Hva var det fineste/beste jordmor gjorde under fødselen?

Da jeg måtte presse ble jeg litt stressa for hun var ikke der inne akkurat da! Var ute å hentet kaffe til samboeren min xD Følte det var som å bli slått i bakken av pressriene for de var så sterke! Spurte bare hva skal jeg gjøre? Var redd jeg ikke kunne presse for jeg var ikke blitt sjekket for full åpning. Hun kom opp til hodet mitt og sa så rolig "må du presse så er kroppen klar, du gjør alt riktig". Slappet av igjen og pressa ut ungen etter 20 min :D
 
Var gjennom 4 vaktskifte, men må si at alle jordmødrene var helt fantastiske, de foreslo alternativer, de støttet, de beroliget, de forklarte hvorfor vi gjør slik eller sånn, de passet på samboer som var så flink til å støtte og passe på meg, men det ble jo en tøff og lang dag for han også stakkar, så det var godt for meg i min smerteboble å fange opp at han også ble ivaretatt godt. Han blir jo dårlig av blod og sprøyter så de var også veldig flink til å skjerme han for det de klarte å skjerme han for i det område.
 
Jeg hadde skrevet på forhånd at jeg som regel går veldig inn i meg selv ved sterke smerter, og at jeg da helst ikke vil at noen skal røre meg. Så jm tok veldig hensyn til dette, var ingen unødvendig snikksnakk og dilldall, hun tok også veldig hensyn til at jeg ikke ønsket å være veldig eksponert ovenfor dem jeg hadde med meg (samboer og mamma) med å legge noe over knærne mine når det var tid for å presse :)
 
Jordmoren som var på jobb under den aktive delen av fødselen var fantastisk. Hørte på hva vi hadde å si, presset seg ikke på når det ikke var behov for henne. Likevel var det aller beste minnet om henne fra et par dager etter fødselen. Vi ble liggende på sykehuset pga alt for høyt blodtrykk på meg. Vi slet veldig med å få igang ammingen. De fleste andre jordmødrene var helt på "bare prøv", "det går seg til" og vinneren "barnet må jo også få mat da!" (som om jeg prøvde å holde igjen melka med vilje liksom...), men når hun kom på vakt igjen dag 3 og vi hadde nok en lang natt uten hvile fordi lillemor var uutholdelig sulten og jeg ikke hadde noe å tilby, jordmor kom inn og ga lille litt mme og hun sovnet fornøyd og trygg... Jeg tilber fortsatt grunnen hun går på. Følelsen av å bli sett når jeg sa at ammingen ikke fungerte og at det å høre henne skrike fordi hun var sulten fullstendig drepte oss, det var bare det beste.
 
Hadde en usympatisk og sur jordmor ved første fødsel, men hjemmefødsel og en fantastisk jordmor ved andre fødsel. Jeg trenger å jobbe stort sett i fred, og det var så imponerende at hun så når jeg fikk rier og hvor i prosessen jeg var (jeg lager ikke mye lyd når jeg føder). Hun var generelt omsorgsfull og god! Også er jeg så glad for at hun fikk røsket litt tak og hjulpet ungen ut når hodet var ute og han "satt fast" ved skuldrene. Ikke minst - hun tok bilder mens jeg lå i vannet med den ferske babyen min på brystet :Heartred Et minne for livet!
 
Første fødsel - nei...

Andre fødsel - hu som hadde nattevakt var helt nydelig! Masse humor og latter, i tillegg til å være en utrolig trygg støtte når ting gikk skikkelig på tverke i løpet av natta <3
 
Jordmor var bare irriterende fordi ho snakket så sinnsykt høyt når jeg hadde pressriero_O
Jordmorstudenten som tok i mot lillegull var helt super! Ho sa ifra slik at jeg kunne kjenne når hodet var ute, og det følte at jeg fikk litt kontroll. Hun ga mye skryt, og var veldig rolig:joyful: Barnepleieren som skulle gjøre istand ting før han kom ut, fikk ikke gjort jobben sin fordi jeg forlangte at hun stod ved siden av meg. Der stod hun støtt som stein på den ene siden, og samboer på den andre siden :joyful:
 
Back
Topp