Hva skal jeg gjøre? (Svigermor) LANG


Lailalala skrev:

June anette skrev:
Hoff, ja svigermor kan være et helvette på jord av å til.
I din situasjon er jeg enig med Dollface! Det virker som din svigermor går inn for å være jævlig med deg, å det hadde ikke tatt meg en eneste kallori å gjøre det på den måten Dollface sier. Hvis alt du gjør å invisterer i er så galt, så har du da all rett til å vite hva som er så galt me det!
Jeg har og svigersproblem. Svigermor er egentlig bare for gjennomtrekka i hue at hun ikke skjønner når det blir for mye av henne. Og svigerfar er en grumpy old guy som skal ha ALT på sin måte. Å desværre bor vi så nært dem, at det tar dem 3 min å komme gående. Å nok en gang desværre bor vi i huset som svigerfar han vokst opp i, så da kan dere tenke dere til for et helvette det er her hvær gang vi planlegger å gjøre noe med huset. Alt vi skal gjøre men huset må vi gjøre i stillhet å krysse alt vi eier å har for at de ikke kommer på døra. Vi får bestandig slengt i tryne " vi klarte oss da udmerket da jeg vokste opp her"
Svigermor er ei dame som er ALT for hjelpsom. Hun skjønner ikke når det er nok å skjønner heller ikke når hun burde gå. Begge dem overkjører oss med barneoppdragelsen. Hun duller å dikker me jenta vår konstant å kan absolutt ikke sette grener. Dattra vår får alt hun peker på, å sier svigermor nei, så vet dattra vår at her er det bare å ta til tårene, så får hun det nøyaktig som hun vil ennda hvor mange ganger jeg sier nei. Jeg har mange ganger blitt nødt til å si " nei, MITT barn får IKKE  snop og godt midt i uka"! Svigerfar er sånn som hysjer på oss hvær gang vi setter jentongen på plass.
Da jentongen var baby å lå i vugga si å begynte å gråte, å jeg røyste meg for å ta henne opp, spratt svigermor opp å nermest løp meg ned å snappa ongen ut av armene på meg. Følte hele tiden at jeg måtte gjemme meg for å få ha babyen min i fred. Svigermor gikk å pusta meg i nakken hele tiden å sa stort sett hvær gang jeg satt med babyen min "skal jeg ta henne""kom hit med henne"! Svigermor er en sånn som ikke kan se på at andre koser med babyen sin uten at hun bare absolutt må ødelegge øyeblikket å skal kose med babyen selv.
Hvis datteren vår slår seg eller begynner å gråte, løper hun oss også ned å tar henne fra oss når vi prøver å trøste... Jeg har hele tiden siden vi fikk datteren vår følt at svigermor tar fra meg barne mitt. Å nå venter vi en til i mai. Må si jeg gruer meg nesten litt til å få baby, med tanke på svigermor. Men nå har jeg heldigvis lær meg å si fra! har kommet til det pungte at jeg har fått nok! Å at svigers er personer som blir veldig lett fornermet må jeg bare drite i egentli. Hvis jeg skal klare å leve så nært dem, må de bare takkle å få høre det  slik det er. Å blir de fornermet, så blir vi værtfall kvitt dem den stunden :p
Dette høres jo bare forferdelig ut.. Føler med deg.
Hva sier mannen din om deres oppførsel?
Det er bra du klarer å sette grenser og sier i fra, med så kort avstand må du jo nesten det for at det ikke skal ødelegge hverdagen helt. Vi bor heldigvis et stykke unna, så hverdagene får vi heldigvis i fred.. Enn så lenge, de vurderer jo å flytte etter..
Vi bodde inntil nylig i en leilighet svigerforeldrene eier (leide av dem), og det føles fantastisk å ha flyttet og kuttet de båndene.
Akkurat som du hadde det var det også her da jenta vår var baby. Husker en gang da hun var nyfødt og vi var på besøk, og svigermor fra øyeblikket vi gikk ut av bilen hadde henne på fanget. Jeg måtte omtrent krangle med henne for å få ammet babyen. Denne gangen skal jeg være mye hardere. Jeg føler også at svigermor tar fra meg barnet mitt. Har hatt skikkelig angst noen ganger med tanken på dette. Jeg er redd hun snakker dårlig om meg til henne når de er barnevakt, på en utspekulert måte. Hun gjør jo det når jeg ikke er der. huff a meg. Skjønner ikke at man vil være sånn.


Mannen min hadde store vansker med å si fra pga at de har hjulpet oss mye med flyttingen hit, huset og da han gikk arb.ledig hjalp de oss en del økonomisk. Den tid er heldigvis forbi! Men jeg mente og mener fortsatt at de eier oss ikke bare fordi di har hjulpet oss en del. Det er faktisk en del av å være foreldre, å hjelpe ungene sine når de trenger det. Når barna våre blir store, kommer vi selvsagt til å hjelpe så godt vi kan på alle mulige måter, men det betyr jo ikke at jeg kan sette meg ned å begynne å ta over livene deres for det om! Jeg tror det er derfor svigers holder på sånn som de gjør, forde de kanskje mener at siden de har hjulpet oss så mye som de har gjort både med det ene og det andre, så skulle det bare mange at ikke dem fikk ha en finger med i spillet.
Mannen min har ENNDELIG kommet til det pungt han og at han er lei av denne overkjøringa. Men det var etter jeg sa klart i fra til han om at hvis ikke han tok tak i saken så dro jeg.
Svigers klarer å ta seg sammen en kort stund, men så faller det til bake igjen.
Så er veldig spent nå når vi får nestemann hvordan det blir. Håper de ikke tramper ned dørstokkene hvær en bidige dag. Da må jeg nokk ta frem sintstemmen! :p

Men det er ingen tvil om at det tærer på forholder når det blir sånn! Hvær gang man ser svigers så får man kvelingfornemmelse!
Håper virkelig det ordner seg for dere! Å at mannen din kan klare å snakke med mora si!
 
Har selv en svigermor som handler inn mat før hun kommer, og Lager maten og styrer rundt i huset. Og spesielt på kjøkkenet.
ser ikke på det som noe problem jeg da, synes det er deilig. Haha :D
Ellers når vi flyttet inn hit kjøpte vi en del "antikke møbler" som vi synes er fine, da sa hun at "de funker jo, så når dere får ennå bedre råd så kan dere jo oppgradere". haha, vi var jo stor fornøyde vi.


Mene, hehe ser problematikken din, min svigermor trør aldri forbi meg med vilje ;)
Men heldigvis har jeg en sterk mann, som hadde sagt klart ifra, om jeg hadde bedt han om det :)

Som råd vil jeg gi deg dette:
1. Snakk med svigermoren din, og fortell hvordan du føler det.
Attpåtill der kan du også legge til at du blir sliten av det, og vurderer "minimering" av forholdet ;) (siste der, er kun hvis hun blir vrang :))

Lykke til!
 

DenicaD skrev:
Har selv en svigermor som handler inn mat før hun kommer, og Lager maten og styrer rundt i huset. Og spesielt på kjøkkenet.
ser ikke på det som noe problem jeg da, synes det er deilig. Haha :D
Ellers når vi flyttet inn hit kjøpte vi en del "antikke møbler" som vi synes er fine, da sa hun at "de funker jo, så når dere får ennå bedre råd så kan dere jo oppgradere". haha, vi var jo stor fornøyde vi.


Mene, hehe ser problematikken din, min svigermor trør aldri forbi meg med vilje ;)
Men heldigvis har jeg en sterk mann, som hadde sagt klart ifra, om jeg hadde bedt han om det :)

Som råd vil jeg gi deg dette:
1. Snakk med svigermoren din, og fortell hvordan du føler det.
Attpåtill der kan du også legge til at du blir sliten av det, og vurderer "minimering" av forholdet ;) (siste der, er kun hvis hun blir vrang :))

Lykke til!

Hadde jeg vært i din sistuasjon så hadde jeg gjort denne varianten først og så brukt dollface sin hvis ikke denne fungerer..

at du skal havne i denne situasjonen syns jeg er så forfærdelig.. jeg hade det likedann med min egen mor.. og der måtte jeg kutte all kontakt i 6 måneder før det bedret seg.. men det er fortsatt ikke helt bra.. :/

Men det er ikke så enkelt når det er mannens mor..
 
hva med å klikke i vinkel å si høyt å tydelig at hold kjeft!! det der finner jeg meg faen ikke i mer.. så kanskje de får litt hakeslepp å så blir det ikke noe oppvask ut av det

hadde bare latt være å bli med på besøk til de, å ikke invitert de på besøk heller. din mann kan jo bare si at du rett å slett ikke ville være med, enkelt å greit. såpass klarer han sikkert. la han ta krangelen med mora si, det går ikke ann å oppføre seg!! dritt kjerring!! har vondt av deg
 

Ksig skrev:

-Nymphadora- skrev:
Mannen din heter ikke tilfeldigvis Raymond, og svogeren din heter Robert?

Ha!, tenkte det samme lol 

 

oggi sin skrev:
hva med å klikke i vinkel å si høyt å tydelig at hold kjeft!! det der finner jeg meg faen ikke i mer.. så kanskje de får litt hakeslepp å så blir det ikke noe oppvask ut av det

hadde bare latt være å bli med på besøk til de, å ikke invitert de på besøk heller. din mann kan jo bare si at du rett å slett ikke ville være med, enkelt å greit. såpass klarer han sikkert. la han ta krangelen med mora si, det går ikke ann å oppføre seg!! dritt kjerring!! har vondt av deg

 
huff, eg er glad min svigermor bor langt unna, for ho er akkurat av denne type. forskjellen blir vell at sambo er distansert til ho og derfor ikkje redd for å si fra. ho bor 8t vekke fra oss :)

lykke til, ingen skal måtte "ta imot" dritt i sitt eget hjem!  
 
Tusen takk for all forståelse!
Var forberedt på at mange ville si jeg overreagerte og stakkars svigermor som alltid får skylden osv...
Vurderer å vise tråden til mannen så han kanskje skjønner at dette er alvorlig. Enkelte kaller det jo til og med mobbing, Og så ille har jeg ikke tenkt det var. Men jo! Føles jo absolutt sånn. Det går på selvfølelsen løs og jeg kan få ordentlig angst når det snører seg til.

Jeg har hatt så mye skyldfølelse for å ikke trives med denne familien, og prøvd å svelge kamel på kamel. Men det går virkelig ut over min integritet, forholdet til mannen osv. Fra nå skal jeg prøve å ikke få dårlig samvittighet for å unngå å være sammen dem, og hvertfall holde meg unna lengre opphold sammen. Med tid og stunder klarer jeg kanskje også å si fra når slike situasjoner dukker opp. Og mannen hadde i grunnen fortjent at jeg stilte et ultimatum- han får velge om han skal være ungen deres eller mannen min.
Takk:-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp