Sugermama
Elsker forumet
Jeg lurer på om det er flere enn meg som har blitt "dumpet" av den vordende far? Regner nok med det, men det er forferdelig tøfft dette hær.
Synes også det er litt uretferdig.
Kort om hele greia er at jeg bare har 1 eggstokk, og jeg var veldig redd for hva en abort kunne gjøre. Å da jeg fortalte BF at jeg ikke ønsket en abort, så begynte han å unngå meg. Jeg prøvde å snakke med han og gjore og gjør enda alt jeg kan for at han ikke skal være så sint.
Jeg har ikke gjort noe galt! Dette var jo ikke planlagt da, men det er jo like mye hans ansvar som mitt. Han bestemte vi skulle ha en pause, og jeg gikk med på det. har gitt han tid, latt han være i fred og alt man egentlig kan gjøre. Men dette er veldig tungt for meg. Føler meg helt alene om dette hær, og føler meg rett og slett forlatt og verdiløs. Vi har hvert ilag i over 3år, så skjønner ikke hvor denne omvendingen kommer fra.
Hva mere kan jeg gjøre? Ønsker ikke at det skal bli slutt, men sånn som ting er nå, så blir jeg så lei og sliten og har aldri grått så mye som jeg gjør om dagene. Snart er UL å jeg har mareritt om at han ikke kommer på sykehuset... Er veldig fortvilet :(
Synes også det er litt uretferdig.
Kort om hele greia er at jeg bare har 1 eggstokk, og jeg var veldig redd for hva en abort kunne gjøre. Å da jeg fortalte BF at jeg ikke ønsket en abort, så begynte han å unngå meg. Jeg prøvde å snakke med han og gjore og gjør enda alt jeg kan for at han ikke skal være så sint.
Jeg har ikke gjort noe galt! Dette var jo ikke planlagt da, men det er jo like mye hans ansvar som mitt. Han bestemte vi skulle ha en pause, og jeg gikk med på det. har gitt han tid, latt han være i fred og alt man egentlig kan gjøre. Men dette er veldig tungt for meg. Føler meg helt alene om dette hær, og føler meg rett og slett forlatt og verdiløs. Vi har hvert ilag i over 3år, så skjønner ikke hvor denne omvendingen kommer fra.
Hva mere kan jeg gjøre? Ønsker ikke at det skal bli slutt, men sånn som ting er nå, så blir jeg så lei og sliten og har aldri grått så mye som jeg gjør om dagene. Snart er UL å jeg har mareritt om at han ikke kommer på sykehuset... Er veldig fortvilet :(