Hva synes du/dere?

Daddycool

Blir kjent med forumet
Hva synes dere om at samboeren avtaler med sin familie at de skal hente i bhg uten å si noe til deg? Synes dere det er ok, eller burde begge foreldre vite hvem barnet er med til en hver tid? Kan også være andre scenarioer hvor den andre parten avtaler uten å nevne det for den andre.

For min del går det fint at svigerfamilien henter, men jeg ville gjerne ha fått spørsmålet ut av respekt og det faktum at jeg er faren og vil vite hva og hvem barnet mitt er med. Er det kontrollerende oppførsel?
 
Jeg ville hatt beskjed om mine svigerforeldre skulle hente og ikke han, men d er fordi jeg heller da hadde hentet selv enn at de skulle hente :hilarious:
Men sånn seriøst igså, jeg tenker at alt sånt er planlagt, og da koster d en liten setning med «åååh, forresten, mormor henter NN i morgen».... men det er nok ikke alle som tenker sliko_O
 
Dette tenker jeg handler om at man har en dialog om hverdagslogistikken mer enn at man er kontrollerende. Har du forsøkt å bruke andre ord enn at det er respektløst? Om hun føler seg angrepet er det kanskje lett å gå i forsvar. Måten det blir formidlet på, kan jo muligens oppleves som kontrollerende?
 
Dette tenker jeg handler om at man har en dialog om hverdagslogistikken mer enn at man er kontrollerende. Har du forsøkt å bruke andre ord enn at det er respektløst? Om hun føler seg angrepet er det kanskje lett å gå i forsvar. Måten det blir formidlet på, kan jo muligens oppleves som kontrollerende?

Jeg er en veldig rolig person og føler selv jeg kan ordlegge meg på en slik måte at det kan umulig tolkes som kontrollerende, men hva vet jeg. Jeg er enig med hen over her. Det koster så lite å nevne det i en bi-setning. Kan jo også oppstå en klein situasjon i bhg hvor de nevner at X ble hentet av besteforelde, og om hun hadde en fin dag osv. Så står jeg der som et spørsmålstegn og ser dum ut, i tillegg til at det får meg til å framstå som en far som ikke har kontroll.
 
Jeg er en veldig rolig person og føler selv jeg kan ordlegge meg på en slik måte at det kan umulig tolkes som kontrollerende, men hva vet jeg. Jeg er enig med hen over her. Det koster så lite å nevne det i en bi-setning. Kan jo også oppstå en klein situasjon i bhg hvor de nevner at X ble hentet av besteforelde, og om hun hadde en fin dag osv. Så står jeg der som et spørsmålstegn og ser dum ut, i tillegg til at det får meg til å framstå som en far som ikke har kontroll.

Bare så det er sagt, så hadde ikke jeg likt det heller.. Ville spurt henne hvorfor hun opplever det som kontrollerende - jeg tenker jo det er en helt naturlig ting å snakke med partneren sin om hvem som henter i bhg..
 
Bare så det er sagt, så hadde ikke jeg likt det heller.. Ville spurt henne hvorfor hun opplever det som kontrollerende - jeg tenker jo det er en helt naturlig ting å snakke med partneren sin om hvem som henter i bhg..
Hun føler hun må spørre om lov, og vil ikke forstå at det er det faktumet at jeg ikke blir informert som er respektløst og bakgrunnen for at jeg blir «sur». Jeg har aldri sakt hun må spørre om lov, men at jeg vil ha beskjed.
 
Hva synes dere om at samboeren avtaler med sin familie at de skal hente i bhg uten å si noe til deg? Synes dere det er ok, eller burde begge foreldre vite hvem barnet er med til en hver tid? Kan også være andre scenarioer hvor den andre parten avtaler uten å nevne det for den andre.

For min del går det fint at svigerfamilien henter, men jeg ville gjerne ha fått spørsmålet ut av respekt og det faktum at jeg er faren og vil vite hva og hvem barnet mitt er med. Er det kontrollerende oppførsel?
Jeg mener man må ha god nok kommunikasjon og klare å planlegge hverdagene godt SAMMEN. Jeg personlig ville også reagert.
Vår barnehage vil ha beskjed om det er noen andre enn foreldrene/foresatte som skal hente. Det er vel vanlig praksis så da burde hun jo kunne fortelle deg det også i samme slengen?
 
For vår del ville vi nok holdt hverandre orientert. «Møtet mitt trekker ut, men bestefar har sagt at han kan hente kidsa. Klarer du å kjøpe en ekstra pose tomatsuppe så det er nok middag til alle?»

Men om jeg hadde kommet hjem å funnet svigers og kidsa der uten å ha fått høre noe hadde jeg blitt overrasket. Ikke at det er noe galt i at de er der, men hadde spurt på hvorfor det ikke var kommet opp.
 
Det er litt rart, men ville ikke gjort meg noe. Nå er det 99% av gangene jeg som henter, så sånn sett måtte jeg fått beskjed hvis jeg ikke skal hente selv. Hvis svigers hadde ringt pappaen eller meg og var ved Bhg og spontant ville hente guttene, ville vi nok ikke gitt beskjed til den andre parten. Om det er planlagt dagen før er det naturlig at vi nevner det for den andre i løpet av dagen eller morgenen.

For meg er det stort sett naturlig å snakke sammen. Eneste unntaket er vel om foreldrene er skilt, da tenker jeg at en ikke trenger å informere om alle planer på sine dager med barnet, selv om det selvfølgelig er hyggelig å holde den andre oppdatert.
 
Både "respektløst" og "kontrollerende" virker feil ord å bruke her. Det er ikke respektløst. Men det er ikke kontrollerende heller.

Men det er åpenbart manglende kommunikasjon.

Hos oss er det daglig "hvem henter?" kommunikasjon, inkl "pappa tilbød seg å hente i bhg dersom du ikke når hjem siden jeg sitter i karantene, men forresten kan jeg vel ta med skoleungene og gi beskjed til bhg om at de henter, jeg venter i bilen" her en dag i forrige uke.

Altså, at jeg snakket med mamma om det handler ikke om respekt eller mangel på det. Og at mannen fikk vite det handlet ikke om kontroll, men rett og slett om kommunikasjon og hverdagslogisgikk.

Så, når du bringer inn respekt, så forstår jeg på et vis at svaret blir kontroll. Det handler ikke om respekt. Men når du synes det er respektløst at du ikke får vite hvem barnet er sammen med til enhver tid. Så høres det kontrollerende ut.

Om du derimot hadde lagt det frem som logistikk - spørsmål i ordinær kommunikasjon så er det ikke kontrollerende.
 
Både "respektløst" og "kontrollerende" virker feil ord å bruke her. Det er ikke respektløst. Men det er ikke kontrollerende heller.

Men det er åpenbart manglende kommunikasjon.

Hos oss er det daglig "hvem henter?" kommunikasjon, inkl "pappa tilbød seg å hente i bhg dersom du ikke når hjem siden jeg sitter i karantene, men forresten kan jeg vel ta med skoleungene og gi beskjed til bhg om at de henter, jeg venter i bilen" her en dag i forrige uke.

Altså, at jeg snakket med mamma om det handler ikke om respekt eller mangel på det. Og at mannen fikk vite det handlet ikke om kontroll, men rett og slett om kommunikasjon og hverdagslogisgikk.

Så, når du bringer inn respekt, så forstår jeg på et vis at svaret blir kontroll. Det handler ikke om respekt. Men når du synes det er respektløst at du ikke får vite hvem barnet er sammen med til enhver tid. Så høres det kontrollerende ut.

Om du derimot hadde lagt det frem som logistikk - spørsmål i ordinær kommunikasjon så er det ikke kontrollerende.

Hvorfor mener du det er kontrollerende av meg å vil vite hvem som er med datteren min til enhver tid? I mitt hodet handler det om at jeg mener foreldre skal ha kontroll over hvem ei lita jente på 1,5år er sammen med til enhver tid. Det kan skje noe uforutsett som at hun skader seg o.l. og da er det greit for meg som far å ha kontroll over hvem hun var med og hvem jeg kontakter om det er noe.
 
Hva synes dere om at samboeren avtaler med sin familie at de skal hente i bhg uten å si noe til deg? Synes dere det er ok, eller burde begge foreldre vite hvem barnet er med til en hver tid? Kan også være andre scenarioer hvor den andre parten avtaler uten å nevne det for den andre.

For min del går det fint at svigerfamilien henter, men jeg ville gjerne ha fått spørsmålet ut av respekt og det faktum at jeg er faren og vil vite hva og hvem barnet mitt er med. Er det kontrollerende oppførsel?
hmmm, jeg tenker det kommer litt ann på situasjonen jeg. Her har vi begge hatt noen slike situasjoner men vi har ikke synes det har vært noe problem.

feks jeg har avtalt kanskje med min søster om å hente barnet vårt i barnehage, enten pga behov fordi jeg ikke rekker åpningstiden av en grunn. Eller de har ringt og spurt og jeg har sagt det har vært ok. Da har ikke jeg synes det har vært behov for å ringe/sende melding til han for det alene, men har sagt det når vi kommer hjem feks:) han har synes det har vært ok. Sålenge jeg har kontroll på avtaler etc:) eller han har tatt med seg barnet vårt til sin søster eller sin mor og har latt hun være der mens han har gjort ærend. Har heller ikke brydd meg eller følt behov for beskjed på det. Så jeg vil si at så lenge det ikke er til hinder for deg og dine planer og du får vite om det innen «rimelig» tid så forstår ikke jeg helt problemet. Men vi er jo alle ulike og det som fungerer i vår familie fungerer kanskje ikke hos andre:)
 
hmmm, jeg tenker det kommer litt ann på situasjonen jeg. Her har vi begge hatt noen slike situasjoner men vi har ikke synes det har vært noe problem.

feks jeg har avtalt kanskje med min søster om å hente barnet vårt i barnehage, enten pga behov fordi jeg ikke rekker åpningstiden av en grunn. Eller de har ringt og spurt og jeg har sagt det har vært ok. Da har ikke jeg synes det har vært behov for å ringe/sende melding til han for det alene, men har sagt det når vi kommer hjem feks:) han har synes det har vært ok. Sålenge jeg har kontroll på avtaler etc:) eller han har tatt med seg barnet vårt til sin søster eller sin mor og har latt hun være der mens han har gjort ærend. Har heller ikke brydd meg eller følt behov for beskjed på det. Så jeg vil si at så lenge det ikke er til hinder for deg og dine planer og du får vite om det innen «rimelig» tid så forstår ikke jeg helt problemet. Men vi er jo alle ulike og det som fungerer i vår familie fungerer kanskje ikke hos andre:)

Jeg er enig med deg. For å forklare situasjonen;
Jeg er den som normalt sett henter i bhg. I morgen er et unntak da samboer og datter skal spise ute med farmor, og hun sa da at hu kunne hente i morgen. Helt ok - da får jeg fri, og kan gjøre hva jeg vil; digg!
Så i dag var vi i bursdag til svigers, og hennes søster forteller da helt ute av det blå til vår datter, at tante skal hente i bhg i morgen. Det hadde ikke jeg fått noe informasjon om, og ble derfor overrasket. Jeg har dog ikke tatt det opp med samboer, eller sakt noe på det. Jeg er usikker på om det er riktig av meg å føle det jeg føler, eller om jeg overreagerer, jeg føler jeg burde ha fått informasjon om det. Det er også derfor jeg skriver her, for å få andre synspunkter på det.
 
Hvorfor mener du det er kontrollerende av meg å vil vite hvem som er med datteren min til enhver tid? I mitt hodet handler det om at jeg mener foreldre skal ha kontroll over hvem ei lita jente på 1,5år er sammen med til enhver tid. Det kan skje noe uforutsett som at hun skader seg o.l. og da er det greit for meg som far å ha kontroll over hvem hun var med og hvem jeg kontakter om det er noe.

Jeg mener ikke at det er kontrollerende, men at måten du fremlegger det på fort kan oppfattes sånn og da går hun sikkert fort i forsvarsmodus. Dere trenger bedre kommunikasjon.
 
Jeg er enig med deg. For å forklare situasjonen;
Jeg er den som normalt sett henter i bhg. I morgen er et unntak da samboer og datter skal spise ute med farmor, og hun sa da at hu kunne hente i morgen. Helt ok - da får jeg fri, og kan gjøre hva jeg vil; digg!
Så i dag var vi i bursdag til svigers, og hennes søster forteller da helt ute av det blå til vår datter, at tante skal hente i bhg i morgen. Det hadde ikke jeg fått noe informasjon om, og ble derfor overrasket. Jeg har dog ikke tatt det opp med samboer, eller sakt noe på det. Jeg er usikker på om det er riktig av meg å føle det jeg føler, eller om jeg overreagerer, jeg føler jeg burde ha fått informasjon om det. Det er også derfor jeg skriver her, for å få andre synspunkter på det.

:
når du forklarer situasjonen så er det mye lettere å forstå at du opplever det problematisk å ikke få beskjed, da er det jo et hinder for deg at du ikke har fått beskjed på noe som påvirker deres hverdag logistikk, og din hverdag.

Men jeg skal være enig med Sara at måten du fremla dette først på her inne kunne fremstå noe kontrollerende. Kanskje har din samboer fått samme følelse når du har forsøkt å ta opp dette sammen med henne tidligere?

Jeg tenker at det er viktig at man har en god kommunikasjon på den hverdagslige logistikken og hvem gjør hva og når for at ting skal flyte, Og det synes ikke jeg er en kontrollerende oppførsel at man behøver beskjed innen rimelig tid i det som angår deres felle hverdags logistikk.

kanskje du burde ta opp dette med samboer igjen, men legg det frem på en anen måte enn tidligere
 
Last edited:
når du forklarer situasjonen så er det mye lettere å forstå at du opplever det problematisk å ikke få beskjed, da er det jo et hinder for deg at du ikke har fått beskjed på noe som påvirker deres hverdag logistikk, og din hverdag.

Men jeg skal være enig med Sara at måten du fremla dette først på her inne kunne fremstå noe kontrollerende. Kanskje har din samboer fått samme følelse når du har forsøkt å ta opp dette sammen med henne tidligere?

Jeg tenker at det er viktig at man har en god kommunikasjon på den hverdagslige logistikken og hvem gjør hva og når for at ting skal flyte, Og det synes ikke jeg er en kontrollerende oppførsel at man behøver beskjed innen rimelig tid i det som angår deres felle hverdags logistikk.

kanskje du burde ta opp dette med samboer igjen, men legg det frem på en anen måte enn tidligere?
Ja, hun feiltolker i verste mening og går rett i forsvarsmodus, og jeg ordlegger meg sikkert litt dårlig. Vet ikke hvordan jeg kan ordlegge meg på noen annen måte. At søsteren henter i morgen er jo ikke til hinder for meg, men jeg synes det hadde vært ok med informasjon om det, siden jeg vil vite hvem min datter er med, og hvem hun blir hentet av i bhg. Jeg bryr meg ikke om det faktum at det er søsteren som henter, men at jeg ikke har blitt kept in the loop, når det tross alt omhandler min datter. Og jeg er helt enig i det dere skriver vedrørende manglende kommunikasjon. Det fungerer godt i 9/10 tilfeller, men akkurat på denne biten, så er vi vel ikke helt på bølgelengde, og/eller så har samboer bare glemt å nevne det, i en ellers hektisk hverdag.
 
Ja, hun feiltolker i verste mening og går rett i forsvarsmodus, og jeg ordlegger meg sikkert litt dårlig. Vet ikke hvordan jeg kan ordlegge meg på noen annen måte. At søsteren henter i morgen er jo ikke til hinder for meg, men jeg synes det hadde vært ok med informasjon om det, siden jeg vil vite hvem min datter er med, og hvem hun blir hentet av i bhg. Jeg bryr meg ikke om det faktum at det er søsteren som henter, men at jeg ikke har blitt kept in the loop, når det tross alt omhandler min datter. Og jeg er helt enig i det dere skriver vedrørende manglende kommunikasjon. Det fungerer godt i 9/10 tilfeller, men akkurat på denne biten, så er vi vel ikke helt på bølgelengde, og/eller så har samboer bare glemt å nevne det, i en ellers hektisk hverdag.

jeg personlig hadde nok for familiefreden sin skyld, latt denne ligge.

men synes du skal ta opp med henne, at dere kan blir flinkere å kommunisere med hverandre om hverdagslogistikken rundt deres datter. Og for all del ikke ta opp ord som respekt eller kontroll;) men legg det frem som noe dere felles må være obs på å forbedre dere på kanskje?:)

vi måtte jobbe endel med dette i starten selv, logistikken med henting og levering, «husk å ta med bleier i bhg i morgen» «husk å ta med vognposen for vask når du henter» etc, det er så mye som skal ordnes og klaffe med disse små barnehage barna at kommunikasjon er viktig.

har hørt et par skrekk eksempel hvor begge foreldrene trodde den andre forelderen skulle hente barnet og det endte med at ingen hentet barnet og barnehagen ringer og lurer på hvor de blir av for de skal stenge:-/ etter vi hørte dette eksempelet ble vi litt mer obs på den kommunikasjonen som påvirker oss begge i hverdagen:)

lykke til i alle fall!
 
Hvis du vanligvis henter i barnehagen, så har det jo en stor betydning på logistikken din. Da har du jo mulighet til å planlegge noe annet, feks å jobbe litt lenger eller å stikke innom butikken med god samvittighet.

Som flere andre sier her, bør du nok prøve å snakke med henne på en måte som hun ikke oppfatter som 'kontrollerende'. Høres ut som dere har låst dere litt i et spor, og du har nå mulighet til å snu det tenker jeg. Det spiller ikke så stor rolle om du mener du ikke er kontrollerende, når det er slik hun oppfatter det.

Ville nok også latt denne hendelsen passere, men heller snakke om det på generell basis.. At det faktisk påvirker din hverdag om du skal hente eller ikke.

Hvis dere har god kommunikasjon ellers, er det jo håp å løse denne floken også.. Lykke til!
 
Back
Topp