Hvem ligner de små søte novemberbarna på i personlighet? Kommer det tydeligere fram nå når de blir større? Ligner de mest på mamman eller pappan? Eller en god miks av begge? Hvilke personighetstrekk ser dere nå?
Felix ser ut som en liten pappakopi, har absolutt ingenting av utseende fra meg. Kan ikke se forskjell på bilder av ham og barnebilder av pappan. Alle kommenterer det, men i det siste ser vi mer og mer at han har arvet min personlighet.
Det med personlighet er ikke like tydelig for andre så klart, men mine foreldre ser det jo, og synes han er helt lik meg på den alderen. Jeg aner ikke hvor mye som er arv og hva som er miljø, men han har skremmende mange likheter med meg. Veldig b-menneske, mens pappan er a. Pappan er en søtmoms, mens Felix og jeg ikke liker søtt, vi spiser helst middag 3 ganger om dagen. Felix elsker musikk, danser og synger som meg, mens pappan ikke lærte å danse før for noen få år siden. Han kan sitte evigheter oppslukt av en rolig aktivitet, mens pappan var et herjebarn. Pappan er friluftsmenneske, mens Felix nå viser sterkere og sterkere at han vil være inne som jeg ville på den alderen. (Jeg kan huske allerede fra barnehagen at jeg hatet å være ute.) Dessverre tåler han alt for lite også. Gråter når andre barn gråter, og blir lett skremt av bøker og filmer, visstnok akkurat slik jeg var.
Felix ser ut som en liten pappakopi, har absolutt ingenting av utseende fra meg. Kan ikke se forskjell på bilder av ham og barnebilder av pappan. Alle kommenterer det, men i det siste ser vi mer og mer at han har arvet min personlighet.
Det med personlighet er ikke like tydelig for andre så klart, men mine foreldre ser det jo, og synes han er helt lik meg på den alderen. Jeg aner ikke hvor mye som er arv og hva som er miljø, men han har skremmende mange likheter med meg. Veldig b-menneske, mens pappan er a. Pappan er en søtmoms, mens Felix og jeg ikke liker søtt, vi spiser helst middag 3 ganger om dagen. Felix elsker musikk, danser og synger som meg, mens pappan ikke lærte å danse før for noen få år siden. Han kan sitte evigheter oppslukt av en rolig aktivitet, mens pappan var et herjebarn. Pappan er friluftsmenneske, mens Felix nå viser sterkere og sterkere at han vil være inne som jeg ville på den alderen. (Jeg kan huske allerede fra barnehagen at jeg hatet å være ute.) Dessverre tåler han alt for lite også. Gråter når andre barn gråter, og blir lett skremt av bøker og filmer, visstnok akkurat slik jeg var.