Hva synes dere om de

Jeg skjønner tanken eller følelsen av litt skyld når man blir gravid rett etter å ha startet i ny jobb, men så tenker jeg også slik at det er heller ikke riktig å sette "livet" på vent pga en ny jobb. og spesielt ikke hvis dette har vært et ønske man har hatt lenge og kanskje til og med slitt med å få oppfylt.

Jeg er vel slik at jeg syns det er viktig å skape et trygt og godt privat/familie liv for seg selv da dette er noe som vil gi så mye glede og energie til å prestere bedre i arbeidslivet. I arbeidslivet er det alltid noe nytt å strekke seg etter enten om det er høyere lønn, forfremmesle eller videre utdanning. Men det er for mange en begrenset periode der man kan skape et familie liv
 
Er jo ikke alle som kan bestemme når det er riktig å bli gravid. Når skal man egentlig få barn om man ikke kan bli gravid etter studier? Personlig synes jeg man burde snu trenden med å vente for lenge med å få barn.
 
Må vel være greit. Alle vet at det ikke alltid går ann å planlegge sånt. Såpass må en arbeidsgiver tåle.
 
mammatileijente skrev:
Det synes jeg ikke er noe dårlig gjort. Dette er en privatsak mellom 2 personer.. Og IKKE noe en arbeidsgiver har noe med!! De ansetter hvem de vil.. Og VET at mamge arbeidsgivere sitter og tenker alder, ferdig med barn? Hun har små barn (=mye borte pga sykdom osv).

Man må bare passe seg innafor prøveperioden.. Er man mye borte da,. Så kan det jo være at man ikke får jobben
Klikk for å utvide …
Det som er bra er jo at prøveperioden forlenges dersom man er borte, så da kan man jo fortsette den etter permisjonen, og vise hva man er god for da og hvorfor man fikk jobben :)
 
Hope90 skrev:
Jeg skjønner tanken eller følelsen av litt skyld når man blir gravid rett etter å ha startet i ny jobb, men så tenker jeg også slik at det er heller ikke riktig å sette "livet" på vent pga en ny jobb. og spesielt ikke hvis dette har vært et ønske man har hatt lenge og kanskje til og med slitt med å få oppfylt.

Jeg er vel slik at jeg syns det er viktig å skape et trygt og godt privat/familie liv for seg selv da dette er noe som vil gi så mye glede og energie til å prestere bedre i arbeidslivet. I arbeidslivet er det alltid noe nytt å strekke seg etter enten om det er høyere lønn, forfremmesle eller videre utdanning. Men det er for mange en begrenset periode der man kan skape et familie liv
Klikk for å utvide …
Det blir som mitt motto: hvis man skal vente til man er klar, så må man jo vente resten av livet. Det er alltid noe å strebe etter :)
 
Vi flyttet i sommer og jeg ble gravid sånn ca samtidig som jeg startet i ny jobb. Var ikke sånn super planlagt, hadde sluttet med prevensjon et år før uten at noe hadde skjedd. Fant det ut etter tre uker i ny jobb og syntes nesten det var ekkelt selv - men barnet var jo ønsket. Har heldigvis hatt en fantastisk sjef og kollegaer så er veldig glad for det. :) Har mange år å jobbe på etter graviditet og fødsel heldigvis ;)
 
Nei, jeg synes ikke arbeidsplass kommer før familie!

Vil dra den litt lenger og nevne at ikke alle blir gravide ved første sengekos. Skal de også vente da og gjerne holde på i noen år ekstra for å bli gravide? Nei, vet du hva.

Man har (i følge mange her inne) ikke rett på å ha jobb hvis man tenker på familieforøkelse i nær fremtid. Da kan ikke jeg få meg jobb for jeg har en liten en og aaaaner ikke når neste skulle finne veien. Er det seriøst blitt slik? Trodde man separerte jobb og privatliv jeg.
 
Jeg kommer til å jobbe ca 5-6 mnd i ny jobb før vi begynner prøvingen på nr 2.

Jeg er selv ansatt i et barselvikariat og føler ikke jeg kan gi opp drømmen om to tette fordi jeg muligens kan fast få jobb.

I min forrige jobb fikk jeg ikke fast stilling fordi jeg var gravid. Så jeg har jo gjort samme "tabben" en gang før.

Jeg skulle ønske jeg hadde fast jobb og ha jobbet der i ett år før vi gikk i gang med prøvingen, men sånn er det ikke alltid.
 
Vi begynte å prøve ca seks mnd etter at jeg begynte i ny jobb. Ikke pga tiden, men det var da jeg fikk igjen mensen etter fødsel. Det er over to år siden nå, så om jeg noen gang blir gravid igjen så har jeg jobbet der lenge nok i alle fall. Det passer minst like dårlig for arbeidsgiver nå, men sånn er det nå bare. Om jeg blir gravid, blir jeg veldig glad. Vi har prøvd lenge og det er etterlengtet.
 
Joda, jeg ville nok selv kjent veldig på det at jeg syns det var kjipt dersom jeg gikk raskt ut i permisjon i en ny jobb, det kan godt hende jeg gjør det siden jeg foreløpig er i et vikariat. Og klart jeg ser at det kan oppleves frustrerende for en arbeidsgiver når det skjer og hvis det skjer mer enn en gang. Men på den andre siden er det faktisk viktigere for meg å planlegge familielivet vårt slik det passer oss enn det er å tilfredstille sjefen min for en liten periode. Og dessuten kan det være vanskelig å planlegge utenom, dersom det var planlagt i det hele tatt.
 
Jeg ble gravid rett etter at jeg hadde begynt i ny jobb og kjente jo godt på den dårlige samvittigheten før jeg sa noe. Jobben var i tillegg med en brukergruppe jeg ikke kunne jobbe med som gravid og jeg måtte omplasseres. Skjønner at det er kjipt for arbeidsgiver, men er faktisk ikke alt som kan planlegges. Hadde ikke utsatt barneplaner grunnet ny jobb. Arbeidsgiver og kollegaer var kjenpeforståelsesfulle hele veien og gledet seg sammen med meg. Sjefen min hadde faktisk vært i samme situasjon selv som nyansatt og var veldig forståelsesfull :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp