Hva var det første du tenkte når du fant ut at du var gravid?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Stine
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Stine

Guest
Hos meg var det:

1: Oi, så fort?
2: ENDELIG!
3: whaaaat?
 
Tok test bare for moroskyld, for vi hadde ikke prøvd så veldig. Også ble testen bare tull, slik bare graviditetstester kan bli, så tenkte jeg skulle prøve på nytt morgenen etter også satte vi på en film.... Så gikk jeg for å sette på tørketrommelen og der lå testen (som jeg helt hadde glemt) og lyste mot meg.... Ropte f****! Kjøpte ut og kjøpte 4 tester til, også snakket vi ikke mer sammen den kvelden :woot: litt satt ut i grunn! Og så ble vi superhæppi:happy:
 
"Jøss gikk det" og "yes" tenkte jeg.
Hadde hatt sa mnd før så veldig glad for at det gikk bra så fort igjen :D
 
Åh faen var vel det første jeg sa og tenkte. Så jammen Hvordan er det mulig? Og så kom tårene jeg skal bli mamma.
 
Det skulle ikke mye til tenkte jeg. Men tenkte i samme stund at jeg er verdens heldigste❤️
 
Jeg tenkte: yey- jeg hadde rett!
Også- oi- orker jeg dette igjen?
Også- nå bare MÅ det går bra!
 
Jeg tok en test bare for gøy, trodde nemlig ikke at vi hadde fått det til denne mnd men når testen ble positiv så var alle bekymringene borte og det var bare en tanke "vi skal bli foreldre igjen ♡ "
 
- yes, jeg slipper å krangle med sjefen
- jeg visste det :p
- spennende med to tette :D

Også overrasket over at det gikk så fort, 3. Syklus etter forrige fødsel
 
Da jeg endelig fikk det bekreftet med en skikkelig test ble jeg overlykkelig :) Hadde testa med billigtester fra ebay, og fått noen merkelige streker i noen dager. Men jeg var nok litt "hææ? Seriøst??" Synes fortsatt at det er vanskelig å tro ;-)
 
Jeg begynte med hysterisk latter. Mest fordi vi ikke trudde vi fikk det til på egenhånd. Har begynt prosessen for muligens hjelp til IVF.

Men vi er veldig glade da:)
 
Nummer 2!:)
 
Trodde egentlig ikke jeg var gravid, men skulle bare utelukke graviditet. Så ingenting på testen først så gikk ut for å gjøre noe annet. Kom på at jeg måtte kvitte meg med testen før ungene kom hjem og da så jeg en svak svak strek. Første jeg tenkte på var å fortelle sambo det, og det andre var hvordan skulle resten av familien reagere på nyheten.

Det første sambo sa var litt komisk. -Hvor skal stellebordet stå? (vi har litt lite bad) :p
 
Med første som ikke var planlagt var hylte jeg bokstavelig talt ut. Skikkelig jentehyl :eek: Men hodet var tomt.

Med min andre var det "Yes!"

Denne gangen er jeg ikke like entusiastisk for jeg føler meg egentlig ferdig. Og forrige svangerskap var tungt. Jeg satt i rullestol i to måneder og kunne ikke gå og fødselen var skremmende. :/
Men nå er spiren her og den er velkommen. :)
 
Første tanken min var "Jeg tror ikke noe på det. Aldri i verden at det virkelig klaffa nå" 36 timer og tre tester senere lyste "gravid 1-2" mot meg og mannen og jeg satt på teppet på stuegulvet og bare stirret sjokkskada på hverandre :D Tok ytterligere 4 dager og 8 tester før jeg begynte å tro på det :P
 
Jeg begynte med hysterisk latter. Mest fordi vi ikke trudde vi fikk det til på egenhånd. Har begynt prosessen for muligens hjelp til IVF.

Men vi er veldig glade da:)
Så utrolig fint at dere fikk det til på egenhånd! :) Vi fikk beskjed av min gyn at hvis ikke det klaffa etter 3 mnd på letrozol nå så var det ivf neste. Mot formodning gikk det på første forsøkt <3
 
Back
Topp