Hvem bestemmer når og hvem man skal si det til?

[MarthaiFarta8]

Jeg har også sagt det til mine nærmeste venninner, samt mamma, pappa og bror. Det gjorde jeg sist graviditet også - som endte i sa. Da var det utrolig godt å ha folk rundt meg som visste at jeg ikke hadde det særlig bra, og hjalp meg videre.

Han ville ikke at vi skulle si det til noen i hans familie, eller utover de jeg hadde fortalt det til. Forsåvidt glad for det i dag og sånn er det denne gangen også

Synd å høre om SA. Men det er akkurat det du skriver jeg tenker på. er det slemt av meg å si det til bror og pappa idag uten å ha avklart med samboer først?

 

[MammaIda90]

Synd å høre om SA. Men det er akkurat det du skriver jeg tenker på. er det slemt av meg å si det til bror og pappa idag uten å ha avklart med samboer først?

Nå går det jo bra, da en ny spire holder seg fast har en bedre følelse i kroppen denne gangen, samt at jeg mistet ganske tidlig sist.

Jeg ville kanskje ha gitt en "heads up" til samboeren din, men jeg mener jo at du kan kunne si det til dem ja jeg tenker det er viktig at samboer ikke føler du valser over han, menn har følelser de og

 

[MarthaiFarta8]

Nå går det jo bra, da en ny spire holder seg fast har en bedre følelse i kroppen denne gangen, samt at jeg mistet ganske tidlig sist.

Jeg ville kanskje ha gitt en "heads up" til samboeren din, men jeg mener jo at du kan kunne si det til dem ja jeg tenker det er viktig at samboer ikke føler du valser over han, menn har følelser de og

Det er bra satser på at den holder seg der
Jeg har sendt han en sms for vi er ikke med hverandre I helga. så har bare skrevet mine tanker om det så han vet det men har ikke svart. Haha.

 

[MammaIda90]

Det er bra satser på at den holder seg der
Jeg har sendt han en sms for vi er ikke med hverandre I helga. så har bare skrevet mine tanker om det så han vet det men har ikke svart. Haha.

Jaja, men da har han fått beskjed! tenker at man kanskje kan ha ansvar for "hver sin side", så du kan fortelle det om du vil til dine

 

[Lula Lu]

Godt poeng det å ha noen å snakke med som allerede vet om graviditeten, hvis det skjer noe.

I tillegg synes jeg ikke dere skal velge å fortelle det i en situasjon som en av dere synes er ubehagelig, altså du. Og det er jo din bursdag

Ellers synes jeg ikke at kvinnen automatisk har større rett til å bestemme fordi hun bærer barnet. Begge er jo i situasjonen. Men hvis en i forholdet har mange følelser og ønsker og behov så må dere tatt mest hensyn til denne, og det er vel ofte kvinnen?
Her hos oss er det kjæresten min som har størst behov for å snakke med andre om dette foreløpig. Jeg er kanskje mer innadvendt og sånn at jeg må tenke lenge over ting selv før jeg snakker om det.

 

[MarthaiFarta8]

Jaja, men da har han fått beskjed! tenker at man kanskje kan ha ansvar for "hver sin side", så du kan fortelle det om du vil til dine

Fikk snakket med han. han sa greit med en undertone av uenighet men hvem vil vel bli uenig med en som plutselig kan bli hormonell ? helt enig. Syns og man har ansvar for sin egen side

 

[Lula Lu]

Uansett tror jeg det er viktig å snakke om tanker og følelser og forventninger, sånn at man kan ta hensyn til hverandre.

 

[Lula Lu]

Fikk snakket med han. han sa greit med en undertone av uenighet men hvem vil vel bli uenig med en som plutselig kan bli hormonell ? helt enig. Syns og man har ansvar for sin egen side

Så bra dere ble enige, eller nesten enige

 

[MarthaiFarta8]

Så bra dere ble enige, eller nesten enige

Lønte seg nok å ha sendt han en hyggelig farsdagsmelding og informert om at det blir boller og kakao i kveld var ingen sure miner

 

[MammaIda90]

Fikk snakket med han. han sa greit med en undertone av uenighet men hvem vil vel bli uenig med en som plutselig kan bli hormonell ? helt enig. Syns og man har ansvar for sin egen side

Haha! Hørtes nesten ut som min mann men har han sagt greit, kan han ikke gå tilbake og si det ikke var det

 

[beakel]

Enn så lenge er det min egen lille hemmelighet. Har ikke fortalt det til kjæresten engang enda, han er midt oppi jobb og eksamensstyr og vil ikke stresse han mer, han er veldig sensitiv så han ville kun tenkt på at vi skulle ha barn, og ikke på det han egentlig burde fokusere på nå. Etter at han vet det så vil vi nok bestemme sammen hvem som skal vite det og når.

 

[Lula Lu]

Enn så lenge er det min egen lille hemmelighet. Har ikke fortalt det til kjæresten engang enda, han er midt oppi jobb og eksamensstyr og vil ikke stresse han mer, han er veldig sensitiv så han ville kun tenkt på at vi skulle ha barn, og ikke på det han egentlig burde fokusere på nå. Etter at han vet det så vil vi nok bestemme sammen hvem som skal vite det og når.

Det var veldig omtenksomt og hyggelig at du kjenner ham så godt og vet han kommer til å tenke mye på det

 

[Mayamoren]

Vi er enig om å holde det hemmelig. Ikke snakket om når vi skal slippe bomben, men julen blir nok naturlig.

I og med at vi har store barn er det ingen som ser etter tegn på graviditet og nyheten vil nok slå ned som en bombe Desto gøyere

 

[Lisajenta12]

Synes og begge to skal bestemme, og da blir det nok sånn at den som vil vente lengst bestemmer tidspunktet

 

[Skogkløver]

Her blir vi enig om alt har avtalt hvem som får vite hva når. Nærmeste familien fortalte vi sammen

 

[Kisseypooh]

mannen vil helst holde det hemmelig skjult til 12 uker. Men om det skulle skje noe så er det godt for MEG som faktisk går gravid å snakke med ei god venninne eller hva det måtte Være behov for. Det er jo en del av det å Være meg. Så om ei spør hvordan jeg har det må jeg lyve fordi jeg ikke får si det til noen?..DET blir for meg helt feil. Syns på en måte at det blir feil at pappan skal ha så veldig mye å si på dette tema når det er vi som går med tankene og spira i magen. og selv tenker jeg sånn at om det skulle bli en SA så er det ikke meningen og ingen kan noe for det. Det for meg er ikke flaut eller hva det måtte Være, at de nærmeste vet. Det er mer en trygghet for da kan jeg snakke med noen om det skulle bli tøffere enn man tror.

Er det bare jeg som tenker sånn?

Snike innom fra juni eg har dei samme tankene som deg, eg sa det til min nærmeste familie og mine nærmeste veninner i tilfelle det skulle gå galt og eg måtte ha ett nettverk rundt meg. Hans familie fikk vite det etter me fekk sjå hjerteaktivitet på tidlig ul, med streng beskjed om at tantebarn ikkje skal få vite noko før me har passert de magiske 12 og at ME bestemme videre kem som skal få vite noko ka tid. Klarer ikkje heilt å stole på at hans familie holder tett...

 

[MarthaiFarta8]

Snike innom fra juni eg har dei samme tankene som deg, eg sa det til min nærmeste familie og mine nærmeste veninner i tilfelle det skulle gå galt og eg måtte ha ett nettverk rundt meg. Hans familie fikk vite det etter me fekk sjå hjerteaktivitet på tidlig ul, med streng beskjed om at tantebarn ikkje skal få vite noko før me har passert de magiske 12 og at ME bestemme videre kem som skal få vite noko ka tid. Klarer ikkje heilt å stole på at hans familie holder tett...

Godt jeg ikke er alene om disse meningene. Ja mannfolkene har følelser de også men de påvirker nok ikke de fleste av dem i så stor grad som det Gjør med oss. Det finnes alltid unntak. Det er jo vi som kjenner på det hver dag.

 

[Nilema]

Her forteller vi det til alle samtidig, sånn ca julaften eller etter hverken min eller hans familie klarer å holde kjeft. Det gjør ikke mine nærmeste venninner heller. Så her blir det hemmelig for alle