hegeee
Glad i forumet
Vær så snilles hele stykket før dere "henger" meg...[;)]
Så er det jeg og alle mine spørsmål og tanker.. hehe.. tror jeg må slutte å tenke på alt...!! hehe.. "blir så ille nærvøs av det..."(..hentet fra lange flate ballær 2) MEN:
Jeg pratet med ei i et selskap jeg var i i helgen og hun var 25år, alenemor med 1 unge på ca 1 år... og med alle støtter hun fikk og etterhusleie var betalt så satt hun igjen med litt mer enn hva jeg gjør i mnd...!
Og det er da jeg begynner å lure på om jeg har valgt feil vei her i livet...jeg har nemlig dratt på meg 6 år med studier(bortkastet tid?).. og 300.000 i studelån(som nå koster meg kjedelige 2200 pr mnd)...men syntes alikvell at jeg har en forholdsvis greit betalt jobb.. alt dette for at jeg ønsker en sikker fremtid før jeg får barn...
Men så sitter alikvell hun igjen med mer i mnd.. dette uten å ha jobbet omtrent noe i hele sitt liv.. ikke tatt noe mer skole enn ungdomsskolen...og et barn med en mann hun aldri ville se igjen..han vil heller ikke ha noe med dem å gjøre.. og betaler ikke barnebidrag...!
Jeg syntes at hun skal kunne overleve ved å leve på denne måten.. men syntes det er "feil" at hun lever så "fett" som hun gir utrykk for..
Synte hun burde vært oppfordret til å komme seg ut i noe jobb etc... men som hun sa: "Jeg tjener jo mer på dette enn å jobbe på Rema1000.. så det gidder jeg ikke...og nå har jeg lyst på flere barn, så da blir det enda flere penger inn..etter det tror jeg kanskje jeg skal ta litt utdannelse.. er jo ikke så farlig om jeg ikke klarer det, for NAV dekker 4 år.." og jeg forstår da at man velger å gå hjemme å få penger rett i lomma istedet for å jobbe hele dager og sitte igjen med mindre...!
MEN jeg syntes alikvell at det er litt feil...det burde jo være en større fordel med å komme seg ut i en jobb etc..enn å "tjene" mine skattepenger...( 4 års utdannelse dekket.. hadde vært 200,000 spart for meg..)
Så da blir jeg litt nyskjerrig på anders synspunkter og tanker rundt akkurat dette her...! Jeg selv kjenner jeg blir en bitteliten smule småirritert...

NB: IKKE meningen å tråkke noen på tærne her altså..mange har sine gyldige grunner for å ikke komme seg ut i arbeidslivet etc..og jeg syntes det å være hjemme med barna så lenge man kan er viktig å prioritere..så ikke heng meg
..men jeg bare satt her på jobb og begynte å fundere litt rundt dette for meg selv..[:)] Og siden jeg syntes det er så spennende å diskutere med dere her inne, så tenkte jeg at jeg fikk legge ut mine tanker her...!!
