Hvem skal dere ha med på fødselen? :)

Dette er en opplevelse og en helt ny start i livene våre, så vi ønsker at det skal være noe for bare meg og mannen :)
Mamma er grei å ha, det synes jeg også, men tror kanskje jeg heller kommer til å bruke henne mer etterpå når jeg lurer på ditt og datt i forhold til den nye babyen ;)
Når hun bor så nærme har du henne der på en måte, og hun kan være der rett etter fødsel evt og dele det med dere :) Dere finner nok ut av det :)
Ja, jeg er heldig som har ho så nærme :) Så er jo eegentlig ikke noe å stresse for, eller noe jeg må bestemme meg for på forhånd :)
 
Jeg vurderer søsteren min. Hun var med på deler av fødselen til første mann sammen med mannen min. Men nå er det kaotisk med eksmann som har angst. Så jeg vet ikke helt... jeg vil ikke tvinge han med hvis han ikke orker, for da er han ikke til støtte og hjelp for meg.
Nei, er vel kanskje nok å fokusere på seg selv akkurat under fødsel og ikke en mann med panikk i tillegg.. Uansett hvem man tar med, så tenker jeg at det er viktig at det er en person som støtter opp og hjelper til hvertfall
 
Bare samboeren min:) Kunne gjerne hatt med søstera eller mora mi, men er redd for at samboeren min vil "forsvinne" litt...
 
Håper jo selvfølgelig at mannen rekker det, dersom det starter av seg selv :) bor 30 mil fra sykehuset, så jeg blir innlagt 8 dager før termin. Hvis det blir igangsettelse starter vi når mannen er kommet frem :)
 
Håper jo selvfølgelig at mannen rekker det, dersom det starter av seg selv :) bor 30 mil fra sykehuset, så jeg blir innlagt 8 dager før termin. Hvis det blir igangsettelse starter vi når mannen er kommet frem :)

Oi 30 mil fra nærmeste sykehus? Hvor i all verden bor du?
 
Jeg skal ha med meg eksmannen min. Han er far til barnet. Dersom han blir dårlig underveis så skal jeg få mammaen min og søstern min til å bli med :)
 
Hadde med søskenbarnet mitt og besteveninnen min, pluss fotograf og journalist fra Bergens Tidende
 
Det blir bare meg og sambo. Jeg har selv vært med når begge barna til et vennepar kom til verden. Kjente jeg var redd for å ta plassen til samboeren, men han er litt pysete av seg og satt pris på at jeg var der han også. Hun ville ha meg med fordi hun vet han er pysete, fordi jeg er sykepleier og hun opplever meg beroligende, og fordi jeg har vært med på fødsler tidligere så hun visste jeg ville takle den biten greit. Ved flere anledninger satt han i en stol i hjørnet mens jeg la våte kluter på pannen hennes, viste omsorg, støttet og motiverte - spurte ham om han ville vi skulle bytte, men fikk et ristende hode til svar de fleste gangene (han har ikke problem med å si ifra hva han mener) så gikk greit når jeg fikk trygget meg underveis på at jeg ikke tok "hans" plass.
 
Min mann <3 som forhåpentligvis får klippe navlestrengen denne gangen, ble hastesnitt sist :)
 
Back
Topp