Hva ville du gjort?

[Lucky#1]

Om du var uplanlagt gravid selv om barnet var svært velkomment, og det viser seg at barnefaren har vært utro mot deg helt siden starten av forholdet og har holdt dette skjult? Du finner ut av det og skjønner at det eneste riktige å gjøre er å avslutte forholdet.. Hadde du beholdt barnet? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan skal man forholde seg til barnefaren?

 

[fiore]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Vanskelig å si.. Og denne gangen er det DU som må bestemme. Også må nesten barnefaren få bestemme hvordan han vil forholde seg til ditt valg. Det går jo an å snakke sammen om det, selvfølgelig, men til syvende og sist er det alltid kvinnen som må velge.

 

[Mallings]

Om jeg skal være helt ærlig hadde jeg gått fra mannen og tatt abort om det hadde skjedd her for min del... Utro over lenger tid er det styggeste man kan gjøre! Tanken på å være alenemor skremmer meg fryktelig selv om det er mange som har det veldig bra alene! All ære til disse som får det til å gå rundt hverdag! dette var kanskje ikke det svaret du ville høre, men for meg personlig hadde dette passet meg best.

 

[Klaramor]

Jeg hadde nok også tatt abort og gjort det slutt, dessverre å måtte si det. Men tanken på å måtte ha et forhold til en som har sviktet så dypt hadde jeg aldri orka. Det er faktisk noe spesielt å få barn med en du elsker. Det burde du unne deg selv. Det er helt fantastisk å være to og kunne dele gleder og sorger rundt dette kjærlighets barnet! Å være alene med ett barn tror jeg er helt enormt slitsomt. Du ville selvfølgelig elske barnet like mye! Men dette hadde vært mitt valg, og har full forståelse for de som velger å beholde! Bare så det er sagt!

 

[Trollkaro]

Om du var uplanlagt gravid selv om barnet var svært velkomment, og det viser seg at barnefaren har vært utro mot deg helt siden starten av forholdet og har holdt dette skjult? Du finner ut av det og skjønner at det eneste riktige å gjøre er å avslutte forholdet.. Hadde du beholdt barnet? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan skal man forholde seg til barnefaren?

Jeg ville nok avsluttet forholdet ja, uten tvil. Jeg godtar ikke utroskap og er ikke i stand til å tilgi slikt.

Men angående barnet så ville jeg vurdert det helt uavhengi av forholdet. Flere spørsmål å tenke over. Hvordan vil du stille deg til å være alenemor den første stunden, og så ha delt ansvar når barnet blir eldre.
Et annet er hvordan stiller du deg til abort, er dette noe du klarer uten å knekke helt sammen. Er ikke alle som klarer aborter, jeg er selv blandt dem.
Og om du skulle beholde barnet, ville du klart å samarbeide med barnefar til tross for hans oppførsel. Slik at barnet får kjenne begge foreldre uten at noen av dem snakker negativt om den andre. Barnet må for all del ikke straffes for farens bedrag, og det blir desverre mye din jobb og sørge for at det ikke skjer.

 

[Cathrine89]

Altså jeg var ikke sammen med barnefaren til min sønn, nå var ikke det pga utroskap. Men jeg ville ikke tvilt et sekund på om jeg skulle dra eller ikke! Jeg er helt i mot det. I tillegg vet jeg at man klarer seg fint som alenemor (de fleste ihvertfall). Jeg hadde ingen familie osv som hjalp meg, det måtte jeg klare alene! Og hvis det er et barn man vil ha, så hadde jeg tatt vare på barnet så godt jeg kunne. Barnefaren hadde jeg nok ikke snakket så mye med fram til evt fødsel/etter. Kommer ann på forholdet osv! Min x var med på sønnen sin fødsel, selv om vi ikke hadde noe forhold. Men vi har hele tiden vært venner..

 

[AnnLykkelig]

Aner ikke hva jeg ville gjort.... Utrolig vanskelig! Men det er jo et enormt svik! Men jeg hadde ikke tatt abort!! Vet med meg selv at jeg ikke kunne ha levd med det. Men det er meg da...

 

[Lenore0315]

Jeg hadde kasta mannen på dør, sagt han kan få se ungen når den er 20. Hadde aldri tatt abort. Hadde heller ikke villet involvert han i verken mitt eller barnet sitt liv, det har han selv valgt bort.

 

[Lovebelly]

Jeg hadde kasta mannen på dør, sagt han kan få se ungen når den er 20. Hadde aldri tatt abort. Hadde heller ikke villet involvert han i verken mitt eller barnet sitt liv, det har han selv valgt bort.

Men er det ikke innmari egoistisk å nekte barnet å se sin egen far? Pga han gjorde noe mot deg?

Faren har ikke gjort barnet noen ting!

 

[Løvetanna]

Jeg hadde kommet til å gjort det slutt med han, selv om det sikkert er vanskelig. Hadde ikke kommet til å tatt abort, men hadde nok tenkt meg om ett par ganger ja!
Du må tenke godt over hvordan du vil gjøre det når barnet blir eldre da, skal barnefaren være involvert?
Lykke til med valget, det må være utrolig krevende.. Føler med deg <3

 

[Lovebelly]

Om du var uplanlagt gravid selv om barnet var svært velkomment, og det viser seg at barnefaren har vært utro mot deg helt siden starten av forholdet og har holdt dette skjult? Du finner ut av det og skjønner at det eneste riktige å gjøre er å avslutte forholdet.. Hadde du beholdt barnet? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan skal man forholde seg til barnefaren?

Uff, for en forferdelig situasjon! Hvor lenge har dere vært sammen? Har du hatt misstanke?

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort... Jeg mener at barnet firtjener en fars figur, nesten uansett hva far har gjort mot mor... Barnet er uskyldig midt oppi dette. Om man ikke vil forholde seg til far på noen måter, synes jeg ikke man skal bære frem barnet heller.

Prøv å legge dine egne følelser til side, og se hva som er best for barnet lykke til med ett tøft valg!

 

[hoppedusa]

Oi for et vanskelig valg, jeg ville nok ha gått fra mannen. Det er jeg helt sikker på, i hvertfall på en som har vært utro i så lang tid (kunne stilt meg annerledes hvis det var ett engangstilfelle).

Ang abort... Jeg hadde aldri klart den psykiske påkjennelsen ved å ta abort, men samtidig hvis jeg visste at jeg hadde blitt alenemamma så vet jeg ikke om jeg hadde klart det heller.
Hadde kommet an på alderen min og hvor mange og nære "hjelpere" jeg hadde rundt meg.

Er enige i det som skrives ovenfor at husk at selv om barnefaren har vært en drittsekk ovenfor deg så er barnet uskyldig og han har ikke gjort barnet noe.

Klarer du å legge følelsene til side for å samarbeide om oppdragelse og samvær med barnet?

 

[*Rosa*]

Du må kjenne etter om du klarer å tilgi, og legge det bak deg tror jeg. Ellers blir det mest sannsynlig umulig å ha ett forhold videre Abort, eller ikke, er det kun du som kan vite. Hvis du velger å beholde, håper jeg du ikke straffer barnet, ved å nekte det en far. Vil sende deg en veldig stor klem, og ønsker deg lykke til, uansett hva du velger ♡

 

[Lenore0315]

Men er det ikke innmari egoistisk å nekte barnet å se sin egen far? Pga han gjorde noe mot deg?

Faren har ikke gjort barnet noen ting!

Off jo. Jeg bør revet med i dramaet. Off ikke godt å vite hva en skulle gjort. Men hadde nok ikke straffet så hardt nei...

 

[*Rosa*]

Off jo. Jeg bør revet med i dramaet. Off ikke godt å vite hva en skulle gjort. Men hadde nok ikke straffet så hardt nei...

Fort gjort det da

 

[Lovebelly]

Off jo. Jeg bør revet med i dramaet. Off ikke godt å vite hva en skulle gjort. Men hadde nok ikke straffet så hardt nei...

Pleier å bli det jeg og vanskelig å vite hva man hadde gjort selv, om man ikke har vært der. Jeg aner ikke, men håper jeg hadde tenkt mest på barna.

 

[trallemamma]

*sniker fra mai* ... Jeg synes det er så veldig rart å høre flere snakke om å straffe barnet osv hvis man beholder, men jeg tenker at den verste måten å straffe babyen på uansett tilstedeværende far eller ikke, er å ikke la den få leve! Det er faktisk bevist at fostre har følelser og kjenner det som skjer under en abort. Beklager at jeg lufter meningene mine her, men jeg tenker nå at du uansett ikke må straffe barnet, og da tenker jeg på å ta det bort, ikke om det får en far og mor sammen eller ikke. Så jeg ville oppmuntre til å tenke på barnets beste i så måte... Og når det gjelder far, angrer han, vil han fortsette å være med deg og ha tilgivelse, eller vil han bare seile sin egen sjø? Dersom dere kan fortsette sammen og du tilgir, er det selvsagt det beste for barnet, men jeg regner med at det virker umulig. (håper jeg ikke får en haug med usaklige og utrivelige kommentarer her nå altså, ikke meningen å såre noen eller noe slikt, men måtte bare si det jeg tenkte på...) Sender deg uansett en stor klem i dette, det må være så utrolig vanskelig og trist!!!

 

[Lenore0315]

Pleier å bli det jeg og vanskelig å vite hva man hadde gjort selv, om man ikke har vært der. Jeg aner ikke, men håper jeg hadde tenkt mest på barna.

Ja heldigvis. Sender alle gode tanker og styrke til deg som er oppi dette. Tenk på deg selv og barnet. Ta godt vare på deg selv uansett hva du velger

 

[MittAlt]

Om du var uplanlagt gravid selv om barnet var svært velkomment, og det viser seg at barnefaren har vært utro mot deg helt siden starten av forholdet og har holdt dette skjult? Du finner ut av det og skjønner at det eneste riktige å gjøre er å avslutte forholdet.. Hadde du beholdt barnet? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan skal man forholde seg til barnefaren?

Er dessverre i samme situasjon , men barnet har jeg aldri tvilt på om jeg skal beholde.Å få barn er en stor kjærlighet i seg selv, ikke la han ødelegge det!

 

[lykketrollet87]

*sniker fra mai* ... Jeg synes det er så veldig rart å høre flere snakke om å straffe barnet osv hvis man beholder, men jeg tenker at den verste måten å straffe babyen på uansett tilstedeværende far eller ikke, er å ikke la den få leve! Det er faktisk bevist at fostre har følelser og kjenner det som skjer under en abort. Beklager at jeg lufter meningene mine her, men jeg tenker nå at du uansett ikke må straffe barnet, og da tenker jeg på å ta det bort, ikke om det får en far og mor sammen eller ikke. Så jeg ville oppmuntre til å tenke på barnets beste i så måte... Og når det gjelder far, angrer han, vil han fortsette å være med deg og ha tilgivelse, eller vil han bare seile sin egen sjø? Dersom dere kan fortsette sammen og du tilgir, er det selvsagt det beste for barnet, men jeg regner med at det virker umulig. (håper jeg ikke får en haug med usaklige og utrivelige kommentarer her nå altså, ikke meningen å såre noen eller noe slikt, men måtte bare si det jeg tenkte på...) Sender deg uansett en stor klem i dette, det må være så utrolig vanskelig og trist!!!

Tror ikke de mener at en straffer barnet med å få det, men å nekte det samvær med far pga det far har gjort.