Hva tenker dere om fødsel?

Prox

Prox

Gift med forumet
Jeg gleder meg noe sinnsykt, hadde en laaaang fødsel sist uten epidural men den var helt normal. jeg syns det var så spennende fra start til slutt og syns det var utrolig å kjenne hvor vondt en kan ha men samtidig føle seg 'vel'! Kroppen er så utrolig :o
Håper neste fødsel blir lik. Skal ha med kjæresten og søstra mi :D
 
Gleder meg masse jeg og :D Har jo aldri opplevd det før og håper gutta ligger sånn at jeg får føde vaginalt :)
 
Gruer meg :/
Epiduralen slo feil sist, slik at jeg hadde halve kroppen lammet, andre halve vondt :p
Presset i halvannen time... -.-
Meeen vil definitivt sotte i vann om jeg får mulighet, DET likte jeg ;)
 
Juni*lykke skrev:
Gruer meg :/
Epiduralen slo feil sist, slik at jeg hadde halve kroppen lammet, andre halve vondt :p
Presset i halvannen time... -.-
Meeen vil definitivt sotte i vann om jeg får mulighet, DET likte jeg ;)
Klikk for å utvide …
Grudde meg noe helt sykt sist jeg og.. Men når det først startet var det bare spennende og jeg lot kroppen gjøre jobben ^^
Hååper jeg får mulighet til å ligge i vann denne gangen, vannet gikk hjemme og det var grønt sist så det gikk ikke.. Men alle fødsler er forskjellige så det blir spennende å se hvordan det blir :D
 
Jeg va ni dager på overtid og måtte bli satt igang, skikkelig pangstart...

Ig jeg er superredd for å få stort barn nå, så jeg må prate med jordmor om det :)
 
Juni*lykke skrev:
Jeg va ni dager på overtid og måtte bli satt igang, skikkelig pangstart...

Ig jeg er superredd for å få stort barn nå, så jeg må prate med jordmor om det :)
Klikk for å utvide …
Sikkert teit spørsmål - men hvorfor er så mange redd for å få store barn, og hva vil ett stort barn si? 4500g?
Er det pga rifter osv?:)
 
Jeg gleder meg :) Alle mine fødsler har vært helt forskjellige fra hverandre...noen selvfølgelig mer utfordrende en andre, men jeg har født alle nokså normalt :D Håper jeg får sjansen til å føde dette nurket også vaginalt :)
 
Har aldrig født før, men gruer meg noe ekstremt. Redd for smertene og hater nåler og sprøyter... Så dette kan jo bli spennende. Tenker at jo større barnet er jo vonderer er det.
 
Jeg hadde en "drømmefødsel" forrige gang hvor riene startet hjemme om natten og ble sterkere utover dagen, så når jeg kom på sykehuset hadde jeg allerede 5cm åpning og 3 timer senere var jenta født. Grudde meg ikke på forhånd og gikk inn med et åpent sinn. Ville prøve uten smertestillende/epidural om jeg taklet det, og hvis ikke jeg gjorde det så var det ingen skam å be om det. Ønsket meg å få ligge i badekar og å få akupunktur, og førstnevnte rakk jeg ikke, men sistnevnte fikk jeg og hadde veldig glede av de nålene som skulle gjøre meg "avslappet" mellom riene.

Så denne gangen håper jeg rett og slett på en gjentagelse av forrige fødsel, men regner dog med at det kan gå enda litt fortere denne gangen hvis jeg skal tro andre fleregangsfødende. Uansett gleder jeg meg faktisk til å kjenne at riene kommer og jobbe med dem, helt til det er tid for å presse og veldig snart få møte den nye verdensborgeren som blir lagt til brystet. Magisk! :love017
 
Jeg også gleder meg til fødselen :) Hadde en magisk opplevelse sist, og kan nesten ikke vente til neste gang <3 :)
 
Ncl88 skrev:
Har aldrig født før, men gruer meg noe ekstremt. Redd for smertene og hater nåler og sprøyter... Så dette kan jo bli spennende. Tenker at jo større barnet er jo vonderer er det.
Klikk for å utvide …

Var redd for stort barn sist. Mange av guttebarna i familien har vært store. Er også ekstremt lite glad i sprøyter, blod, lukt av sykehus osv. Før termin fikk jeg et brev i posten fra sykehuset hvor jeg skulle fylle ut, hvor jeg bla kunne skrive om sprøyteskrekk og frykt for å måtte klippes. Den dagen det var min tur viste jm godt om mine tanker om fødsel (selv om jeg hadde skrevet helt kort) og hun tok veldig hensyn til dette. Måtte ikke ha ett eneste stikk i løpet av fødsel. Jeg hadde en fin fødselsopplevelse, hvor jeg ba om å få dra hjem når "alle" gjør det. Når ungen kom ble jeg helt overrasket over hvor liten han var (veide 3,5kg) for jeg så for meg en gigababy. Så det er veldig forskjellig hvordan man opplever en fødsel. Tror jeg er mer engstelig etter å ha vært gjennom det en gang, ikke bare pga smerten, men for at jeg nå vet hvor utrolig verdifull premien er. Men de fleste fødsler går bra, og jeg ønsker jo å gjøre det igjen, så man må bare tenke at dette har andre klart og dette skal gå bra! :)
 
Jeg tror ikke alltid at det kun er størrelsen på baby som avgjør om man f.eks. på klippes.. Jeg ble klippet og jenta var ikke så stor. 3200 g og 49 cm. 34 i hodeomkrets. Her var det fordi det gikk så himla fort at hun tenkte det var bedre med et rent klipp enn ujevn rift.

Skriver ikke dette for å skremme altså, men bare så man ikke går og gruer seg pga stor unge, det er mye som spiller inn på slikt. Mitt beste råd til førstegangsfødende er å ta det som Sienna sier. Dra til føden med åpent sinn og ikke ha noen slags forhåpninger (som f.eks. å ikke bruke smertestillende) sånn at man kanskje blir skuffa for et eller annet, eller går og gruer seg til noe som man ikke trengte å grue seg til.

Jeg kjente INGENTING av klippet, man får jo bedøvelse :)
 
Jeg gleder meg litt til fødsel. Mest fordi jeg er spent på hvordan den blir i forhold til forrige.
Har hørt om flere som har hatt vondere fødsler enn meg, selv om det ikke går an å sammenligne det, og jeg fødte en stor baby på 5kg :)
 
Mammaen til J <3 skrev:
Jeg tror ikke alltid at det kun er størrelsen på baby som avgjør om man f.eks. på klippes.. Jeg ble klippet og jenta var ikke så stor. 3200 g og 49 cm. 34 i hodeomkrets. Her var det fordi det gikk så himla fort at hun tenkte det var bedre med et rent klipp enn ujevn rift.

Skriver ikke dette for å skremme altså, men bare så man ikke går og gruer seg pga stor unge, det er mye som spiller inn på slikt. Mitt beste råd til førstegangsfødende er å ta det som Sienna sier. Dra til føden med åpent sinn og ikke ha noen slags forhåpninger (som f.eks. å ikke bruke smertestillende) sånn at man kanskje blir skuffa for et eller annet, eller går og gruer seg til noe som man ikke trengte å grue seg til.

Jeg kjente INGENTING av klippet, man får jo bedøvelse :)
Klikk for å utvide …
Hodet til min var 37 :p fikk noen få pyntesting bare og syns ikke det var vondt når hodet skulle ut, bare ubehagelig :)) er nok mye som spiller inn når det kommer til klipping og sånt ja!! :)
 
Mammaen til J <3 skrev:
Jeg kjente INGENTING av klippet, man får jo bedøvelse :)
Klikk for å utvide …
Ikke alltid man får bedøvelse ;) Jeg fikk ikke det, men JM klippet (et lite klipp bare) på toppen av en rie og selv om jeg kjente klippet så gikk den smerten over på 2 sekunder - og riene er jo en mye sterkere smerte, så de "overdøver" klippesmerten.
 
Prox skrev:
Sikkert teit spørsmål - men hvorfor er så mange redd for å få store barn, og hva vil ett stort barn si? 4500g?
Er det pga rifter osv?:)
Klikk for å utvide …

Jeg er ikke redd for det i den forstand, men lillebror her veide 400g mer enn lillesøster, så om denne øker med like mye kommer det en på godt over 5kg. Likevel gikk det mye lettere å få ut lillebror, for han var 6 cm lenger. Det blir spennende å se:)

Jeg gleder meg til fødselen. Eller, gleder meg er kanskje litt feil, men jeg ser fram til å gå inn i det igjen og komme meg gjennom en intens smerte og føle at jeg virkelig har mestra noe.
 
Sienna skrev:
Ikke alltid man får bedøvelse ;) Jeg fikk ikke det, men JM klippet (et lite klipp bare) på toppen av en rie og selv om jeg kjente klippet så gikk den smerten over på 2 sekunder - og riene er jo en mye sterkere smerte, så de "overdøver" klippesmerten.
Klikk for å utvide …
Jøss.. Synes jeg leste et sted at man alltid fikk det jeg. Men da husker jeg det hvis hun tar fram saksa neste gang :p
 
Jeg både revnet og ble klippet. Kjente ingen ting av det. Riene derimot, kjente jeg mye av. Epiduralen jeg fikk virka ikke på annet enn at jeg ble lammet, og jeg måtte ligge på rygg resten av fødselen. De dro ut gutten med sugekopp. Ikke noe dramatikk i det hele tatt. Mest irriterende i grunnen, at epiduralen ikke virket. Utrolig opplevelse! Det var veldig vondt og jeg spydde fælt hele tida, men samtidig hadde jeg faktisk trodd på forhånd at det var enda verre. Det er utrolig hva man klarer når man vet at smerten er i et begrenset tidsrom. Gruer meg ikke til neste gang :-)
 
Jeg gleder meg:) hadde en fin fødsel med storebror<3 tok 6 timer fra vannet gikk til han var ute. Også hadde jeg bare rier i 4 timer:) rakk ikke epidural men det er jeg veldig glad for, da vet jeg at jeg klare det fint uten:) verste frykten min er at jeg ikke skal rekke frem til sykehuset i tide:( bor en time unna:(
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp