Hva var det fineste/beste jordmor gjorde under fødselen?

Jeg må jo si at det fineste hun gjorde var å gi meg smertestillende, og at hun var der så og si hele tiden :D
 
Vet du hva, jeg husker ikke.
Var i så mye smerter at jeg ikke tenkte på noe annet sikkert :P
 
Husker at jordmor/mødrene sa at jeg var ‘skapt for å føde ‘ og at jeg var’ tøff og sterk’ og det var jo hyggelig sagt i grunn :)
 
Jeg trengte epidural, men det gikk så fort at jordmor var imot det. Med godt med overtalelse fra mannens side så gikk hun med på det likevel, og det reddet situasjonen fullstendig. Jeg er så glad for at hun lot seg overtale. Hadde hun lest i papirene mine hadde hun visst at jeg hadde fødselsangst, men men. Det gikk da bra.
 
2+1+1<3 skrev:
Hmmm.... å holde kjeft[emoji23]
Klikk for å utvide …

Haha, som å høre meg:angelic::happy: Takler ikke mas og fjas når jeg har sterke smerter, så her blir det med i fødselsbrevet at unødvendig snakking er lite populært under de sterkeste smertene :D:rolleyes:
 
For meg var det beste at hun var litt tøff. Hun viste omsorg, men ikke sympati.
Husker ikke så mye fra fødselen, da den var så intens, og relativt rask (2,5t), men husker at jeg likte at jordmoren var så ærlig/ og rett frem, uten at det bikket over til streng. Og, fikk masse skryt etterpå for at jeg klarte å få jenta ut på 3 press, og ta i mot selv <3

Men, savnet å få snakket med jordmor om opplevelsen i ettertid.
 
Jordmora var innom rommet mitt og snakket med meg før det braket løst for fullt, og tok notater av det jeg fortalte ikke gikk så veldig bra ved første fødsel (rakk ikke skrive fødebrev før jeg ble innlagt og igangsatt). Underveis i fødselen tok hun veldig hensyn til de tingene jeg slet med fra forrige gang, og hun var helt fantastisk! Selv om skiftet hennes egentlig var over rett før babyen kom, så stod hun løpet ut sammen med meg [emoji173]️ Og hun var innom oss senere samme kveld, og snakket oss gjennom fødselen.

Første fødsel hadde jeg jordmora fra h******, denne gangen var det uten tvil en engel som var på jobb [emoji173]️
 
Jenta mi kom ca eit døgn etter eg vart satt i gang, og eg hadde ganske intense rier heile natta. Eg hugser ikkje noko konkret som jordmora sa eller gjorde, men eg hadde utelukkande ei positiv oppleving av å ha ho med meg. Ho gjorde og sa akkurat det eg trengte for å komme meg gjennom, og eg hugser at eg blei skikkeleg glad kvar gong det var ho som kom innom rommet på barsel. Både for å snakke gjennom fødselen og for anna oppfølging.
 
Hun ble igjen etter skiftet sitt for å få med seg slutten på fødselen da det gikk ganske fort :)
 
Nå hadde jeg en hel heiagjeng av leger og jordmødre rundt meg (setefødsel), men «min» jordmor gjorde ikke annet enn å være der og være ett fantastisk varmt og godt menneske. Jeg ble såå glad når hun dukket opp på vakt tre timer før han ble født :Heartred (hun var innom noen ganger i dagene før også)
 
Hun sørget for at jeg hadde en kald våt klut som jeg kunne ha på pannen, det var veldig behagelig faktisk :happy:
 
Ingenting. Når jeg på tiende timen skrek i smerter fordi riene aldri ga seg (hadde konstant rier i ti timer uten pauser). Fikk beskjed om å slutte å syte, alle andre klarer å føde så da måtte jeg klare det og :p
 
Sant skal sies at jeg var i aktiv fødsel i så mange timer at jeg hadde fire forskjellige jordmødre pga vaktskifte. Noen var flinke mens andre kanskje ikke burde ha den jobben
 
Jordmor tok fødebrevet virkelig på alvor. Jeg ville ha mest mulig stillhet og ro. Jordmor skrudde av lysene og satte seg litt bort. Alt var stille bortsett fra mine tåkelur-lyder for hver rie. Jeg var helt i en annen verden og ingen forstyrret meg. Flott opplevelse.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp