begynte veldig tidlig med festing bla.

Siden jeg var såpass frampå på ungdomsskolen, visste de fleste hvem jeg var. Gikk igjennom mye vondt etter et år på videregående, og ble veldig innesluttet, oppholdt meg kun i klasserommet osv.
Gadd ikke være en engasjert russ, da jeg fikk kvota mi med festing på ungdomsskolen.

Fra å være den som bare ville være ute med venner, har jeg blitt hun som trives aller best hjemme i sitt eget selskap og med familien emoticon


 
Jeg var mobbeofferet på barneskolen, ble kulere på ungdomsskolen og var i den suverent kuleste gjengen på vgs. Har lite kontakt med mine gamle venner nå. Min beste venninne fra ungdomsskolen har jeg enda, og hun er super:)
 
Både var og er vel enda den stille og rolige som holder seg i bakgrunnen!
 
Den sjenerte, mobbeofferet..
Var veldig skoleflink.

På ny ungdomsskole fikk jeg dritt slengt etter meg titt og ofte, men hadde nå mange gode venner som backet opp...

På videregående var det kun meg og venninna mi som hang sammen, hele tiden, og vi ble ofte sett på som litt "rare" ...

Har kontakt med veeldig få fra mine 13 år på skole, dessverre...
 
Mobbeofferet.
Den alle kunne tråkke på, baksnakke og fryse ut.

Jeg har brukte mange år på å finne igjen selvtilliten, så nei jeg er ikke den samme personen lenger
 

På ungdomsskolen var jeg den sære, feite lille nerden som spilte i skolekorpset og hang på mottaket. Hadde få, men gode venner. Ble litt ertet, men ikke noe voldsomt egentlig. Tok ganske godt igjen også.

På videregående så var jeg vel så og si den samme, bare at jeg hadde litt fler jeg hang med. 

Hadde masse brevvenner og fikk masse rare ting som de andre missunte meg hehehe og syntes var litt kult da. 

 
Jeg må vel si at igjennom både barneskolen og ungdomsskolen, så var jeg rimelig populær. Jeg var den jenta som mange så litt opp til. Jeg var veldig ofte først ute med siste mote osv... Veninnene mine elsket å være hos meg, fordi vi fikk gjøre rimelig som vi ville hjemme hos meg;) altså på en BRA måte da vel og merke. Og humor stod alltid i sentrum. Jeg lo og "tullet" med alt og alle;)
 
Jeg var nerden på barneskolen, med "hemma søster" og guttejente, "mistet" venner på slutten fordi jeg ikke hadde de kuleste klærne. Ble innesluttet de siste to årene.

Fortsatt nerden på u.skolen, mobbeoffer, fortsatt litt guttejente på noen områder. En "ekstravenninne" som fikk være med når det passa seg.

På vgs gikk det bedre, men ble delvis mobbet der også. Gikk gjennom en spesiell fase i midten av andre klasse, og i tredje så forandret alt seg totalt.

Jeg er ikke den jeg var da, i dag. Og godt er det!
 
På barneskolen var jeg skoleflink, blant de populære, sosial, men også litt stille og rolig.

På ungdomsskolen var det også sånn, og det fortsatte på videregående.

Har alltid hatt mange venner, sosial, blid og omgjengelig.

Om jeg er den samme nå?
Hm...nei...grunnet ting som har skjedd meg i livet senere. Jeg har mistet et barn, og mannen min som jeg har vært sammen med i  16 år (siden vi var 17) har gått fra meg....
Er nok mye av den samme jenta, men preget av...livserfaring???.....
 
På barneskolen var jeg mobbeofferet, hun med fattigslige klær og skjeive tenner, som brukte all fritiden på å lese.

På ungdomsskolen var jeg hun som fikk gode karakterer, var reservevenninne til den mest populære i klassen, hadde venner og var verken populær eller upopulær.
Jeg flyttet i tiende, så på den nye skolen ble jeg hun som folk trodde var satanist, fordi jeg hadde den svarte stilen og ingen kjente meg. :p

På videregående var jeg hun som kun var sammen med kjæresten sin i helgene.

På mange måter har jeg forandret meg, men samtidig ikke. Er fremdeles sammen med den overnevnte kjæresten, elsker å lese, men jeg har ikke noen vennegjeng, fordi jeg isolerte meg sammen med kjæresten, og jeg tror ikke egentlig at jenter liker meg.
 
På ungdomskolen var jeg stille,gjorde ikke så mye utav meg. Litt sånn "ynskyld at jeg lever-type"  var noe av det samme på vgs også,men så begynte jeg som lærling. De kjørte meg å jeg lærte å ikke godta å være den stille som ikke sa imot noe eller noen.

Etter det ble jeg rappkjefta å nå tør jeg å si hva jeg mener,å det føles så godt!
Er mye lettere å ha det sånn:)
 
Mobbeofferet (barne- og ungdomsskolen)

VGS så kom jeg bort fra mobberne, og blant gjengen i klassen. Pga mobbingen tidligere så ble jeg ikke venner med noen av dem, slet med å stole på dem.
Fikk venner først flere år etter siste år på vgs.
 
Barneskola var jeg guttejente, ungdomsskole var jeg "nobody" og videregående var jeg den populære jenta:-)
 
Den ville, hyperaktive, høylytte og skravlesyke jenta som alltid fikk vennegjengen i trøbbel (fikk dem alltid ut av trøbbel også da). 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp