Hva synes dere om dette?

Prikketrusa

Prikketrusa

Elsker forumet
Ikke babyrelatert, men håper på tilbakemeldinger fra dere likevel.

Jeg lurer på hva dere mener er greit i denne situasjonen: Ei veninne av meg spør stadig om å få låne bilen vår til diverse ærender. (Ca 1-2 ganger i måneden). Hun har ikke bil selv, men foreldrene hennes bor i nærheten og de har bil. Hun bor sentralt, det går masse busser og hun har sykkel.
Jeg pleier ikke å spørre henne hva hun trenger bilen til, for jeg regner egentlig med at når hun spør så er det virkelig nødvendig, f.eks som når man skal hente en ny komfyr eller sofa...
Men i det siste har jeg fått inntrykk av at hun gjerne ber om å låne bilen vår fordi det er mer praktisk for henne, ikke fordi hun "virkelig" trenger den. (Da mener jeg at hun i stedet kunne tatt buss, syklet eller gått). Nå senest lånte hun den for å dra på kino med noen som hun gjerne ville kjøre hjem igjen etterpå... [8|]
Jeg kvier meg i utgangspunktet for å si ja til å låne henne bilen fordi hun er en temmelig dårlig sjåfør, særlig nå på glatta. Men nå føler jeg også på det at hun ber om å få låne den så ofte, og i situasjoner der det strengt tatt ikke er nødvendig, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre ifht dette.

Noen som har synspunkt eller gode råd på lager?
 
jeg ville nok avist henne på en fin måte
at dere ikke kan låne ut bilen hele tiden fordi det går faktisk utover dere på kjørelengde mtp forsikring ol.
men at om det skulle være helt krise (som du selv nevner for å hente noen store ting som komfyr ol) så kan hun heller få låne den da
og ta opp det om ikke hun kan låne bil av foreldrene om det skulle være sånn at hun trenger bilen minst 2-3 ganger i mnd liksom
det blir jo fort litt sånn utnyttingssituasjon virker det som for meg
 
 
Her MÅ jeg bare bruke min lillebror som eksempel (klarer ikke la være). Etter at han flyttet hjemmefra, så kom han også nærmere meg enn foreldrene våre. Da ble det til at han spurte om å få låne en av våre biler, i steden for å spørre mine foreldre (som alltid har latt ham bruke konebilen til både det ene og det andre). Han er så godt vant til å få låne bil at han blir sur dersom han en dag ikke får lov (flere ganger har mamma syklet til jobben bare for at han skulle låne bilen til et eller annet tull). Noen ganger har jeg latt ham låne den kjipeste bilen vår, og hver gang har jeg fått den tilbake uten at han har fylt bensin på den. I hans hode koster nemlig en hel tank 50 kroner, så om han har brukt en hel tank, så koster jo liksom ikke det oss noe[8|] I tillegg har han alltid fått meg til å kjøre bilen helt til ham, slik at han skal slippe å hente bilen selv. Etterhvert har jeg sett meg lei på at han alltid skal utnytte andres godhet, og han får nå bare "nei" når han ber om å låne en av bilene. En annen ting er jo også det at han har bulket mammas bil en del ganger, og han har innrømmet til meg at han kjører uforsiktig når han kjører bil. Han hadde ikke hatt råd til å betale for en bilreparasjon, så den kostnaden måtte jo vi ha stått for[&:]
Vel, siden han aldri får låne våre biler lenger, så har han nå blitt "flink" til å be om å bli kjørt hit og dit. Han har til og med hatt tendens til å ringe midt på natten fordi han ikke har giddet å ta siste nattbussen. I hans hode skal folk stille opp når han er i "trøbbel". Men jeg har forklart ham gang på gang hvordan TAXI-TJENESTEN fungerer, og også forklart ham at han må ha en plan for hvordan han skal komme seg hit og dit. Ikke bare valse rundt og tro at storesøster skal kjøre og hente ham. Dessuten har han sykkel OG moped, og han klarer da fint å bruke de lange beina sine. At han er bortskjemt skal da virkelig ikke gå ut over meg; det er ikke jeg som har oppdratt ham[8|]

Vel, ble langt dette. Men som du ser, så finnes det merkelig nok noen mennesker som forventer at andre skal stille opp med biler og kjøring og alt som er. Jeg hadde ALDRI hatt samvittighet til å drive på slik min bror og din venninne holder på, for jeg synes det er LANGT over streken. Én ting er dersom de trenger bilen til noe som er VELDIG nødvendig. Dvs at de først må prøve å komme seg frem på andre måter, og dersom det absolutt ikke går, så har de lov til å spørre om å låne bil av andre. Men å låne bilen når de enten kan sykle, gå, ta bussen, ta drosjen eller liknende? Nei, da synes jeg rett og slett det er litt frekt... Tror jeg hadde sagt et høflig nei til venninnen din, og kanskje forklart at dere trenger bilen selv (eller noe i den duren). Spesielt når man har barn så må man ha muligheten til å komme seg på f eks legevakten dersom noe skulle skje. Litt mer vrient å si nei dersom man har to biler, men en eller annen unnskyldning kan man vel alltid komme med[;)]
 
Jeg må jo av og til si nei fordi vi trenger den selv, og av og til dikter jeg opp litt tynne unnskyldninger... Men jeg er selvsagt redd for at noe skal skje, ikke minst fordi hun er ganske kløne bak rattet, men også fordi det kan skje ting som hun ikke kan påvirke (kræsje med elg, f.eks...)

Men hva mener dere det er greit at venner ber om å få låne bilen til? Og hvor ofte? Jeg har nemlig en følelse av at hun ikke har helt de samme grensene for dette som jeg har...
 
Om du sier nei, så må du ikke gi en forklaring på hvorfor. Det holder i massevis å si "Nei, det passer ikke".

Om hun skulle krasje eller skade bilen på noen måte så vil vel ikke forsikringen deres dekke dette?
Jeg hadde ikke tatt sjansen.

Jeg hadde ei venninne som lånte vår bil fordi hun ikke hadde hengerfeste på bilen din da hun skulle flytte og det er selvfølgelig ingen problem, men det er jo ingen som flytter eller henter svære møbler 1-2 ganger i mnd.
Å låne bilen til småærend eller ting hun skal gjøre på fritiden er ikke greit, hvertfall ikke så ofte. Da får hun kjøpe egen bil.
 
Låner ikke bort bilen min til noen andre enn sambo jeg[8|] (eller mamma/søstern)

Trenger hun bil så får hun ta opp lån og kjøpe en billig en...[8|]

Hvis det virkelig var nødt til å ha en bil hadde jeg heller tilbudt meg å kjøre...Ellers så får hun bruke bussen/ta taxi...
 
har du forsten sjekket om forsikringen dekker henne vis hun hadde krasjet den ??? ..

ellers er det en god unskyldning til å ikke la henne låne den..

jeg hadde nok ikke lånt den vekk til henne.. å blir hun sur så hennes prøblem.. da vet du jo hvor god veninne hun egentlig er...
 
Joda, forsikringen dekker det, men vi mister jo bonus viss noe skulle skje...
Hadde vært enklere om hun var så freidig som broren din, Miu, men jeg føler hun beveger seg litt i grenseland.

Men tror jeg bare må begynne å si nei, uten å oppgi noen grunn? Og viss hun spør hvorfor så kan jeg kanskje si at jeg helst vil hun skal prøve alle andre muligheter (buss, sykkel, låne bil av mor og far...) før hun spør om å få låne bil av oss?
Jeg og sambo eier også bilen sammen, og han synes ikke dette er så greit... (det gjør jo forsåvidt ikke jeg heller, men det er jo min veninne, og jeg vil gjerne være grei...)
 
jeg hadde sagt nei jeg... og sagt akkurat hvorfor... [:D]
 
ORIGINAL: Prikketrusa

Joda, forsikringen dekker det, men vi mister jo bonus viss noe skulle skje...
Hadde vært enklere om hun var så freidig som broren din, Miu, men jeg føler hun beveger seg litt i grenseland.

Men tror jeg bare må begynne å si nei, uten å oppgi noen grunn? Og viss hun spør hvorfor så kan jeg kanskje si at jeg helst vil hun skal prøve alle andre muligheter (buss, sykkel, låne bil av mor og far...) før hun spør om å få låne bil av oss?
Jeg og sambo eier også bilen sammen, og han synes ikke dette er så greit... (det gjør jo forsåvidt ikke jeg heller, men det er jo min veninne, og jeg vil gjerne være grei...)


Ja, det er jo litt lettere å sette ned foten når noen er såpass langt over streken. Men jeg hadde også ei venninne som var i grenseland, for hun forventet at jeg skulle hente henne til jobben hver gang hun ikke rakk bussen (vi jobbet i samme bedrift). Var veldig vanskelig å si "nei", for man vil jo være ei god venninne og stille opp. Til slutt måtte jeg bare ta det opp med henne og forklare at siden hun ikke bodde samme vei som jeg kjørte, så kunne jeg ikke drive med å hente henne stadig vekk. Gjett hva hun svarte da? "Det er bare å si nei, da, er vel ikke vanskeligere enn det!" Neida, er sikkert ikke vanskeligere enn å si "nei", men i min verden stiller man opp for sine venner. Dersom noen ber om en tjeneste, så vil man jo helst hjelpe til... Derfor burde vel egentlig venner også automatisk vite hvor grensen går, noe din venninnne muligens ikke helt skjønner[8|]
 
jeg låner ikke bilen min bort til noen. samme for meg hvor god venninne hun er, og hvor dårlig hun syntes jeg er for ikke å låne den bort! er slik jeg er vokst opp hjemmenfra også, låner ikke bort slikt.

skulle hun bule, kjøre borti andre eller skade bilen på noen som helst måte, er det jo du mister bonus på forsikringen, og du som ender med å betale mer.
 
Sniker litt fra mars-forumet jeg. Spennende å følge med på både januar og februar nå som tiden nærmer seg for alle sammen :)

Men om dere har en bil, og du faktisk har termin snart, så er det jo dumt om hun har bilen om det plutselig skulle skje noe..
Jeg hadde ikke lånt bort bilen min fordi det er mer praktisk for ei venninne, uansett hvor god venn eller hvor god sjåfør hun er...
Selv om hun er god eller dårlig på veien, så er det mange andre som er dårligere, og alt kan skje.
Men mest av alt tenker jeg litt på at du har termin snart og alt kan skje, og da er det fryktlig dumt å være uten bil!
 
Jeg ville sagt nei! Vi låner aldri bort bilen, ingen spør heller. Ikke ha dårlig samvittighet for d!!! å når man gir lillefingeren....er det fort gjort å ta hele hånden! skjønner at det er vanskelig, men sett ned foten.[:)]
 
Å hvis hun er en god venninne med litt forståelse så forstår hun dette altså. Som nevnt, forsikringsansvar er et godt argument.
 
ORIGINAL: Bebibooms

jeg hadde sagt nei jeg... og sagt akkurat hvorfor... [:D]
 
Er hun voksen nok til å kjøre  bil, så er hun voksen nok til å kjøpe seg en.
Du får si til henne at det er mange utgifter med bilen...

Neste gang hun ber om å få låne bilen kan du si at du har ikke betalt forsikringen, men visst hun betaler den kan hun få låne bilen den dagen...
 
Mange gode forslag her, jeg får se hva jeg gjør.
Men ja, jeg føler vel at hun ikke helt skjønner hvor grensa går, og at jeg har vært for "snill" frem til nå...

Det verste med nå sist hun lånte den (i går) var for meg at samboeren min er bortreist noen dager nå, og jeg har ikke familie i nærheten. Derfor hadde jeg spurt denne veninna på forhånd om jeg kunne ringe til henne viss det skulle skje noe på babyfronten mens samboer er bortreist, og hun sa umiddelbart ja til dette. Så... jeg stussa litt da hun ba om å få låne bilen, da ble jo jeg sittende helt alene hjemme uten både bil, samboer og veninne tilgjengelig???

Jaja, det gikk nå greit da, men... Og snart kommer samboer hjem igjen...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp