Jeg kjenner meg så igjen i mye av det du skriver her,jeg sliter med å føle at jeg faktisk vil ha dette barnet for tiden. Jeg føler meg ikke klar,og jeg føler at dette har vi ikke råd til og at vi bruker for mye penger på dritt for tiden. Jeg føler heller ikke at samboer er på lag med meg hele tiden,og jeg har bare lyst til å krype inn i et skall og aldri komme ut av det. Føler at nå er jeg tvunget til å bli i dette forholdet,fordi vi skal ha barn.Enitsirhc skrev:
Men samtidig så vil jeg gjerne ha barnet,og jeg vet jo hvordan det er å miste også. Er ganske så forvirret oppi toppen min,men heldigvis skal jeg snakke med legen min i morgen om det.Skal dit alene,og det er egentlig greit for meg.Da får jeg snakket ut om det som kryper rundt i hodet mitt,med en person som vet litt mer om meg og min historie.
Jeg tror det er veldig mange som føler det slik. Men er ikke alltid lett å prate om, og tror det blir veldig hysja ned. Noe jeg tror er veldig dumt at man ikke tørr å prate om det. Man burde ikke skamme seg for det man føler. Men heller snakke om det å prøve ågjøre noe med det. Og få hjelp å støtte.
