Hva tenker dere mest på?

Tenker på mye egentlig!
- Tenker at jeg håper barnefar kjenner spark snart
- Tenker at jeg virkelig bekymrer meg for keisersnitt!!
- Tenker at jeg er småredd for å bli diskriminert på fødeavdelingen pga overvekt
- Tenker at livet etter fødsel bli annerledes, possitivt!
og myye mer haha
 
Jeg gruer meg no helt fryktelig til å føde. Skulle ønske den på mirakuløst vis bare plutselig var ute, uten at jeg må føde den.
 
Tenker mest på løsing av permisjon og når jeg skal tilbake i jobb. Også gleder jeg meg til fødselen og håper den blir slik jeg har sett for meg. Også tenker jeg på om jeg burde tenkt mer på alt vi må handle inn haha.
 
Jeg tenker også mest på tiden som kommer etter at permisjonen er over. Gruer meg til hverdagsstresset, lange dager i barnehage. Er redd jeg blir trøtt og sliten og ikke en så god mamma som jeg ønsker å være.
 
Tenkte veldig mye på og var ganske panikkslagen for fødselen i starten da jeg fabt ut jeg var gravid. Nå er jeg bekymret for at hormonene har gjort meg alt for rolig og avslappa sånn at jeg ikke stresser nok med å ta riktige valg i forhold til fødselen! :-)

Klarer liksom ikke bekymre meg for fødselen lenger. Men vet at min normale ugravide hjerne har helt hetta og vil legge til rette for en annen type fødsels-situasjon enn sist!
 
RoXXy skrev:
Mange bekymringer her, og det er jo helt normalt.

Kanskje jeg skulle formulert spørsmålet litt mer positivt:)
Hva tenker dere på ellers da, i relasjon til graviditeten? Som ikke er direkte bekymringer?

For meg selv kan jeg for eksempel si at de første 3-4 månedene tenkte jeg mye på selve graviditeten. Om jeg faktisk var gravid, om alt kom til å gå bra, første ultralyd etc.

Nå i uke 23 har jeg begynt å tenke mer på om jeg kjenner bevegelser hver dag, selve fødselen, og forberedelser til de første månedene etter fødsel. Om jeg får jente eller gutt også! Har valgt å ikke vite:)

Jeg tenker også en del på hvordan det skal bli å være mor (er mitt første barn), også for senere epoker i barnets liv. Oppdragelse, hva vil jeg vektlegge, hvordan ønsker jeg å være som mor og forelder rett og slett.
Klikk for å utvide …

Jeg er i uke 21 og har de siste to ukene kjent liv. Jeg har begynt å bli litt bekymret for det med liv, fordi det kan variere veldig fra dag til dag. De sier jo at man skal kontakte sykehuset hvis man ikke kjenner liv som man pleier, men det gjelder vel når man er lenger? Så tidlig er det kanskje normalt at det vil være dager man kjenner babyen bedre en andre dager? Skal sier at jeg kjenner hver dag, men i hele går var det veldig rolig fra mage beboeren.
 
Tenker mye på alt som må handles inn, men har ikke peiling på hvor jeg skal begynne :nailbiting:
 
Tenker og bekymrer meg mye om at babyen vil være i armene mine levende til januar, er så redd for at hun skal dø før det eller at det blir dødfødsel

venter og venter på at tiden skal fly av gårde
 
Jeg gleder meg også til å få en liten baby i armene mine igjen ☺️

Ja fødselen kan være hard, men det glemmer man fort når du får herligheten i armene
 
Theab skrev:
Jeg er i uke 21 og har de siste to ukene kjent liv. Jeg har begynt å bli litt bekymret for det med liv, fordi det kan variere veldig fra dag til dag. De sier jo at man skal kontakte sykehuset hvis man ikke kjenner liv som man pleier, men det gjelder vel når man er lenger? Så tidlig er det kanskje normalt at det vil være dager man kjenner babyen bedre en andre dager? Skal sier at jeg kjenner hver dag, men i hele går var det veldig rolig fra mage beboeren.
Klikk for å utvide …

Stemmer det, etter uke 24 :-)
 
Tenker mye på Lille nå på ferie. Forsøker å være forsiktig med mat, men disse smaaaaale veiene skremmer meg mer enn vanlig. Begynner endelig å føle meg gravid og knytte meg til jr. Prater til og med med han ;) Så det er fremskritt! Prater en del med mannen om hvordan dette blir og vi er begge veldig spent.
 
Kjenner jeg slapper mer av nå som abortrisikoen er mindre og jeg kjenner masse liv hver dag, men blir urolig hvis jeg syns det har vært stille en stund. Heldigvis varer det ikke så lenge ;-)
 
Bekymrer meg lite etter uke 12 denne gangen, benymra meg mye i forrige svangerskap. Var da ganske redd for de store endringene som ville komme og om jeg ville bli en god nok mamma og om jeg hadde akt jeg trengte i hus og var generellt i dårligere form også.

Nå tenker jeg mest på hvem den lille er, føler jeg kjenner ham allerede for han er så ulik storesøster inni magen. Tenker mye på at tiden nå går SEINT!! og at jeg gleder meg til å møte ham, ser dagene med ham for meg. Det er ganske deilig å få lov å ha et svangerskap fyllt med disse tankene heller enn bekymringer. Tenker også på at jeg er heldig som har hatt en så god graviditet, for det ER mye flaks!! Skjønner jo godt de som elsker å være gravide når det faktisk kan være slik som dette store deler av svangerskapet:love7

Ellers tenker jeg også mye på at huset må være i orden og reint. Alt jeg trenger er jo på plass etter forrige barn, så nestingen nå går på at selvsagt på innsiden av kjøkkenskapene være reine, boden må være rein osv. Rare instinkter som kommer. Snart kommer jeg vel til å vaske bildekk og sykkeldekk også, gud forby at noe er skittent liksom, hahaha
 
Akkurat nå for tiden er det mest sparkene :p
Stjeler masse fokus :) er det for mye, for lite, for sjeldent, for svakt, når kjente jeg sist. Enkelte dager blir jeg sprø av det :p
 
Vi veit ikkje kjønnet på babyen i magen, så tiden her går mykje til å tenke på kven som er der inne - gutt eller jente - og korleis h*n kjem til å bli når h*n blir stor :-D
 
Theab skrev:
Jeg er i uke 21 og har de siste to ukene kjent liv. Jeg har begynt å bli litt bekymret for det med liv, fordi det kan variere veldig fra dag til dag. De sier jo at man skal kontakte sykehuset hvis man ikke kjenner liv som man pleier, men det gjelder vel når man er lenger? Så tidlig er det kanskje normalt at det vil være dager man kjenner babyen bedre en andre dager? Skal sier at jeg kjenner hver dag, men i hele går var det veldig rolig fra mage beboeren.
Klikk for å utvide …
Litt varierende praksis i forhold til kor du leser - men etter veke 24-25 så skal du lage deg vanen å kjenne etter liv kvar dag, meiner eg det er :)
 
Tenker alt for ofte på alt for mye. Er mest redd for at babyene i magen ikke skal overleve, har ofte blødninger og slikt så ... ellers tenker jeg mye på at jeg må få det resterende i hus snart :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp