Hva synes du om banning?

Har blitt bedre, men det kommer noen gloser innimellom om jeg er irritert eller det skjer noe. Aldri til barna, såklart, men de har sikkert overhørt meg. Prøver å la være. Går som regel i "faen"eller "jævlig" :p

Gammel vane. Har liksom vært en del av språket da jeg vokste opp på bygda :p

6-åringen min er veldig fin på det da. Har aldri hørt at hun har tatt samme ord i munnen sin :-)
 
Kan banne foran venner, men aldri foran barn. Gir beskjed om noen banner foran mine barn om at de må skjerpe språket sitt.
 
Jeg banner en del, men har blitt bedre og bedre på det med årene. Bruker også å være ganske flink i forhold til hvem jeg prater med/rundt. Herregud er vel det ordet jeg sliter mest med å ikke si. Jeg ser ikke helt på det som et banneord selv, men er redd for at noen kanskje ikke liker det. Som for eksempel presten vi pratet med under dåpssamtalen.
Jeg merker at det er mye mindre vanlig å banne her jeg bor nå i forhold til der jeg kommer fra. Der ble det ofte brukt til å understreke ting. F.eks "jævlig bra" og "faen så høyt".
 
Eg banna mykje før eg traff mannen. Var liksom ein del av meg og dialekta mi, følte eg;)
Men, når mannen, som er nordlending, ikkje bannar, så fann eg ut at det burde ikkje eg heller. Så slutta etterkvart.
Svigerfamilien, som er fra nord heile gjengen bannar skikkeleg, men prøver å la væra framfor ungane;)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Synes selv at banning er ufint og totalt unødvendig :)
 
Hehe, jeg er ekstrem på dette. Banner mye! Syns det er fælt! Sliter med å klare å holde meg rundt barn. Så pappa har innført banneforbud hjemme hos dem, så vi skal legge fra oss uvanen der :P da blir det 50kr på et syltetøyglass vær gang noen banner ;)

Men hjemme hos meg selv snakker jeg så lite at vet ikke om jeg banner :P håper jeg kan skjerpe meg når babyen kommer.

Har en nevø som banner mye å han er 2,5 år. atpåklatt med søsken i starten av tenåra. Å han kan si ting som nå er æ så jævla forbanna, i helvete og slike ting. Klarte også å be mora si om å holde kjeft for faen her om dagen. Vanskelig å forklare han at dette ikke er greit når han hører brødrene si slikt når foreldre ikke er tilstede.
 
Til dere som synes det er teit/barnslig etc.

I noen deler av landet er det ganske vanlig med banning som en del av språket og blir da ikke sett på som banning.

Jeg er ikke noe ungdom og synes ikke det er tøft. Men det er en del av språket mitt.
 
Jeg tenker ikke så mye over om jeg banner eller ikke før guttungen hermer. Han er snart 3 år og bruker banneord på de "rette" plassene. Feks hvis han slår seg så kan han si "faen" eller hvis noe han holder på med blir ødelagt. Vi reagerer ikke noe særlig når han bruke de, så han får ikke noe respons eller lignende.

Hadde han brukt det i tid og utide så hadde vi nok korrigert han. Men at banning er en del av språket gjør jo bare språket mer saftig og bredt. Synes ikke noe om unger som banner i annet hvert ord, men så lengre de bruker ordene på riktig måte så har jeg ingenting i mot det.

Nå kommer jeg fra Finnmark og er bosatt i Gudbrandsdalen hvor banning er en del av dialektene. Bruker selvsagt ikke banneord hele tiden, men det kommer i ny og ne.

Ord som herregud og jævli ser jeg egentlig ikke på som banneord da de i dag er så vanlige. Deretter kommer faen som i grunn og er ganske vanlig, men ikke burde bli misbrukt. Hvorav de andre vil jeg si er banneord (som kun blir brukt i sjeldne situasasjoner).
 
Last edited:
Bannet mye i tenårene, men har "vokst det av meg" :) hender det kommer noen gloser en sjelden gang.
 
Er ikke helvete et banneord??? :eek:

Øh, JO, det er det!

Vi banner ikke nei.

Jeg er motstander av banning. Synes det vitner om et umodent språk hvor man mangler bedre ord for å uttrykke seg.

Sosialt sett er det uakseptabelt å benytte banneord i formelle settinger som jobbintervjuer, møter, foredrag etc. Derfor vil jeg lære mitt barn at vi benytter andre gloser for å underbygge et poeng.

Jeg kommer fra NordNorge og mange mener at banning hører med til dialekten og "væremåten". Dette er jeg helt imot, og banning underbygger bare den sosiale fordommen mange har om nordlendinger.

Datteren vår på 2 kom hjem fra barnehagen og sa "herregud" for seg selv mens hun lekte. Jeg likte ikke dette, blant annet fordi jeg er motstander av å misbruke Guds navn på denne måten. Hun har ikke hørt ordet hjemme så jeg spurte i barnehagen. De beklaget og sa at de nok brukte det ordet veldig mye seg imellom uten å tenke seg om. Etter at de ble bevisst på det forsvant også ordet fra vokabularet til vesla. :)

Hun kommer nok flere ganger til å komme hjem å prøve ut slike ord. Nå er hun så liten at det beste man kan gjøre er å ignorere det. Når hun blir eldre skal jeg forklare hvorfor vi ikke bruker disse ordene og gi henne gode alternativer for å uttrykke seg.
 
Last edited:
Kun hvis jeg slår meg! Uff...
Ellers så har jeg lett for å si shit, og det har barna gjentatt etter meg noen ganger. Da har jeg latet som ingenting, så de ikke starter å si det :P
 
Jeg banner ja. Men ytterst sjelden foran barn og eldre. Feks har aldri min farmor hørt meg banne :p Respekt for de eldre gitt. Og jeg syns det styggeste jeg hører er små barn som banner. Som regel bytter jeg ut banneord med harmløse ord. :)

Banning blir mellom venner innimellom da :)
 
hoppedusa skrev:
Til dere som synes det er teit/barnslig etc.

I noen deler av landet er det ganske vanlig med banning som en del av språket og blir da ikke sett på som banning.

Jeg er ikke noe ungdom og synes ikke det er tøft. Men det er en del av språket mitt.
Klikk for å utvide …
Du har nok rett i det. :) jeg bruker som regel banningen i dagligtale med venner for å underbygge noe, som at det var "jævlig vondt". Så jeg tenker ikke over at det er et banneord, bruker det mer som et adjektiv i grunnen :p vennene mine prater på samme måte.
 
Jeg bannet en gang foran min mor, som forøvrig er nordlenning. Oioioi.... Det var IKKE akseptabelt.
Og egentlig synes jeg at den unnskyldningen om at det er en del av dialekten blir litt tynn.
Min mors familie er fra det kalde nord, og ingen der banner. De bruker andre ord for å gjøre språket mer saftig, uten at de trenger å være ufine av den grunn.
 
Ja dessverre, jeg har store problemer med å ikke banne:(
Ikke bra når jeg forrige uke hørte fra 4 åringen i baksetet, fy faan mamma for en kø.
Det var helt forferdelig å høre!!!!!
 
Det hender jeg har brølt ut faan hvis jeg har sparket borti noe og slått meg... Kommer automatisk. Men syntes det er fryktelig stygt.
 
Nei, banner ikke i det daglige. Det er ytterst sjelden det kommer et stygt ord ut av min munn som kan kalles banning og da for eksempel i sammenheng med at jeg slår meg kraftig og brått (nesten skvetter). Har nok av andre ord og uttrykk jeg kan bruke som er mer enn dekkende uten å måtte banne. Synes det er en skikkelig uting og stygt å høre på. Det vet sønnen min godt og foreløpig følger han samme "spor" som meg når det gjelder å ikke bruke banneord.
 
Jeg syns ingenting om banning og det burde i grunn være unødvendig.
Det kommer desverre likevel et ord innimellom gitt:P

Med barn tilstede syns jeg man bør unngå det altså!
 
hoppedusa skrev:
Til dere som synes det er teit/barnslig etc.

I noen deler av landet er det ganske vanlig med banning som en del av språket og blir da ikke sett på som banning.

Jeg er ikke noe ungdom og synes ikke det er tøft. Men det er en del av språket mitt.
Klikk for å utvide …
Mannen min er fra Finnmark hvor det "er en del av språket" men han banner ikke, så det går faktisk ann å ta et valg om å la være.

Det faktumet at det er "vanlig og en del av språket" gjør det ikke mindre barnslig og unødvendig for min del.
 
Nei gjør ikke det men mumler litt bannord når jeg slår meg pg slikt men ikke at noen kan høre at jeg faktisk banner :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp