Hva tenker dere mest på?

Føler veldig at hver gang lille sparker er det fordi jeg gjør noe han ikke liker... Selv om jeg vet dette ikke stemmer :p
 
Jeg tenker mye på hvordan tiden etter fødselen vil bli, lurer på hvordan jeg vil takle å ha noen som krever min oppmerksomhet HELE tiden, og hvordan mannen (jeg) vil takle at han kanskje må gjøre "alt" hjemme en periode mens jeg "bare sitter der". Lurer på om vi har samme holdning til oppdragelse, om vi har snakket alt for lite om det osv.

Jeg bekymrer meg også en god del for om den lille er frisk, selv om alt har vært bra på ultralyd, og han spreller som bare det. Bekymrer meg og for tidlig fødsel, og jeg jeg tenker mye på at jeg har gått for mye opp i vekt og er veldig overvektig fra før. Skader jeg barnet mitt ved å ikke trene og spise feil mat? Hvordan skal jeg klare å gjøre noe med det? Dette siste tenker jeg å snakke med legen om på torsdag, det første vet jeg at jeg bare må legge fra meg siden jeg ikke kan gjøre noe fra eller til likevel.
 
Jeg tenker mest på om jeg må sykemelde meg delvis snart, om smertene jeg har når jeg stresser er kynnere som legen mente, om dette kommer til å føre til at jeg kommer til å føde for tidlig. Tenker ikke så mye på tiden etter fødsel egentlig, regner med at det blir slitsomt. Spent på om jeg føder før foreldrene mine drar på ferie, og isåfall hvordan jeg gjør det med hundene, orker vi tre hunder hjemme den første tiden? Hvordan kommer de til å reagere osv osv osv [emoji23]
 
Tenker en del på hvordan vi skal løse det med permisjon osv siden det er så vanskelig å få barnehageplass i Oslo...
 
Hvordan det er å få den lille på brystet ❤

Fikk ikke oppleve det siste og det er en stor drøm! :)
 
Hvordan liva til meg og samboer kommer til å forandre seg helt ❤️ :eek:
 
På lørdag kjøpte vi barnevogn og bilstol, som er det første vi egentlig har kjøpt.
Da jeg så barnevogna stående her i stua om kvelden ble jeg plutselig ganske trist, og begynte å tenke på livet jeg sier farvel til:

Aktivt liv som musiker med mye reising (ikke aktuelt å fortsette med akkurat nå med små barn), surfing (avhengig av mannen og barnepass for å fortsette med dette, og blir sikkert uansett umulig den første tida), jobb som jeg liker godt (skal ha 6 mnd permisjon), reiser til fjerne strøk med mannen (blir bare kortere reiser i Europa de neste årene, tror vi), aktiv yoga-trening (fast bestemt på å fortsette med dette, men alle sier at prioritetene mine kommer til å forandre seg! :sorry:) +++

Ble rett og slett litt grining i går på kvelden, og ikke minst fordi det blir så mange forandringer på meg, mens mannen godt kan fortsette med mye av det samme som før. Jeg skal jo amme, og blir mer bundet på den måten.

Han trøstet bra da, og understreket at vi er 2 om dette! Og at han egentlig gleder seg til et nytt liv og nye rutiner:)
Det hjälp!
Han vil ha forandring han, og det vil jo egentlig jeg og. Får jo så masse annet igjen, selv om kanskje noen aktiviteter må vike i en liten periode.
 
På lørdag kjøpte vi barnevogn og bilstol, som er det første vi egentlig har kjøpt.
Da jeg så barnevogna stående her i stua om kvelden ble jeg plutselig ganske trist, og begynte å tenke på livet jeg sier farvel til:

Aktivt liv som musiker med mye reising (ikke aktuelt å fortsette med akkurat nå med små barn), surfing (avhengig av mannen og barnepass for å fortsette med dette, og blir sikkert uansett umulig den første tida), jobb som jeg liker godt (skal ha 6 mnd permisjon), reiser til fjerne strøk med mannen (blir bare kortere reiser i Europa de neste årene, tror vi), aktiv yoga-trening (fast bestemt på å fortsette med dette, men alle sier at prioritetene mine kommer til å forandre seg! :sorry:) +++

Ble rett og slett litt grining i går på kvelden, og ikke minst fordi det blir så mange forandringer på meg, mens mannen godt kan fortsette med mye av det samme som før. Jeg skal jo amme, og blir mer bundet på den måten.

Han trøstet bra da, og understreket at vi er 2 om dette! Og at han egentlig gleder seg til et nytt liv og nye rutiner:)
Det hjälp!
Han vil ha forandring han, og det vil jo egentlig jeg og. Får jo så masse annet igjen, selv om kanskje noen aktiviteter må vike i en liten periode.
Skjønner hva du mener! Men jeg tror den følelsen du har nå kommer til å gå over litt kanskje.. Kjæresten min tenker litt sånn som deg, men han har forandret seg litt på det og har istedenfor begynt å tenke på hva forno kule ting han kan gjøre med babyen. Han her prøvd å finne løsninger på ting han nå gjør som tilrettelegger for en baby i tillegg :D
Ønsker deg lykke til <3
 
Akkurat nå for tiden er det mest sparkene :p
Stjeler masse fokus :) er det for mye, for lite, for sjeldent, for svakt, når kjente jeg sist. Enkelte dager blir jeg sprø av det :p
Kan egentlig skrive under på denne
 
Back
Topp