Hva tenker dere om temaet: filleristing av babyer?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Sølvi
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Sølvi

Guest
Vil stoppe filleristing av babyer

Hvert år får mellom 12 og 15 spedbarn i Norge såkalt Shaken Baby Syndrom eller lignende skader. En tredel av disse barna dør, og en tredel får varige alvorlige hjerneskader. Shaken Baby Syndrom er resultatet av kraftig risting, og som oftest skjer dette etter frustrasjon og langvarig gråting.

Les mer her
 
Jeg kan forstå at det skjer, da man blir frustrert og ikke kjenner babyen og rett og slett blir helt fra seg av å ikke klare å roe den ned. Men det er uakseptabelt likevel. Men jeg tror at forebygging vil hjelpe. Forklare hvilke følelser som kan oppstå, fortelle om shaken baby syndrom og hvorfor dette er galt. Da er det lettere å ikke handle i affekt.
 
  • Liker
Reactions: BMC
Eg tenker at dette langt på veg kan unngås ved god barselomsorg.
At dette skjer er i grunn ikkje overraskande med tanke på alle dei som føler seg pressa til å reise heim fra sjukehuset dagen etter fødsel, eller alle dei som fortvila går til legen med eit barn som grin heile døgnet, og får beskjed om at det er kolikk, og går mest sannsynlig over om tre mnd! Er du dausliten, nedbrutt, kanskje deprimert og ute av stand til å trøste ungen din hjelper det ufattelig lite at nokon "trøstar" deg med at det kanskje går over om tre mnd.....
Stort forbedringspotensiale i barselomsorgen, kanskje spesielt med tanke på psykiske utfordringar/problemstillingar!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Siste frøkna mi hadde kolikk... prøvde alt, ingenting funka, ikke meg, ikke pappan, ikke pupp, ingenting! Dro til kiropraktor 7 ganger, manuell terapaut 2, akupunktur 4.
var enkelte dager jeg hadde bare lyst å kaste ungen, gi hu vekk, sa stygge ting, men gjorde aldri noe! Ville aldri gjort hu noe. Men har kjent veldig på "lysta".
Hu gråt mye helt fra starten, de på barsel sa det var normalt de første dagene. Men dagene gikk, det ble værre, gråt mer å mer.
Drar til legen, får beskjed om at det er ingenting å Gjøre enn å vente.
Føltes ut som et slag i tryne å få den beskjeden.

Dro til helsesøster å prata, men det funka ikke, tror det hadde gått så langt (da var hu 14 uker) for meg uten å prate med noen om det. Stengte meg inne, var sint å grinete på alle.
Har en jente til på 2år. Syns aå synd på hu som måtte oppleve å se meg sånn, så utmatta, sliten, grinete og lei meg.
Fikk ikke noe hjelp, ikke noe støtte.

Tilslutt smilte jeg å sa alt gikk bra. Men på innsiden døde jeg.

I dag er hu 6mnd å 1 uke og helt bra!
Men jeg sliter litt enda. Er fortsatt depressiv og lei meg. For alt jeg sa, alt jeg tenkte.
Men jeg er sjele glad jeg ikke gjorde noe!

Men jeg forstår nå de som ikke klarer å kontrollere seg.
Jeg sier ikke det er greit, for det er ikke det!
Bare sier hvor lett det er å falle for fristelsen.
 
Tja... Uten å ha vært "der" selv så kan jeg forstå at ting kan skli ut for enkelte individ, men det er i aller høyeste grad fullstendig uakseptabelt og utilgivelig.

Det som er "dumt" (egentlig ikke det rette ordet kanskje) er at det ikke finnes avlastningsordninger for foreldre som vipper på kanten pga at barnet deres f.eks. har kolikk. Burde vert relativt lett tlgjengelig med hjelp utenfra (er jo ikke alle som har familie som kan avlaste!).
 
Hva skal man tenke om det liksom. Rustning av barn faller inn under loven som sier at det ikke er lov å utøve vold mot barn. Med andre ord: dette er ulovlig. Altså noen hakk høyere enn fullstendig uakseptabelt.

I USA lærer man om dette på sykehuset, der lærer man at dersom man kjenner på følelsen av å ha lyst å riste eller slenge barnet sitt skal man straks legge det trygt ned på gulvet og gå så langt unna at man ikke hører gråten lenger.
Et gråtende barn er på langt nær så ille som et dødt ett nemlig.

Slikt kunne vi godt hørt om her i landet også. hvor alle skal være så perfekte rolige harmoniske mødre med 20 000 poeng i tålmodighet.
 
Utilgivelig. Tenk at noe så "enkelt", "harmløst", i et lite øyeblikk kan ødelegge barnet helt eller ta fra ham/hun livet sitt. Gjør vondt bare å tenke på det. Man BØR kunne styre seg selv såppas at man da heller kan legge fra seg barnet og få roet seg ned, eller gi barnet til noen andres hender om det er andre i nærheten. Det er tross alt bedre for barnet å bli lagt vekk gråtende en liten stund enn å bli filleristet på den måten.
 
Jeg har hatt kolikkbarn, jeg har sovet ca 2 timer i døgnet i 5 mnd der all våkentid gikk til en hylende baby og en sjalu storesøster, men jeg kommer aldri til å forstå at noen fillerister ungen sin! Jeg er ikke en rolig og avbalansert person, men noen ting gjør man ikke! Da legger man fra seg ungen å går. (Om man klarer, det gjorde ikke jeg)
 
o.O


Man gjør bare ikke sånn.
Klart man kan bli frustrert når man har en liten som gråter ustoppelig og man ikke klarer å finne ut hva h*n prøver å formidle, men i slike tilfeller så oppsøker man BARNELEGE, man rister ikke nakkeskade på ungen fordi en selv er udugelig og inkompetent. Gjør man det bør man fratas enhver rett til å få barn eller ha omgang med barn.:angry2
 
Jeg har ikke vært igjennom det å f.eks ha et barn med kolikk selv, som gråter ustanselig, så jeg kan jo ikke si at jeg vet hvordan det er. Det er sikkert ufattelig slitsomt og tungt... men jeg kunne aldri, aldri, aldri ha funnet på å filleriste barnet mitt!
 
Jeg synes det er uendelig leit :( Jeg fikk med en infovideo hjem etter jenta, den handlet om nettopp dèt :(
 
Greit og vite om kolikk før barnet er født også kanskje? Slik at man kan få alle råd man trenger om det skulle skje. For min del er det viktig og vite hvorfor, om det er mulig.
Det mg utøve vold på et så fantastisk lite barn burde ikke vert tilfellet, men det er det dessverre. Kjenner det er en ekstremt ubehagelig ting og vite om at skjer.
Legger ved en link ang spedbarnskolikk i håp om at det kan hjelpe noen.
http://no.m.wikipedia.org/wiki/Spedbarnskolikk
 
I det øyeblikket jeg føler for dette, kommer jeg til å ringe mamma med forsterkning og be om avlsating! Å jeg vet at x-antall familie medlemmer vil hjelpe meg gladelig! Tror de fleste på et elleranna tidspunkt har følt trangen til å gjøre noe man aldri kunne forestilt seg før å gjøre med det lille nurket. Men det er jo så klart lov å tenke ting, til og med si at man føler seg fristet! Men aldri aldri aldri gjør det! Våres oppgave er å gi omsorg og godt stell til barna våre uansett hvor tøft og tungt det kan være. Vi må huske at disse barna ikke er fulle av ondskap bare griner for å være slemme! De gir bare beskjed at noe ikke er greit.
Vet mange har høy terskel for å be om hjelp, for de skal klare det selv. Å det er så dumt. For det er akkurat på slike ting man burde be om hjelp så lenge man har muligheten. Noen få timer en dag med avlasting, kan gi mye nye krefter :)
 
En ting er å tenke stygge tanker når man står der med en unge som har skreket flere timer i strekk. Det hadde allikevel aldri falt meg inn å gjøre henne noe vondt og jeg kan ikke forstå at noen tyr til sånne metoder - selv om jeg godt vet hvor jævlig kolikk kan være. Jeg tenker at når man når bristepunktet på denne måten, da er det på tide å søke hjelp før det går for langt.
 
Chihaya skrev:
o.O


Man gjør bare ikke sånn.
Klart man kan bli frustrert når man har en liten som gråter ustoppelig og man ikke klarer å finne ut hva h*n prøver å formidle, men i slike tilfeller så oppsøker man BARNELEGE, man rister ikke nakkeskade på ungen fordi en selv er udugelig og inkompetent. Gjør man det bør man fratas enhver rett til å få barn eller ha omgang med barn.:angry2
Klikk for å utvide …
en er ikke udugelig og inkompetent fordi man ikke kan stoppe skrikingen til babyen og er helt utslitt? ( håper du mente om man utfører handlingen?)

Dette er noe jordmor bør snakke om allerede under svangerskapet, hva som kan oppleves som vanskelig og hva som skjer med oss voksne da. Farene ved dette og hva vi kan gjøre i stedet for. Jeg fikk en video med dette temaet som var en del av barselinformasjonen jeg fikk etter fødsel. Den var i regi av Stine Sofie stiftelsen. (så aldri på den, men er nå sendt videre til min unge, utenlandske svigerinne)
 
detnyenicket skrev:
en er ikke udugelig og inkompetent fordi man ikke kan stoppe skrikingen til babyen og er helt utslitt? ( håper du mente om man utfører handlingen?)

Dette er noe jordmor bør snakke om allerede under svangerskapet, hva som kan oppleves som vanskelig og hva som skjer med oss voksne da. Farene ved dette og hva vi kan gjøre i stedet for. Jeg fikk en video med dette temaet som var en del av barselinformasjonen jeg fikk etter fødsel. Den var i regi av Stine Sofie stiftelsen. (så aldri på den, men er nå sendt videre til min unge, utenlandske svigerinne)
Klikk for å utvide …

Tror vel hun mente filleristing av babyen... det er jo helt uakseptabelt uansett.
 
Chihaya skrev:
o_O


Man gjør bare ikke sånn.
Klart man kan bli frustrert når man har en liten som gråter ustoppelig og man ikke klarer å finne ut hva h*n prøver å formidle, men i slike tilfeller så oppsøker man BARNELEGE, man rister ikke nakkeskade på ungen fordi en selv er udugelig og inkompetent. Gjør man det bør man fratas enhver rett til å få barn eller ha omgang med barn.:angry2
Klikk for å utvide …


Lege? Udugelig og inkompetent?

Kolikkunger griner ikke fordi foreldrene er inkompetent altså. Og det er ikke det spøtt en barnelege kan gjøre, annet enn at det er helt sikkert over innen man kommer dit, for ventetiden på en time er stort sett minst tre mnd.

Men at man ikke fillerister en baby, selvsagt, det er ulovlog, det er livsfarlig, og man gjør det bare ikke.

Men at man av og til ikke er langt unna.... og at det ikke har med udugelighet å gjøre at man ikke får ungen til å slutte å grine...

Men selvsagt skal man ikke riste dem. Man bærer, man trøster, man synger, man gråter sine modige tårer mens man ammer (og slutter å spise alt som kan inneholde noe som kan gi magevondt. Tørt brød med vann (eller grusom amme-te) og evt ren, kokt skinke... er ikke akkurat veldig godt i lengden....

Det vil alltid finnes en og annen som virkelig ikke er skikket til å ha barn, men de fleste som fillerister ungene sin er nok likevel bare reelt fortvilet og drevet over kanten. Og da burde vi som samfunn forsøke å forebygge at de drives så langt. Barselsomsorgen her i landet har litt å gå på i gapet mellom "sendt hjem fra sykehuset et døgn etter fødsel" og "hs ringer innen det har gått to uker".
 
InLoveAndIHateIt skrev:
I det øyeblikket jeg føler for dette, kommer jeg til å ringe mamma med forsterkning og be om avlsating! Å jeg vet at x-antall familie medlemmer vil hjelpe meg gladelig! Tror de fleste på et elleranna tidspunkt har følt trangen til å gjøre noe man aldri kunne forestilt seg før å gjøre med det lille nurket. Men det er jo så klart lov å tenke ting, til og med si at man føler seg fristet! Men aldri aldri aldri gjør det! Våres oppgave er å gi omsorg og godt stell til barna våre uansett hvor tøft og tungt det kan være. Vi må huske at disse barna ikke er fulle av ondskap bare griner for å være slemme! De gir bare beskjed at noe ikke er greit.
Vet mange har høy terskel for å be om hjelp, for de skal klare det selv. Å det er så dumt. For det er akkurat på slike ting man burde be om hjelp så lenge man har muligheten. Noen få timer en dag med avlasting, kan gi mye nye krefter :)
Klikk for å utvide …

Vi bodde en dagsreise fra alt av familie da vi fikk vårt første barn, kolikkbarnet.

Det var ikke bare det var høy terksel (men det var det også. Var jeg ikke skikket til å være mor kanskje? Var jeg virkelig så ubrukelig, siden jeg ikke taklet mitt eget barn, så etterlengtet som han var? Var jeg en så dårlig mor?) Jeg lot ikke mamma få vite hvor mye vi sleit før han var et par mnd gammel. Da va hun klar til å sette seg på flyet neste morgen, men vi hadde planlagt en tu til dem et par uke senere, så jeg sa at det skulle gå greit. Og det gjorde jo det

At det var kolikk innså jeg ikke før i ettertid.

Når jeg var gravid med mitt andre barn fikk jeg mannen til å love at om den også fikk kolikk, og jeg IKKE ringte mamma, skulle han gjøre det.

Hun viste seg å være helt, helt annerledes. Tenk, det er faktisk ikke alle babyer som gråter, noen er våken og... gråter ikke! Han sov eller gråt, eller diet.

Men aldri, aldri, aldri et sekund vurderte jeg å riste ham. Jeg gråt, trøstet, bar, sang, trillet. Aldri, aldri, aldri vurderte jeg å skade ham. Det må være heftig ille for at noen dyttes over den kanten, altså!
 
Sara skrev:
Lege? Udugelig og inkompetent?

Kolikkunger griner ikke fordi foreldrene er inkompetent altså. Og det er ikke det spøtt en barnelege kan gjøre, annet enn at det er helt sikkert over innen man kommer dit, for ventetiden på en time er stort sett minst tre mnd.

Men at man ikke fillerister en baby, selvsagt, det er ulovlog, det er livsfarlig, og man gjør det bare ikke.

Men at man av og til ikke er langt unna.... og at det ikke har med udugelighet å gjøre at man ikke får ungen til å slutte å grine...

Men selvsagt skal man ikke riste dem. Man bærer, man trøster, man synger, man gråter sine modige tårer mens man ammer (og slutter å spise alt som kan inneholde noe som kan gi magevondt. Tørt brød med vann (eller grusom amme-te) og evt ren, kokt skinke... er ikke akkurat veldig godt i lengden....

Det vil alltid finnes en og annen som virkelig ikke er skikket til å ha barn, men de fleste som fillerister ungene sin er nok likevel bare reelt fortvilet og drevet over kanten. Og da burde vi som samfunn forsøke å forebygge at de drives så langt. Barselsomsorgen her i landet har litt å gå på i gapet mellom "sendt hjem fra sykehuset et døgn etter fødsel" og "hs ringer innen det har gått to uker".
Klikk for å utvide …

Hun mener vel at man er udugelig og inkompetent fordi man ender opp med å fillerister ungen sånn at den dør eller få hjerneskader.
 
spirelitens skrev:
Hun mener vel at man er udugelig og inkompetent fordi man ender opp med å fillerister ungen sånn at den dør eller få hjerneskader.
Klikk for å utvide …

Da hjelper det ikke å oppsøke en BARNElege, så det er i så fall ikke sammenheng i det hun skriver.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp