Hvem skal være der???

Dere som har hatt med mamma, hvordan er det egentlig? To av søstene til mamma har vært med på fødselen til sine døtre, og har sagt til mamma at om hun får sjansen må hun være med om jeg skal ha barn. Men, helt ærlig, vet ikke om jeg vil ha henne med. Men føler jeg skuffer henne om jeg sier nei.... Men føler at en fødsel bare er noe for meg og mannen min, og at min kjære kanskje bare vil føle seg i veien dersom mamma er med.... Altså; tror ikke jeg vil ha med mamma. Men lurer litt på hvorfor dere som har hatt med mamma ville ha henne med, og hvordan det gikk med både henne og mannen der samtidig?
 
Hei FruE.

Jeg hadde med mamma på fødselen og må si at det var det mest beroligende jeg hadde. Sambo var også der, men han er ikke så sterk i armene så etter to min måtte mamma ta over massasjen av ryggen min. Spurte sambo på forhånd om det var ok at mamma var med og han sa at det var helt ok. Jeg er helt enig i at dette er noe mellom oss og sambo, men tenk over en ting : jordmødre og leger er ikke en del av oss. Og mange blir annbefalt og ha med en duola. En som kan være en hjelpende hånd. Som har vært igjennom en fødsel før. Slik jeg ser på det så er mamma en ekstra person jeg kan støtte meg på når jeg trenger en hjelpende hånd. Et kjent og vennlig fjes i et virrvar av ukjente tanker og mennesker. Sambo er selfølgelig den som er nr 1, men det er faktisk ganske hardt for han når fødselen pågår. Min sambo syntes ikke det var noe ok og se en han er så glad i ha det så vondt. Han var glad mamma var der for da kunne han ta et pust i bakken. De trenger det. Og jeg var glad for at når en av de måtte på do eller ha noe og drikke så hadde jeg alltid en der som jeg var trygg på.

Nei, å ha med sambo og mamma var det beste jeg har gjordt på lenge og jeg ska gjøre det samme denne gangen også. Og sambo er kjempe fornøyd.

Klem
 
Interessant det der. Men kommer det ikke an på hvilket forhold man har til moren sin da? Noen ganger i oppveksten har jeg nesten vært som en mamma for min mamma, en hun støtter seg til. Har vel aldri følt at mamma er den jeg går først til om noe er galt. Da er jeg mer pappajente, men det er uaktuelt å ha med pappa på fødselen.... Vet ikke om jeg hadde klart å støtte meg til mamma under en fødsel, når jeg i en del år har vært hennes støtte og ikke motsatt. Men er ikke gravid ennå, vet ikke om forholdet mellom oss er annerledes når den dagen kommer.....[8|]
 
Det er sant. Man må ha et godt forhold til den man velger og ha med seg på føden. Det er viktig. Jeg har et suverent forhold til min mor og da var det nesten naturlig å ha med mamma når jeg skulle føde.

Klem
 
Ja, det er nettopp det, Linka. Har jo et veldig godt forhold til mamma, snakker med henne i telefonen flere ganger i uken. Og forholdet har jo bedret seg i løpet av årene, men kan bare ikke se for meg det å ha mamma på fødestuen. Men,kanskje ting forandrer seg når jeg blir gravid...Men må jo bli gravid først.................
Klem![:)]
 
Samboeren min har vært med på de to andre, men synest det er ekkelt,stresset ++. Så enten drar jeg alene eller så blir mamma med.. men mamma jobber 100% som sykepleier og er ikke bare bare for helle å ta fri. Men har enda en stund å tenke på det. Skal jo ikke ha før i slutten av mars[;)]
 
Uansett hvem man tar med seg på fødselen må det være en man stoler på og som man vil ha med. Sambo syntes fødselen av sønnen vår var fæl, men skal være med igjen. Hadde faktisk blitt litt lei meg hadde han valgt og bli hjemme. Har sagt at han kan sitte på gangen under veene, men når det er dags for nurket og komme ut syntes jeg han skal være der. Det er faktisk slik at han var med på og lage barnet og da er det ikke rett at han skal trekke seg når ting begynner og skje.

Klem
 
heisann
dette er min første fødsel og jeg skal ha med meg samboern min..
mamma vil ikke se meg med så mye smerter sier hun, skulle ønske hun ville være med..[:)]
 
Ved min første fødsel var barnefar og mamma med. I utgangspunktet ville jeg ikke ha mamma med, men hun kom på sykehuset og ville vente i gangen, i tilfelle vi fikk bruk for henne. Og det fikk vi. Fødselen varte i mange timer, barnefar ble sliten og han kunne ta seg pause med god samvittighet, siden mamma var der. I ettertid er jeg utrolig glad for at hun kom likevel.

Denne gangen er jeg ikke helt sikker på hvem jeg skal ha med meg. Barnefar skal være med om han når (bor langt unna). I tillegg har jeg tenkt å spørre mamma om hun har anledning.
 
Jeg skjønner at mammaer ikke vil se døtrene sine i slik smerte, men det er det samme som da de fødte dere. Jeg er kjempe glad for at mamma vil være med. Hu har gjordt dette før og jeg er sikker på at fordi mamma var der tok det lang tid før jeg ba om smertestillende.
Klem
 
Har alle dere som vil ha med mamma skikkelig godt forhold til moren deres? Noen som har med svigermor?
 
Jeg har hatt med min bedre halvdel på fødselen.
Ser at noen av dere skriver at dere har hatt med mammaen deres, eller ønsker å ha henne med...
Tror nok at man da må ha et meget nært forhold til mammaen sin da. Og det er jo flott at dere har det.
Selv har jeg ikke villet ha med mamma, fordi jeg tror det ville vært mere styr enn en støtte...

Hvem man har med deg er egentlig opp til den fødende.
Noen har med partneren sin, andre har med mødre, eller en meget god venninnne.
Det viktigste er nok at man føler seg trygg om konfortabel med vedkommede!

Har forresten en litt spesiell historie ang. hvem som er tilstede ved fødselen...
Min siste fødsel (har 2 barn), var rene "sirkus-nummeret" der jeg var hovedattraksjonen.
Bor for tiden i utlandet, og fødte et privatsykehus der.
Hadde med min bedre halvdel, som var der hele tiden. I tillegg hadde vi en tolk som kom og gikk,
sammen med jordmor og gynekologen min. Men da selve press-riene tok til... strømmet det
inn med skue-lystne. (selv var jeg så fokusert, at jeg ikke hadde tid til å bry meg så alt for mye om
tilskuerne). Tilstede var min mann, jordmoren som tok imot jenta vår, gynekologen min, en barnepleier,
en hjelpepleier, en professor i gynekologi, en barnelege, og en anestesilege. Men til slutt ble jeg litt brydd,
og sa til mannen min at jeg nok måtte lukke øynene mens jeg holdt på med "arbeidet", for jeg fikk litt
prestasjonsangst!! Ja alt går tydelig ann... :o)
Men det gikk da bra til slutt, og alle var fornøyde!

Noen som har vært borti noe lignende?
 
Jeg kommer nok til å velge enten mamma eller svigermor alt etter hvem som ER der og har tid..
Mamma'n min jobber 100% (men eget firma og bestemmer fri/ferie helt selv) og Svigermor er hjemmeværende men bor 40mil unna, så om ikke hun bestemmer seg for å komme på besøk rundt de tider, så er det ikke så aktuellt å ha henne med..

Vil uansett prøve å ha en av bestemødrene i "backup" tilfelle mannen min ikke føler seg i stand til å bli med på hele fødselen, det er jo tross alt første gang for han også, og han har ikke fått forberede seg på samme måte som meg, siden det er JEG som har babyen inni meg og kjenner liv[;)]
 
Samboeren min blir med. Har jo vært to om det fra starten av, og når man fortsatt holder sammen og har det supert sammen så er det vel helt sikkert en flott måte å avslutte svangerskapet på også?[:)] Selv var jeg med søsteren min for 3 år siden,- en kjempe flott opplevelse!! Mamma var der også, men hun ble litt stresset, og fikk beskjed om å sette seg i en stol i et hjørne av rommet...[:D]
 
Jeg må innrømme at jeg hadde blitt fly forbanna dersom ikke sambo hadde villet vært med på fødselen, dette er jo noe man er 2 om da! Heldigvis gleder han seg så til å bli pappa, at mars måned ikke kan komme fort nok. hehe [:)] Mamman min bor så langt unna, men tanken på å ha henne der var veldig beroligende. Hun vil ikke vite noe før det er over da.. siden hun bor så langt unna. [:)]
 
når jeg skal føde(har termin 21,februar),vil jeg bare ha med samboeren min,føler at dette er en opplevelse som er spesiell å vi må få oppleve sammen[:)]
men dette er bare min mening[;)]
 
jeg skal ha med meg min kjære samboer... Kan ikke tenke meg en mer fantastisk opplevelse å dele! Tror nok at han sikkert kan være nervøs, men ikke at han vil være foruten den opplevelsen at hans barn blir født.Han er en fantastisk støtte i svangerskapet også, og jeg blir virkelig rørt av å se engasjementet. Tenk, han fyller snart 20 år bare! Det er ingen andre jeg heller vil kjenne trøst og støtte av i den situasjonen...

Men hvis det er mulig,vil jeg likevel ha mamma ,bestemor ,søster og svigermor i nærheten etterpå og/eller under fødselen. Dette også så min kjære kan ta en pause når han trenger det og få litt støtte [:D]

ser frem til en liten mai baby!
 
vet ikke hvem jeg vil ha med jeg... har liksom ingen spesielle... kansje mamma men vil liksom ha noen andre der...
 
Jeg skal ha med min kjære samboer. Dette er noe intimt som jeg føler bare han og jeg skal dele...
 
Skal ha m mannen min, detter en noe vi skal ha sammen. [:)]Føler det blir pes m flere til stede[&:]

Synes også det er litt for privat m andre til stede når jeg ligger der å[:@]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp