Hva synes dere om de

Jeg forstår at det må være kjipt for arbeidsgiver. Men jeg synes ikke det er teit alikevell. Noen venter kanskje bare på å få fast stilling før de vil ha barn og hvis de da har ventet på dette i mange år så ser jeg ikke noe i veien med det:) folk må få bestemme selv når de ønsker barn:)
 
Jeg tenker at det er en forskjell der. De som har prøvd lenge og har problemer må tenke på seg selv, for de trenger ikke alder som enda en, eller som større, faktor i forsøket på å få barn. Og blir man uplanlagt gravid så blir man det. Men å planlegge å bli gravid rett etter at man har begynt i jobb synes jeg ikke er rett. Samtidig mener jeg at det er en forskjell på privateid bedrift og kommunal. Staten vil ha et visst fødselstall, mens for private kan det bli et problem for bedriften om den er liten. Det har flere her inne kommet med eksempler på i andre tråder.
Men som jeg sa så er det snakk om å vente et halvt år min, helst et år, og det er ikke så lenge med mindre man begynner å dra på åra.

I forhold til det med privat bedrift så tror jeg ikke det har så mye å si når man blir gravid. Har selv en sjef som ble grinete da jeg sa jeg var gravid, etter å ha jobbet der i to år.
Skjønner jo at det er vanskelig for ham siden jeg er eneste ansatt, og jeg kan ikke jobbe der som gravid, men man kan jo ikke la være å søke en jobb man ønsker fordi man ønsker barn:)
 
Det er jo ikke alle som kan planlegge slikt da, tenker på ufrivillige barnløse som meg selv, jeg vet ikke når jeg blir gravid og når jeg får fast jobb (er vikar i dag), men jeg setter ihvertfall ikke en graviditet på vent etter så mange år.
Bytte av jobb skjer jo ofte av flere grunner og ansetter man kvinner i den rette alderen så må man nesten forvente en graviditet en eller annen gang. Jeg skjønner at det kan virke dårlig gjort hvis man blir gravid rett etter man begynner i ny jobb, men det kan jo hende man for første gang er gravid etter mange år og timingen ble slik, eller at man hadde et uhell og ikke vil ta abort? Mange grunner og synes ikke kvinner i den situasjonen trenger å bli sett ned på av den grunn.
Enig enig! Kan ikke ta abort heller bare fordi man har fått ny jobb. Jeg gikk gravid halvannen mnd før jeg fant ut av det. Kunne lett ha blitt ansatt ett sted da. Hadde ikke synes jeg selv hadde vært ego da.
 
I forhold til det med privat bedrift så tror jeg ikke det har så mye å si når man blir gravid. Har selv en sjef som ble grinete da jeg sa jeg var gravid, etter å ha jobbet der i to år.
Skjønner jo at det er vanskelig for ham siden jeg er eneste ansatt, og jeg kan ikke jobbe der som gravid, men man kan jo ikke la være å søke en jobb man ønsker fordi man ønsker barn:)
Nei, men man kan vente en liten stund. Som du sier så blir det jo vanskelig uansett. Det er jo opp til enhver, men selv hadde jeg ventet litt :-)
 
Jeg mener det er viktig å sette seg litt inn i jobben, og vise hva man duger til før man blir gravid på et nytt sted. Selvfølgelig er det ting som er utenfor denne rammen, om du ikke har fast arbeid fra før, folk som har strevd lenge, eller ikke planlagt kanskje.. Men synes ikke man bør gå inn i en ny stilling dersom planen er å bli gravid så snart du får jobben.. Men dette er min mening :)
 
Det er noe jeg ikke tenker så mye på. Jeg er straks 24 år, en alder som mange kvinner blir gravide i. Jeg fikk jobb ifjor høst, et nytt vikariat i barnehagen jeg har jobbet i året før, og ble gravid i juni. Kjipt for arbeidsgiver, ja, men ikke dårlig gjort. En må jo spare seg opp til foreldrepenger, og jeg vil ikke vente til utdannelsen er fullført og har jobbet ett år i fast stilling. Da ville jeg ikke fått barn før jeg er 30, og det ønsker jeg ikke. Jeg blir jo ferdig å lage barn en gang, dette er nok nest siste vi skal ha, og etterpå vil jeg bli mer "stabil", såfremt jeg ikke blir gravid ved et uhell. ;)

Synd at menn blir foretrukket, men det blir jo litt "naturlig" siden de ikke kan bli gravide. Sånn er det bare.
 
Hva regnes som "rett etter"?

For jeg planlegger å jobbe ca 6 måneder i ny jobb før jeg evt blir gravid/begynner å prøve på nr 2. Synes selv det er litt dumt å skulle bli gravid såpass kjapt. Men siden jenta vår da allerede blir å være 3 år, 4 før vi evt får noen baby, føler jeg det er på tide med et barn til.

Så får bare folk bli sure om de synes det passer dårlig :p
 
En måte å motvirke holdningen enkelte har ved at de heller ansetter menn er vel å be fedrene ta lenger pappapermisjon. Dersom man nærmer seg 50/50 vil det bli omtrent det samme for arbeidsgiver om de ansetter kvinner eller menn.
 
Jeg ble gravid etter 3 uker i jobben. Ser ikke noe problem det. Vi valgte å gjøre det som var best for oss som familie :)
 
Det synes jeg man kan gjøre akkurat som man vil med. Jeg fikk ikke fortsette i den jobben jeg hadde, og måtte finne meg en ny jobb. Skulle jeg da vente med å bli gravid fordi jeg måtte bytte jobb?
Jeg hadde jo hatt lyst på barn lenge.
At det koster mye for arbeidsgiveren bryr jeg meg ikke om, de får jo penger fra nav. Dessuten er det en del av kostnaden som arbeidsgiver.

Hva skal man ellers gjøre, slutte å få barn fordi det passer dårlig for arbeidsgiver?
 
Nei, men man kan vente en liten stund. Som du sier så blir det jo vanskelig uansett. Det er jo opp til enhver, men selv hadde jeg ventet litt :-)
Joda man kan jo selvfølgelig det, men det er heller ingen som vet hvor lang tid det vil ta før man blir gravid heller da, så hvem skal man tenke mest på? Jeg ventet selv, og var jeg 30 da jeg startet prøvingen, og nå er jeg 32 og er gravid med første.
Tror nok dette er et av de temaene som kan diskuteres til det uendelige uten å komme frem til et bra svar. Skal man tenke mest på seg selv eller arbeidsgiveren?
 
Jeg ble gravid rett etter å ha startet i ny jobb,, har også søkt ny jobb og fått den mens jeg var gravid
 
Å stifte familie er en høyst personlig sak mellom deg og den du evt stifter familie med. Om det har seg slik at du nettopp har begynt i en ny jobb når du bestemmer deg for å få et barn så synes ikke jeg at det skal sette en stopper for noen ting. Det handler om ca 1år og 9mnd der ting ikke er som vanlig. Etter det kan du i utgangspunktet jobbe på samme sted resten av arbeidslivet ditt. Svangerskapet og permisjonstiden er så utrolig små i forhold til det store bildet. Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for å sette familielivet foran kollegaers holdninger og forventninger. Det er en grunn til at det ikke er en lov imot å bli gravid rett etter/rundt ansettelse.
Helt enig!
 
Joda man kan jo selvfølgelig det, men det er heller ingen som vet hvor lang tid det vil ta før man blir gravid heller da, så hvem skal man tenke mest på? Jeg ventet selv, og var jeg 30 da jeg startet prøvingen, og nå er jeg 32 og er gravid med første.
Tror nok dette er et av de temaene som kan diskuteres til det uendelige uten å komme frem til et bra svar. Skal man tenke mest på seg selv eller arbeidsgiveren?

Helt enig. Prøving kan ta år. Man kjenner på det selv at man ikke akkurat føler for å ta den risikoen når man egentlig allerede er klar for å være gravid, bare fordi man nettopp har fått en ny jobb.
 
Det er så sinnssyktt fint at det ikke er noe lov om det ! At du må jobbe så så lenge før du kan bli gravid. Største bullshiten ever ! Jeg ble tilbudt jobb noen dager etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Takket så klar ja, og var nesten 3 mnd. på vei da jeg startet. Jeg jobbet ræva av meg og var aldri syk helt til vannet mitt gikk på jobb i uke 33. Få barn når du vil. Uansett om du er ny i jobben eller som søker.
 
Er jo mange som ønsker fast jobb for så å starte planleggingen av barn. For er jo kjekkere å ha noe fast å gå tilbake til etter du er ferdig med permisjonen. Så jeg skjønner de som gjør det. Selv var jeg i jobb i 9 mnd før jeg ble gravid. Og da ble jeg sykemeldt i uke 6 og kom ikke tilbake før permisjonen var ferdig.
 
Det synes jeg ikke er noe dårlig gjort. Dette er en privatsak mellom 2 personer.. Og IKKE noe en arbeidsgiver har noe med!! De ansetter hvem de vil.. Og VET at mamge arbeidsgivere sitter og tenker alder, ferdig med barn? Hun har små barn (=mye borte pga sykdom osv).

Man må bare passe seg innafor prøveperioden.. Er man mye borte da,. Så kan det jo være at man ikke får jobben
 
Spør du meg, så jeg syns jeg ikke noe om det. Mange gravide blir tidlig sykmeldte, og jeg syns det blir feil å prøve med engang man får ny jobb. Skjønner jo godt at menn er favoritt hos mange arbeidsgivere.

Enig


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Å stifte familie er en høyst personlig sak mellom deg og den du evt stifter familie med. Om det har seg slik at du nettopp har begynt i en ny jobb når du bestemmer deg for å få et barn så synes ikke jeg at det skal sette en stopper for noen ting. Det handler om ca 1år og 9mnd der ting ikke er som vanlig. Etter det kan du i utgangspunktet jobbe på samme sted resten av arbeidslivet ditt. Svangerskapet og permisjonstiden er så utrolig små i forhold til det store bildet. Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for å sette familielivet foran kollegaers holdninger og forventninger. Det er en grunn til at det ikke er en lov imot å bli gravid rett etter/rundt ansettelse.

Er så veldig enig i dette!
Men skal sies at jeg heller søkte meg inn på masterstudie i stedet for full jobb fordi jeg ikke ville starte med å si at jeg var gravid :p var vel litt feig kanskje, fordi jeg BURDE jo kunne få full jobb i stedet. ....
 
Er så veldig enig i dette!
Men skal sies at jeg heller søkte meg inn på masterstudie i stedet for full jobb fordi jeg ikke ville starte med å si at jeg var gravid :p var vel litt feig kanskje, fordi jeg BURDE jo kunne få full jobb i stedet. ....

Er en helt forståelig avgjørelse det også. Er jo ikke noe morsomt å være den gravide som kanskje blir snakket stygt om helt frem til den kommer tilbake fra permisjon. Men familie og jobb er to separate ting :)
 
Back
Topp