Hvem bestemmer når og hvem man skal si det til?

MarthaiFarta8

MarthaiFarta8

nye tider♥
Hva tenker dere? samboer vil gjerne ha et ord med I laget når og hvem vi skal fortelle nyheten til. Han vil at vi skal fortelle nyheten til nærmeste familie I bursdagsselskap for meg neste helg. Dette var min idé først men nå føler jeg ikke for å ha alle på en gang, det blir så kleint på en måte. jeg føler veldig på at jeg vil si det til min bror og far imorgen for da skal vi spise middag sammen. Mamma vet det allerede :p

hva tenker dere? Jeg mener egentlig at det er jeg og kun meg som bestemmer det. Men får litt dårlig samvittighet hvis jeg sier det også.
 
Begge bør jo ha et ord med i laget om det, men såklart, er vi som får mest oppmerksomhet for det, så om du har gode argumenter så syns jeg han burde høre på de.
 
Mannen min synes vi godt kan vente til jul med å si det helt casual til familien. Men jeg vil rope det ut i lykke tidligere! Så vi sier det til min familie tidligere og til hans familie rundt jul. De bor i Japan så de føler seg nok ikke forsmådd, håper jeg. :p
 
Føler begge bør ha noe å si men såklart deg mest.. Min samboer er veldig på at jeg bestemmer ift min men han vil gjerne vente til jul med sin siden vi vil si det personlig.
 
Her er vi begge ca enig. Vi venter til julaften. Er ca 12 uker da :) men vist mamma spør meg rett ut før, kommer jeg til å svare ærlig men samboeren vil at jeg skal lyve. Føler det blir for dumt.
 
Ja føler og mannen har noe å si men når det gjelder til min bror og mor og far og de aller nærmeste som jeg gjerne prater med om vanskelig ting så syns jeg det er greit å si. Og dett Gjør meg heller Ingenting å si det bare 6 uker på vei. Når det gjelder hans familie kan vi gjerne vente for de kjenner meg ikke sånn på det følelsesplanet om det skulle gå galt. :) hvis han skulle valgt Hadde vi venta til 12 uker men jeg klarer ikke å holde det skjult så lenge til venninnene mine og kjernefamilien.
 
Her har vi begge noe å si på hvem og når vi forteller :)
 
Vi blir enige. Eller jeg sa det til venninna mi uten å si noe til han, men han regna med at jeg kom til å si noe til henne da :p
 
Girl1990 skrev:
Her er vi begge ca enig. Vi venter til julaften. Er ca 12 uker da :) men vist mamma spør meg rett ut før, kommer jeg til å svare ærlig men samboeren vil at jeg skal lyve. Føler det blir for dumt.
Klikk for å utvide …

Enig! Hadde aldri klart eller villet lyve om min mor hadde spurt meg! :p
 
Mannen har like mye han skulle ha sagt som meg.

Jeg har sagt det til noen venninner, og mine foreldre. Han har foreløpig ikke sagt det til noen,
 
Synes dere skal bli enige, dere er jo to om det selvom det er du som bærer barnet.
Her har vi bestemt oss for å ikke si noe før til jul, men da kun til de aller nærmeste.
 
Girl1990 skrev:
Her er vi begge ca enig. Vi venter til julaften. Er ca 12 uker da :) men vist mamma spør meg rett ut før, kommer jeg til å svare ærlig men samboeren vil at jeg skal lyve. Føler det blir for dumt.
Klikk for å utvide …

Helt enig. Her mener og samboer at jeg skal lyve hvis noen spør meg. Man kommer jo stadig oppi sånne samtaler. Og hvis man er kvalm og trøtt så er det vanskelig å Være seg selv blant flk om man må juge. Så det gidder ikke jeg Ass. :p
 
mannen vil helst holde det hemmelig skjult til 12 uker. Men om det skulle skje noe så er det godt for MEG som faktisk går gravid å snakke med ei god venninne eller hva det måtte Være behov for. Det er jo en del av det å Være meg. Så om ei spør hvordan jeg har det må jeg lyve fordi jeg ikke får si det til noen?..DET blir for meg helt feil. Syns på en måte at det blir feil at pappan skal ha så veldig mye å si på dette tema når det er vi som går med tankene og spira i magen. og selv tenker jeg sånn at om det skulle bli en SA så er det ikke meningen og ingen kan noe for det. Det for meg er ikke flaut eller hva det måtte Være, at de nærmeste vet. Det er mer en trygghet for da kan jeg snakke med noen om det skulle bli tøffere enn man tror.

Er det bare jeg som tenker sånn? :p
 
Vi har fortalt det til de nærmeste. Det er fordi vi har vært igjennom IVF og de nærmeste visste om hele prosessen. Hvis ikke forholdene hadde vært slik hadde jeg nok ventet med å fortelle det. Men jeg hadde absolutt fått lov til å si det til en venninne. Det gjorde jeg sist graviditet. Skjønner godt du vil ha noen å si det til. Hadde nok fortalt det til en god venninne uavhengig av sambo hadde villet :p

Hadde det vært opp til meg så hadde ikke svigers fått vite det nå, men jeg mener sambo har like rett til å fortelle det til sin familie som jeg har til min. Så det må jeg bare svelge :p
 
Åå så gøy at ivf har funket :)skjønner godt dere har sagt det nå da. Ja er enig at han har like rett til det når det er hans familie :)
 
MarthaiFarta8 skrev:
Helt enig. Her mener og samboer at jeg skal lyve hvis noen spør meg. Man kommer jo stadig oppi sånne samtaler. Og hvis man er kvalm og trøtt så er det vanskelig å Være seg selv blant flk om man må juge. Så det gidder ikke jeg Ass. :p
Klikk for å utvide …

2stk på jobb har spurt og da har jeg faktisk sakt nei. Men det er pga jeg har ikke lyst å si det til kolleger ennda og jeg er veldig tidlig på vei så synes det ikke gjør noe. Men hadde alldri løyet til familie/venner :)
 
Girl1990 skrev:
2stk på jobb har spurt og da har jeg faktisk sakt nei. Men det er pga jeg har ikke lyst å si det til kolleger ennda og jeg er veldig tidlig på vei så synes det ikke gjør noe. Men hadde alldri løyet til familie/venner :)
Klikk for å utvide …
Kollegaer holder jeg deg med i. :) men hos meg er det der de er verst med å komme inn på tema. Alle forventer at det blir en til snart siden jeg nettopp kom tilbake fra perm i august :p men der klarer jeg å juge :p
 
MarthaiFarta8 skrev:
mannen vil helst holde det hemmelig skjult til 12 uker. Men om det skulle skje noe så er det godt for MEG som faktisk går gravid å snakke med ei god venninne eller hva det måtte Være behov for. Det er jo en del av det å Være meg. Så om ei spør hvordan jeg har det må jeg lyve fordi jeg ikke får si det til noen?..DET blir for meg helt feil. Syns på en måte at det blir feil at pappan skal ha så veldig mye å si på dette tema når det er vi som går med tankene og spira i magen. og selv tenker jeg sånn at om det skulle bli en SA så er det ikke meningen og ingen kan noe for det. Det for meg er ikke flaut eller hva det måtte Være, at de nærmeste vet. Det er mer en trygghet for da kan jeg snakke med noen om det skulle bli tøffere enn man tror.

Er det bare jeg som tenker sånn? :p
Klikk for å utvide …

Jeg har også sagt det til mine nærmeste venninner, samt mamma, pappa og bror. Det gjorde jeg sist graviditet også - som endte i sa. Da var det utrolig godt å ha folk rundt meg som visste at jeg ikke hadde det særlig bra, og hjalp meg videre.

Han ville ikke at vi skulle si det til noen i hans familie, eller utover de jeg hadde fortalt det til. Forsåvidt glad for det i dag :) og sånn er det denne gangen også :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp