Hva skal jeg gjøre?

[Sugermama]

Jeg lurer på om det er flere enn meg som har blitt "dumpet" av den vordende far? Regner nok med det, men det er forferdelig tøfft dette hær.
Synes også det er litt uretferdig.
Kort om hele greia er at jeg bare har 1 eggstokk, og jeg var veldig redd for hva en abort kunne gjøre. Å da jeg fortalte BF at jeg ikke ønsket en abort, så begynte han å unngå meg. Jeg prøvde å snakke med han og gjore og gjør enda alt jeg kan for at han ikke skal være så sint.
Jeg har ikke gjort noe galt! Dette var jo ikke planlagt da, men det er jo like mye hans ansvar som mitt. Han bestemte vi skulle ha en pause, og jeg gikk med på det. har gitt han tid, latt han være i fred og alt man egentlig kan gjøre. Men dette er veldig tungt for meg. Føler meg helt alene om dette hær, og føler meg rett og slett forlatt og verdiløs. Vi har hvert ilag i over 3år, så skjønner ikke hvor denne omvendingen kommer fra.
Hva mere kan jeg gjøre? Ønsker ikke at det skal bli slutt, men sånn som ting er nå, så blir jeg så lei og sliten og har aldri grått så mye som jeg gjør om dagene. Snart er UL å jeg har mareritt om at han ikke kommer på sykehuset... Er veldig fortvilet :(

 

[Sugermama]

Tusen takk for alle svarene, det setter jeg virkeli pris på.
Ja med tid blir det meste lettere, tiden leger alle sår sier min mor. Har et veldig godt netverk med både familie og venner, og passer godt på når jeg er i et forhold at det ikke blir å gå utover forholdene mine med venner eller familie. De er det viktigste støtteaparatet man kan ha i tunge tider.

Prøver å la være å tenke på BF, men det er vanskelig samtidig. Ekstra vanskelig er det når han sier han er glad i meg, men unngår meg. Han sa han trengte tid å tenke, og det passer meg fint egentlig. Da får jeg også tenkt litt. Men har sagt at han må gi meg et svar om han skal stille opp for lille eller ikke. Såpass mener jeg at jeg fortjener å få vite. En abort har hvert uaktuelt hele tiden, og han vet også hvorfor jeg ikke ville ta en. Er nå snart 16.uker også, så det er litt uaktuelt på andre plan også[;)]

Vet jeg må være "sterk" men det er enda så ferskt, at jeg prøver så godt jeg kan og bearbeide alt sammen. Passer på at JEG har det bra så lille har det bra. Men det bygger seg jo opp både frustrasjon og ergelse. Og det ligger så utruli mye mer bak, men for å ikke henge han ut, så skal jeg unngå å nevne hva. Både ting som er sagt og gjort fra han.
Og er en smule redd for at jeg ikke kan tilgi han, og at det hele kommer til å ende med en stor krangel å VIPS der var vi uvenner. (MEN jeg kommer aldri til å nekte han samvær med sin egen unge, hvis han velger det da. Men det er mye styr, og utruli komplisert, grensa er snart nådd for meg)