Hva tror dere?

[Mummitrollspiren]

jeg har tenkt mye på dette med å fortelle de kommende besteforeldrene/tanter om spiren.
Jeg vil være alene med min side av familien når jeg forteller det, mens samboern gjerne vil være til stede, hva tenker dere?
Skjønner at han vil være med, men mine blir førstegangs besteforeldre/tanter å det er ganske hellig for min del å kunne fortelle det til dem alene, høres kanskje snålt ut men

 

[lykke_liten]

Jeg ser ikke poenget med å være alene, da jeg tenker det er like mye han som vil være med å dele nyheten

 

[Mummitrollspiren]

Jeg ser ikke poenget med å være alene, da jeg tenker det er like mye han som vil være med å dele nyheten

Ja jeg ser den å, vet ikke hva jeg vil gjøre helt enda.
Hos min far blir der fortalt alene da vi skal feire jul vær for oss å jeg ikke vil fortelle de før da.
Med min mor så skal det fortelles til hennes bursdag å da vil jeg dele det alene, men jeg vet ikke

 

[smiiil92]

Jeg ser ikke poenget med å være alene, da jeg tenker det er like mye han som vil være med å dele nyheten

Signerer her... jeg endte opp med å fortelle det alene, men skulle gjerne ønska vi var i lag når vi fortalte det! Kjæresten min er jo også så stolt og gleder seg til å fortelle det!

 

[Mummitrollspiren]

Signerer her... jeg endte opp med å fortelle det alene, men skulle gjerne ønska vi var i lag når vi fortalte det! Kjæresten min er jo også så stolt og gleder seg til å fortelle det!

Ja å det et jo derfor jeg selv sitter her å lure, men likevel så har jeg fryktelig lyst til å dele det alene også...
Syns det er vanskelig, jeg skal ikke være tilstede når han forteller sine foreldre da de å får vite det i julen, å jeg har ikke behovet for å være med.
Veldig takknemlig for at dere er så ærlige som dere er

 

[lykke_liten]

Om dere ikke skal feire jul sammen så er det jo ikke noe i veien for å fortelle det alene jeg skal ikke feire jul hos familien tror jeg, så jeg tror en del av gaven til mamma blir et ultralyd bilde

 

[Lykketreff]

Første gang ringte jeg mine mens vi var i butikken og handler mat jeg var 14 uker på vei, hadde blødd siden uke 7, og nettopp fått tul nr to som bekreftet at alt så bra ut, og da klarte jeg ikke å vente lenger. Tror faktisk jeg fortalte det til svigers også Poenget mitt er at jeg syns dere burde finne ut av hva som er riktig for dere, og folk er forskjellige så alt er lov tror jeg ville snakket litt om hvem som synes dette er viktigst. Hvis det er kjempeviktig for deg å snakke med foreldrene dine alene mens han hadde syntes det var litt koselig å være med tenker jeg at dere bør gjøre det på din måte. Samtidig, hvis han føler seg som en viktig del av familien hvis han er med, og du egentlig bare syns det er litt enklere alene tenker jeg at det er viktigst for ham. Det er bare en ide, da

 

[Mummitrollspiren]

Om dere ikke skal feire jul sammen så er det jo ikke noe i veien for å fortelle det alene jeg skal ikke feire jul hos familien tror jeg, så jeg tror en del av gaven til mamma blir et ultralyd bilde

Er bare min mor som vi kan fortelle sammen til for hun har bursdag 9. Desember, han må kanskje få lov til å bli med da siden vi ikke får fortalt det til resten
Men så blir jeg jo litt barnslig i tankegangen å tenker hvorfor skal ikke mitt ønske bli hørt om du skjønner
Føler meg så teit for jeg vet jo at han er like stolt

 

[Mummitrollspiren]

Første gang ringte jeg mine mens vi var i butikken og handler mat jeg var 14 uker på vei, hadde blødd siden uke 7, og nettopp fått tul nr to som bekreftet at alt så bra ut, og da klarte jeg ikke å vente lenger. Tror faktisk jeg fortalte det til svigers også Poenget mitt er at jeg syns dere burde finne ut av hva som er riktig for dere, og folk er forskjellige så alt er lov tror jeg ville snakket litt om hvem som synes dette er viktigst. Hvis det er kjempeviktig for deg å snakke med foreldrene dine alene mens han hadde syntes det var litt koselig å være med tenker jeg at dere bør gjøre det på din måte. Samtidig, hvis han føler seg som en viktig del av familien hvis han er med, og du egentlig bare syns det er litt enklere alene tenker jeg at det er viktigst for ham. Det er bare en ide, da

Han har ikke presset på om det, bare nevnt at han kanskje kunne ha tenkt seg å være med.
Dette blir hans foreldres andre barnebarn mens jeg er stolt over at mine skal få sitt første barnebarn.
Klarer ikke helt å forklare hvorfor jeg vil være alene men har bare alltid tenkt det sånn
Jeg tror nok jeg syns det er viktigst av oss, jeg har ønsket å få barn i mange herrens år mens han ikke tenkte på barn før vi ble sammen

 

[Trultemor88]

Det er jo noe dere har gjort sammen så skjønner ikke helt hvorfor du vil utelate han fra den gleden?

 

[Mummitrollspiren]

Det er jo noe dere har gjort sammen så skjønner ikke helt hvorfor du vil utelate han fra den gleden?

Skjønner at det kan være vanskelig å se det ifra min side, er vanskelig å forklare hvorfor jeg har lyst til å fortelle det alene å jeg tror ikke jeg har noe ordentlig svar på det.
Jo vi er to om det, det har du jo helt rett i, tror vi må ta en prat oss i mellom å se hvordan vi løser det.

 

[Trultemor88]

Skjønner at det kan være vanskelig å se det ifra min side, er vanskelig å forklare hvorfor jeg har lyst til å fortelle det alene å jeg tror ikke jeg har noe ordentlig svar på det.
Jo vi er to om det, det har du jo helt rett i, tror vi må ta en prat oss i mellom å se hvordan vi løser det.

Ja det er jo absolutt noe dere må bli enige om og vi skal ikke dømme deg Tenker bare på at det kan være noe som vil føles sårt for samboeren din ganske lenge. Jeg vet ihvertfall at min hadde blitt veldig lei seg. Jeg skjønner jo det at det er dine foreldre og at det er spesielt for deg. Men det vil bok være like fantastisk å si det til dem enten samboeren din er med eller ikke Håper dere blir enige da

 

[Lysistrata]

Min fikk ikke fortelle det alene siden jeg ikke har foreldre selv, og måtte pent dele den gleden med meg og når det kom til stykket ønsket han at det var jeg som skulle fortelle dem det. tenker det er fint å være to uansett - er jo noe man gjør sammen. Forøvrig er det hans foreldre sitt første barnebarn også.

 

[Mummitrollspiren]

Ja det er jo absolutt noe dere må bli enige om og vi skal ikke dømme deg Tenker bare på at det kan være noe som vil føles sårt for samboeren din ganske lenge. Jeg vet ihvertfall at min hadde blitt veldig lei seg. Jeg skjønner jo det at det er dine foreldre og at det er spesielt for deg. Men det vil bok være like fantastisk å si det til dem enten samboeren din er med eller ikke Håper dere blir enige da

Ja tror ikke det blir noe mer spesielt uten han, nei dette finner vi da ut av
Tror kanskje å jeg har sett for meg dette med å få barn så lenge uten å hatt kjæreste at den personen har blitt glemt der jeg har gått å dagdrømt.
At det kanskje er grunnen til at jeg føler at jeg vil gjøre det alene.
Føler ikke at dere dømmer meg altså, setter veldig pris på deres ærlige svar

 

[Pysekatt]

Greit at det er vi som mødre som bærer barnet, men faren er like stor del av det likevel. Personlig synes det er slemt å utlate den andre parten, graviditet er ikke tiden å være egosentrisk på synes jeg.

 

[Mummitrollspiren]

Greit at det er vi som mødre som bærer barnet, men faren er like stor del av det likevel. Personlig synes det er slemt å utlate den andre parten, graviditet er ikke tiden å være egosentrisk på synes jeg.

Er ikke egoistisk i det hele tatt, har ikke tatt noe valg enda har kun vært en tanke.
Å tar det ikke som en selvfølge at jeg skal få det som jeg vil bare fordi jeg er den som går gravid.
Men dette er noe som jeg å samboer skal bli enig om, mest sannsynlig så forteller vi det sammen

 

[2017nurket]

Skjønner at vi tenker forskjellig. Men jeg vil absolutt at mannen min skal være med når vi forteller det til mine foreldre. Det er vårt første barn, og det blir et stort øyeblikk å få fortelle det til mine foreldre (selv om de har barnebarn fra før, så vet jeg at det blir stort for dem også), og jeg ønsker rett å slett å ha han med på alle de store tingene i livet mitt, i tillegg til at det er stort for han også da

Men alt i alt er vel det viktigste at dere snakker om det, sånn at han ikke føler seg overkjørt, selv om dere skulle bli enig om at du kan gjør det alene. Kan jo hende han unner deg å gjøre det alene, hvis han skjønner at det er viktig for deg

 

[Mummitrollspiren]

Skjønner at vi tenker forskjellig. Men jeg vil absolutt at mannen min skal være med når vi forteller det til mine foreldre. Det er vårt første barn, og det blir et stort øyeblikk å få fortelle det til mine foreldre (selv om de har barnebarn fra før, så vet jeg at det blir stort for dem også), og jeg ønsker rett å slett å ha han med på alle de store tingene i livet mitt, i tillegg til at det er stort for han også da

Men alt i alt er vel det viktigste at dere snakker om det, sånn at han ikke føler seg overkjørt, selv om dere skulle bli enig om at du kan gjør det alene. Kan jo hende han unner deg å gjøre det alene, hvis han skjønner at det er viktig for deg

Han får nok bli med, unner han å selvfølgelig gleden også.
Men som du sier så skal ikke noen bli overskjørt, hadde aldri tatt et valg alene, dette er vi sammen om uansett

 

[Mummitrollspiren]

Må bare si at jeg setter pris på at dere er så ærlige, dere pusher meg til å tenke hardt over valget vi må ta sammen.
Det blir nok uansett slik at han får bli med, mitt ønske får jeg sette til side.
Skjønner godt at han vil at vi skal dele gleden om det.
Nå er det kun min mor vi kommer til å dele det sammen med da vi med resten av familien venter til jul

 

[Pysekatt]

Er det noen du føler er viktigere for deg å fortelle der alene til? Kanskje en løsning som er ok for den kommende pappaen er at du tar den/de personene med i et annet rom for å fortelle det, for så å gå inn igjen til han? Da får du si det alene men han kan delta i gleden etterpå.