Hva syns du er maxgrense på alder?

Jeg tenker det er opp til den det gjelder.

Jeg så for meg å være trebarnsmor før jeg ble 30… så ble ikke livet slik jeg håpet, og jeg fikk førstemann rett før jeg ble 36. Nå prøver vi på søsken. :Heartred
Jeg skulle gjerne ha fått barn tidligere, blant annet for å kunne gi foreldrene mine gleden av barnebarn i enda flere år. Men det var ikke noe alternativ å droppe det helt når det ikke skjedde før jeg ble 30, liksom… :p

Garantier for hvor lenge man lever eller hvordan helsa blir har man ikke uansett.
 
Min personlige grense er nok 40, men det kan jo endre seg etterhvert. Jeg reagerer ikke når jeg hører at folk over 40 får barn. Er jo bare flott det! :joyful: Så lenge man ønsker det og har mulighet til å ta vare på og elske et barn så har alder lite å si.
 
Selv hadde jeg ikke ønsket å få barn etter fylte 30, men det er fordi jeg fikk første da jeg var 18. Nr 2 da jeg var 21 og er nå gravid med nr 3(og siste) som kommer rett før fylte 24 :) Men hva andre velger å gjøre er opp til hver enkelt. Er ingen problem å være mor i 40årene tenker jeg, og livet er ikke alltid lett å planlegge.
 
Hmm, spennnende tråd! For meg er det samme når andre velger å få barn. Jeg syntes det er rart at vi har laget oss en tidslinje der man liksom er gammel som 40 åring. Som 40 åring har man fortsatt 22-25 år igjen i arbeidslivet for å sette det i perspektiv. Man har mulighet til å studere til en ny bachelor og fortsatt jobbe 20 år i nytt yrke. Alder skal ikke tenkes hemmende, men kommer selvfølgelig an på hvordan man vil disponere livet. Noen vil ha 20-30 åra på å reise og jobbe seg opp, mens andre ser for seg å ha en roligere tilværelse med tilnærmet voksne barn når man er i 40-50 åra (her er hvor jeg personlig vil være da). Rent biologisk kan man selvfølgelig si det finnes noen baktepper med tanke på komplikasjoner jo eldre man blir. Man bør også ha i bakhodet at man aldri vet hvor lang eller kort tid noen har brukt på å bli gravide så holder meg utenfor å tenke så mye om det :happy:
 
Spennende, og for mange sikkert en sår, tråd.
Jeg traff ikke mannen min før jeg var 30, og jeg ønsket meg ikke barn før et par år etter det. Så for meg kunne det ikke bli noe før.

Fikk førstemann som 36-åring, og fikk blant annet bemerkning på at «du er for gammel- tenk om ungen får Downs», siden risikoen for det stiger med alder.

Veeel- datteren min har Downs, og jeg tror vedkommende som sa det gjerne skulle hatt det usagt, selv om hen «fikk rett».

Så skal det sies at vi prøver på nr 2 nå (er 38) og nå får jeg bemerkning om at jeg ikke burde få nr2 på grunn av nr1 (at det er belastning for potensiell 2 å ha 1 som søsken). Det gjør sårer skikkelig med sånne kommentarer, så jeg vil egentlig bare oppfordre folk til å tenke seg om før de kommenterer- uansett hva de kommenterer.

Jeg tenker at man kan mene hva man vil, men det kan lønne seg å huske at vi har ytringsfrihet, ikke ytringsplikt…
 
Eg selv har grense på 30 år. Men kan godt være at eg endre meining om 10 år og vil ha flere barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge ligger på rundt 30 år så er jo ikke uvanlig å begynne på den tiden. Eg er "bare" 27 og venter nr 4 i august. Her var det ikkje planen å begynne såpass tidlig, men ting i livet skjer og jammen er eg gla for det.
Mamma begynte når hu va 35 år og fikk siste når hu va 43/44. Me har alltid fått høre at me har gamle foreldre og dei er blitt tatt for å være besteforeldre til lillesøstera mi. Litt gla for at de er pensjonister så vi har hjelp om vi trenger det. Så er positiv og negativt me å få barn i alle aldre og en vet aldri kor lang tid det tar å lage barn.
 
Back
Topp