Hva synes dere om de

*Huldra*

*Huldra*

Forumet er livet
Desemberskattene 2014
Som blir gravide rett etter å ha startet i ny jobb? Hadde en diskusjon med noen venninner ang dette. Virker som mange synes det er "dårlig" gjort overfor arbeidsgiver/kollegaer. Også tenker jeg også, hvor lenge "må" man liksom ha jobbet for at det skal være "greit" å gå ut i permisjon? Finnes det noen normer på dette?

Selv håper jeg å starte i ny jobb etter endt permisjon, er akkurat ferdig utdannet, men vi vet ikke om vi er helt ferdige med barn, og hvis vi ikke er ferdige så vil vi ikke vente for lenge. Så hvis jeg da begynner i jobb etter permisjonen så jobber jeg gjerne i et år før vi prøver. Men det siste jeg vil er å komme dårlig ut blant folk jeg forhåpentligvis skal jobbe lenge sammen med.
 
Jeg har brukt en del tid i det siste på å tenke på det... Det blir en fast stilling ledig her som jeg SKAL ha, og når jeg får den (selvtilliten må jo være der) så vet jeg ikke hvor lenge jeg kommer til å gå før vi begynner å prøve igjen. Vi sliter litt økonomisk nå, så blir uansett ikke noe før vi har kommet ovenpå med penger igjen, men si at det tar 6 mnd da? Er det innafor å begynne prøving igjen da? Da har jeg jobbet 4 mnd ca. i den faste stillingen... Med førstemann tok det drøye 4 mnd og ikke voldsomt mange forsøk til før han satt, så det er jo ikke sikkert det går så lang tid neste gang heller... Jeg ville sitti igjen med innmari dårlig samvittighet (vi har hatt en som ble gravid RETT ETTER at hun fikk fast stilling her, så sjefen har jo måttet gå en runde med det allerede), men allikevel skal man jo ikke "straffes" fordi man ønsker tette barn? Synes det er en vanskelig situasjon... :p
 
Bryr meg lite må jeg innrømme.
Jeg ble gravid samme dag som jeg skrev under på lærlingkontrakten.
Også med nr 2 ble jeg gravid rett etter jeg fikk fast arbeid. (Hadde vært ringevikar samme plass i 4 år nesten da)
 
Syns ikke det nødvendigvis er så dårlig gjort egentlig! Man må jo ha penger og jobb.
Her kommer vi nok til å prøve på neste mann om et år for skal da etter planen ha fast jobb etter studie! Vil jo helst ha fast jobb før vi prøver på nytt samtidig som vi ikke vil vente altfor lenge heller siden snuppa er 2,5 år nå! Og vi blir ikke yngre heller, og vil kanskje ha flere barn også.
 
Altså jeg tenker litt at når man ansetter enten mye kvinner, ferdig utdanna kvinner eller gir dem fast jobb så er det veldig naturlig at de kommer til å få barn i nærmeste fremtid som regel. Selv ble jeg uplanlagt gravid ca en mnd etter jeg var ferdig utdanna, men ble ingen sure miner pga det :-) (hadde jobbet der ca 1.5år før det da som vikar)
 
Spør du meg, så jeg syns jeg ikke noe om det. Mange gravide blir tidlig sykmeldte, og jeg syns det blir feil å prøve med engang man får ny jobb. Skjønner jo godt at menn er favoritt hos mange arbeidsgivere.
 
Som arbeidsgiver syns jeg vel ikke noe veldig om det. Det er kostbart å ha nyansatte og noen ganger vil de ha mye fravær også, som jo også er kostbart.
Men det er klart, er det den "rette" ansatte ønsker man å legge til rette for vedkommende for å sikre seg hun etter permisjon igjen.
 
Chamonix skrev:
Altså jeg tenker litt at når man ansetter enten mye kvinner, ferdig utdanna kvinner eller gir dem fast jobb så er det veldig naturlig at de kommer til å få barn i nærmeste fremtid som regel. Selv ble jeg uplanlagt gravid ca en mnd etter jeg var ferdig utdanna, men ble ingen sure miner pga det :) (hadde jobbet der ca 1.5år før det da som vikar)
Klikk for å utvide …
Enig med denne.
Jeg skjønner at det passer dårlig for arbeidsgiver, men det er nå en gang sånn at kvinner blir gravide og blir borte fra arbeidsplassen i en viss tid. Det er det ikke noe å gjøre med.
 
Å stifte familie er en høyst personlig sak mellom deg og den du evt stifter familie med. Om det har seg slik at du nettopp har begynt i en ny jobb når du bestemmer deg for å få et barn så synes ikke jeg at det skal sette en stopper for noen ting. Det handler om ca 1år og 9mnd der ting ikke er som vanlig. Etter det kan du i utgangspunktet jobbe på samme sted resten av arbeidslivet ditt. Svangerskapet og permisjonstiden er så utrolig små i forhold til det store bildet. Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for å sette familielivet foran kollegaers holdninger og forventninger. Det er en grunn til at det ikke er en lov imot å bli gravid rett etter/rundt ansettelse.
 
Boblefrua skrev:
Spør du meg, så jeg syns jeg ikke noe om det. Mange gravide blir tidlig sykmeldte, og jeg syns det blir feil å prøve med engang man får ny jobb. Skjønner jo godt at menn er favoritt hos mange arbeidsgivere.
Klikk for å utvide …

Enig i denne. Vi skal ha rett til å planlegge barn når det passer oss, men inntrykket i arbeidslvet er jo at kvinner er en risiko, noe som er uønsket mtp likestilling og det og faktisk bli ansatt i det hele tatt. Vi vet at mange arbeidsgivere velger menn nettopp fordi kvinner kan bli gravide.

Jeg synes man bør jobbe minst 6 måneder før man begynner å planlegge baby, helst over 1 år. Men, enhver må ta sitt valg.
 
Her fant jeg ut at jeg var gravid 4 dager etter jeg startet i ny stilling. Hadde riktig nok jobbet samme sted i 4 år. Dette var ikke planlagt og fikk ganske dårlig samvittighet da jeg skulle fortelle det (fortalte det da jeg var 4 mnd på vei). Har lyst til å prøve å bli gravid igjen til sommeren 2016, altså når jeg har jobbet ett år etter å ha kommet tilbake fra permisjon, men merker jeg jeg nesten gruer meg allerede!
 
Synes ikke det er verre enn dem som finner på alle mulige unnskyldninger for å ikke ansette en gravid kvinne som søker jobb.
Man meler sin egen kake. Man er sin egen lykkes smed. Man på passe på seg selv, for det er ingen andre som gjør det.

Dem som synes det er dårlig gjort lider av en sykdom kalt "misforstått snilisme" overfor arbeidsgiver, og har ikke en fot i virkeligheten der man rett og slett må gjøre det man kan for å få seg en jobb og rettighetene som følger med denne, for å få det økonomiske til å gå rundt.
Ansetter man kvinner vil de fleste på et eller annet tidspunkt bli gravide, så om det skjer først som sist ser jeg ikke problemet.
 
Som arbeidsgiver er det jo ikke så gøy, men jeg syns ikke det er dårlig gjort. Det er ingen andre enn deg selv som tenker på deg og ditt liv, og man er nødt til å være litt egoistisk. Man har ingen garanti for at man blir gravid med en gang, eller for at man kan bli det i det hele tatt, og da syns jeg det er feil at man skal vente og vente fordi man skal være så snill mot arbeidsgiver. Syns heller ikke at man skal la være å søke på en jobb fordi man har planer om å bli gravid. Økonomi er viktig, og barn koster. En gravid ansatt koster ikke en arbeidsplass noe særlig penger ettersom at NAV stiller med mye, og hvis man ikke ønsker å ansette noen i ett vikariat så får man jobbe hardere for å tilrettelegge så den ansatte kan gå i stillingen sin lengst mulig.
 
Det er jo ikke alle som kan planlegge slikt da, tenker på ufrivillige barnløse som meg selv, jeg vet ikke når jeg blir gravid og når jeg får fast jobb (er vikar i dag), men jeg setter ihvertfall ikke en graviditet på vent etter så mange år.
Bytte av jobb skjer jo ofte av flere grunner og ansetter man kvinner i den rette alderen så må man nesten forvente en graviditet en eller annen gang. Jeg skjønner at det kan virke dårlig gjort hvis man blir gravid rett etter man begynner i ny jobb, men det kan jo hende man for første gang er gravid etter mange år og timingen ble slik, eller at man hadde et uhell og ikke vil ta abort? Mange grunner og synes ikke kvinner i den situasjonen trenger å bli sett ned på av den grunn.
 
Boblefrua skrev:
Spør du meg, så jeg syns jeg ikke noe om det. Mange gravide blir tidlig sykmeldte, og jeg syns det blir feil å prøve med engang man får ny jobb. Skjønner jo godt at menn er favoritt hos mange arbeidsgivere.
Klikk for å utvide …
Ja det er vel nettopp det du sier som jeg tenker på. Jeg vet jeg blir sykemeldt, har tre svangerskap bak meg og ryggen er et problem hver gang. Har vært så "heldig" at jeg har vært student 2 av graviditetene, uten obligatoriske forelesninger, så jeg har kunnet styre min egen hverdag, legge meg ned å lese, gå turer når jeg stivner til, kan nemlig ikke sitte rett opp og ned i et par timer uten at jeg får sterke smerter i ryggen etterpå. Men vi får se.. Det er jo ikke avgjort noen ting og det er jo snakk om evt 2 år til, så..
 
*Huldra* skrev:
Ja det er vel nettopp det du sier som jeg tenker på. Jeg vet jeg blir sykemeldt, har tre svangerskap bak meg og ryggen er et problem hver gang. Har vært så "heldig" at jeg har vært student 2 av graviditetene, uten obligatoriske forelesninger, så jeg har kunnet styre min egen hverdag, legge meg ned å lese, gå turer når jeg stivner til, kan nemlig ikke sitte rett opp og ned i et par timer uten at jeg får sterke smerter i ryggen etterpå. Men vi får se.. Det er jo ikke avgjort noen ting og det er jo snakk om evt 2 år til, så..
Klikk for å utvide …
Jeg blir sykemeldt nesten i det jeg tisser på pinnen, så jeg hadde vært en dårlig sjakktrekk i ny jobb;/
 
Syns man må bli gravid akkurat når det passer seg selv og sin familie, ingen andre :)
Ikke alle kan planlegge heller..

Det er jo ikke dårlig gjort, men litt kjipt for arbeidsgiver er det jo, i mitt tilfelle hadde jeg jo blitt borte nesten 2 år, pga sykmeldt fra uke 6 til termin + perm.. Men sånn er det i noen tilfeller, og det er jo en liten del av livet.
 
*Demilo* skrev:
Det er jo ikke alle som kan planlegge slikt da, tenker på ufrivillige barnløse som meg selv, jeg vet ikke når jeg blir gravid og når jeg får fast jobb (er vikar i dag), men jeg setter ihvertfall ikke en graviditet på vent etter så mange år.
Bytte av jobb skjer jo ofte av flere grunner og ansetter man kvinner i den rette alderen så må man nesten forvente en graviditet en eller annen gang. Jeg skjønner at det kan virke dårlig gjort hvis man blir gravid rett etter man begynner i ny jobb, men det kan jo hende man for første gang er gravid etter mange år og timingen ble slik, eller at man hadde et uhell og ikke vil ta abort? Mange grunner og synes ikke kvinner i den situasjonen trenger å bli sett ned på av den grunn.
Klikk for å utvide …
Jeg tenker at det er en forskjell der. De som har prøvd lenge og har problemer må tenke på seg selv, for de trenger ikke alder som enda en, eller som større, faktor i forsøket på å få barn. Og blir man uplanlagt gravid så blir man det. Men å planlegge å bli gravid rett etter at man har begynt i jobb synes jeg ikke er rett. Samtidig mener jeg at det er en forskjell på privateid bedrift og kommunal. Staten vil ha et visst fødselstall, mens for private kan det bli et problem for bedriften om den er liten. Det har flere her inne kommet med eksempler på i andre tråder.
Men som jeg sa så er det snakk om å vente et halvt år min, helst et år, og det er ikke så lenge med mindre man begynner å dra på åra.
 
Hmmm.... Jeg har ikke begynt i ny jobb, men akkurat kommet tilbake i jobben min etter mammapermisjon. Og nå er jeg gravid igjen sykemeldt grunnet hypermesis da:/ så det er ganske kjipt:/ men men... Kan jo ikke ta hensyn til noe så avgjørende i livet. Skulle jeg ventet et ekstra år med å få siste ungen pga jobben?
Men etter denne er jeg da ferdig ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp