PrinsessaOgErten
Betatt av forumet
Ikke få helt bakoversveis nå da! [;)]
Men jeg og samboeren BARE prata sammen om dette temaet.
Han selv har to barn fra før, som bor hos oss nå. Men som etterhvert flytter 50/50 med sin mor. (long story om hvorfor vi har dem)
Jeg har et barn, som bor med oss. Men som kommer til å bo 50/50 med far etterhvert...KANSKJE.
Så vi har jo uansett tre barn tilsammen fra før da[:)] De fungerer FLOTT sammen. Men i en stund har de jo mast om en liten søster eller en bror. Og hva de ikke vet er at det har jeg jo i magen[:)]
Vi syns det fungerer fint med så mange barn og gruer oss ikke til å få en til. Men vi tenker litt på aldersforskjellen det blir mellom de vi har og den i magen.
Hans barn blir 8 og 6. Mitt blir 5 år..
Vil det til tider komme til å kjennes ut som den minste da er "ENEBARN"? For jeg tenker at siden søsknene er såpass mye eldre, så får nok ikke minsten lov å være sammen med dem hele tida. Jeg har selv en søster som er 7 år yngre og kan ikke si forholdet vårt er helt supert og det har det aldri vært heller.... Begynner vel kanskje bli bedre nå i voksen alder men.....
Hadde det vært opp til samboeren, så kunne han nemlig tenkt seg to tette neste gang han skjønner du og vært helt ferdig med barn etter det. Da mener han at de to minste iallfall hadde hatt hverandre og han hadde oppfyllt mitt ønske- mitt ønske om å føde tre egne barn[:)] Jeg er glad i hans barn også og de skal også følges opp like mye- de betyr masse. Men uansett hvor mye man vrir og vender på det, så er jo ikke de helt MINE. Selv om vi i hverdagen ALDRI gjør forskjell på barna.
Om det samboeren min mener hadde skjedd, så hadde det blitt 5 barn tilsammen(ikke hele tiden, to av de flytter jo 50/50). Og det høres egentlig vilt ut i mine ører..... Men jeg er ENIG i at han kan ha et poeng når han sier det kunne vært moro å ha to så tette og at da hadde iallfall de vært nogenlunde jevnaldrende. De skal følges opp ja. Og vi skal ha et godt sted å bo og god inntekt. Men vi er UNGE begge to, har fast jobb og utdannelse begge to. Har en inntekt som er bra i mnd.
Jeg jobber med ei som har fem barn og på tross av at hu har ganske stor aldersforskjell mellom to av de så syns hu livet er HELT PERFEKT. Hu sier alt blir en rutine og ville aldri vært foruten noen av de... Vi trenger jo ikke bestemme oss nå før vi ser hvordan det går med denne babyen, men vi er vel litt sånn at vi liker å planlegge begge to...
Også håper jeg på saklige tilbakemeldinger! [8|][:)][:D]
Har evt noen her mange barn?
Men jeg og samboeren BARE prata sammen om dette temaet.
Han selv har to barn fra før, som bor hos oss nå. Men som etterhvert flytter 50/50 med sin mor. (long story om hvorfor vi har dem)
Jeg har et barn, som bor med oss. Men som kommer til å bo 50/50 med far etterhvert...KANSKJE.
Så vi har jo uansett tre barn tilsammen fra før da[:)] De fungerer FLOTT sammen. Men i en stund har de jo mast om en liten søster eller en bror. Og hva de ikke vet er at det har jeg jo i magen[:)]
Vi syns det fungerer fint med så mange barn og gruer oss ikke til å få en til. Men vi tenker litt på aldersforskjellen det blir mellom de vi har og den i magen.
Hans barn blir 8 og 6. Mitt blir 5 år..
Vil det til tider komme til å kjennes ut som den minste da er "ENEBARN"? For jeg tenker at siden søsknene er såpass mye eldre, så får nok ikke minsten lov å være sammen med dem hele tida. Jeg har selv en søster som er 7 år yngre og kan ikke si forholdet vårt er helt supert og det har det aldri vært heller.... Begynner vel kanskje bli bedre nå i voksen alder men.....
Hadde det vært opp til samboeren, så kunne han nemlig tenkt seg to tette neste gang han skjønner du og vært helt ferdig med barn etter det. Da mener han at de to minste iallfall hadde hatt hverandre og han hadde oppfyllt mitt ønske- mitt ønske om å føde tre egne barn[:)] Jeg er glad i hans barn også og de skal også følges opp like mye- de betyr masse. Men uansett hvor mye man vrir og vender på det, så er jo ikke de helt MINE. Selv om vi i hverdagen ALDRI gjør forskjell på barna.
Om det samboeren min mener hadde skjedd, så hadde det blitt 5 barn tilsammen(ikke hele tiden, to av de flytter jo 50/50). Og det høres egentlig vilt ut i mine ører..... Men jeg er ENIG i at han kan ha et poeng når han sier det kunne vært moro å ha to så tette og at da hadde iallfall de vært nogenlunde jevnaldrende. De skal følges opp ja. Og vi skal ha et godt sted å bo og god inntekt. Men vi er UNGE begge to, har fast jobb og utdannelse begge to. Har en inntekt som er bra i mnd.
Jeg jobber med ei som har fem barn og på tross av at hu har ganske stor aldersforskjell mellom to av de så syns hu livet er HELT PERFEKT. Hu sier alt blir en rutine og ville aldri vært foruten noen av de... Vi trenger jo ikke bestemme oss nå før vi ser hvordan det går med denne babyen, men vi er vel litt sånn at vi liker å planlegge begge to...
Også håper jeg på saklige tilbakemeldinger! [8|][:)][:D]
Har evt noen her mange barn?
