hva trodde dere

hehe min bror gikk ofte i søvne. Husker en gang han gikk i søvne ned til naboen og la seg på dør matten deres. heldigvis så hørte mamma at noen gikk i ytterdøren så hun gikk ut i gangen å såg, der såg hun min bror lå i bare trusen på dør matten til naboen. (glad naboen ikke kom ut)
 
He he, det trodde jeg også, vi gravde mange timer i sandkassen vi [:D][:D]

ORIGINAL: nitalita

At hvis jeg gravde litt ned i jorda så kom jeg til andre siden av kloden[:D] Der var det varmt og het Kina........hehehe
 
en gang vi var på besøk hos bestemor,så fortalte jeg min bror som da var kanskje2-3 år...
at det var en sklie ned fra trappen(noe det ikke var)
så han jompa utfor på motsatt side av der trappen var...4 meter rett ned...
jeg var ikke så veldig snill den dagen[8D]
 
Hahaha, utrulig morsom lesing!!!

Når eg var liten sa eg til broren min at eg skulle bli enke når eg vart stor! (stygg sak..) Men eg meinte egentlig jomfru hihi (fager jomfru=prinsesse)

Eg trudde og at når folk vart gamle så krympa dei heilt til dei vart små igjen og kunne bli født på ny [8|]

Ein gong når far min var delvis sengeliggende pga problemer med ryggen, fortalde eg visst ein fin historie til naboen vår. Ho spurte korleis det gjekk med far, så svarte eg:
"Joda, går bra med han, men når me sit og et middag så kjem han og spør om han kan få litt mat. Då seier mamma: "Nei! Du har fått nok mat, gå å legg deg igjen""
Hehe, dette får eg framleis høyra frå familien frå tid til annan [;)] [:D][:D]
 
Jeg trodde at vi jenter ble til gutter i vårt neste liv. Og guttene ble til dyr. Og dyr ble til jenter.
 
hehe.. morro lesestoff[:D]

da jeg var lita.. ca 3 år sto jeg i stua til bestemora mi og ropte plutselig. seeee æssemor!!! gallagalla har æsja virre!!!
allså.. måsen hadde bærsjet på vinduet.
 
Jeg datt å slo meg også måtte jeg til legen for å sy, trodde da at han skulle legge hodet mitt inn i en symaskin og sy igjen, gjett om jeg var redd!
 
Da jeg var liten ble jeg tatt med av moren til venninna mi med på hytte tur. Dette var på Haglebu så det hendte vi dro ned til Bromma.
Jrg syntes det var så spennede å se når det kom repotasjer på tv'en som jeg kjente til eller hadde vært på. Så en dag ser jeg på tv og ser at det er krig i Bromma. Jeg hyler ut til mamma: Mamma, mamma jeg har vært der, der er det krig. DER HAR JEG VÆRT!!!!!
Mamma kommer løøpenede for hun kan ikke skjønne hvor det er krig hen som jeg har vært. Da hun får se hvor det var, ler hun og sier: Men jenta mi da, du har ikke vært i BUrma. Du har vært på Brumma du.

Ble veldig lei meg da husker jeg
 
[:)]Jeg var svært snill som liten,og stille... Sa ikke et ord,lo ikke og gråt uten lyd. Ble dratt rundt til div. spesialister,og mamma og pappa fikk vite at jeg desverre var stum..Da var jeg to år. MEN 17 mai,sto jeg i senga klokka halv fem om morgenen og ROPTE hurra for søttimai,og så sang jeg av full hals!! Da var jeg nesten tre år.
Foreldrene mine var sjeleglade,men de har noen ganger nevnt at de skulle ønske jeg kunne være litt stille også[8|]
 
Jeg var 4 år da tante og onkel gifta seg - mye av (den svære) slekta hadde reist langt og det var felles frokost med flott oppdekking på et stort lokale..Det var stort sett vanlig mat men alle pålegg lå fint på fat og var litt pyntet liksom..

Mye pinling stillhet - to slekter som ikke kjente hverandre.. og tidlig morra..

Da reiser fireåringen seg på stolen - ser utover bordet og bryter ut: EG LIKA 'KJE NÅÅKO AV DA DI HAR HER, EG!!
(venta bare på kakene som jeg hadde hørt vi skulle få, tenker jeg..)
Nix mer pinlig stillhet, nei.. alle lo av meg [8|]

hihi.. får høre det i ALLE familieselskaper - ennå [8D]



Ellers: en onkel av meg fikk beskjed om å ikke lene seg så langt utfor verandaen - for da kunne han falle ned og knuse.
svaret var ganske logisk: "Eg e ikkje av tallerk!"[;)]
 
Back
Topp