hva skal jeg gjøre? er ikke klar for dette :( bedre nå etter å få tømt hjertet litt :)



~~11.01.2013~~

Glad i forumet
Uff har rn skikkelig dårlig periode igjen. Kort fortalt til de som ikke vet. Jeg sliter mye med depresjoner. Men har vært fin lenge. Men vet ikke om dette har noe med det å gjøre. Jeg er ikke klar for å få nr 3 og heller ikke klar for å gifte meg. Jeg sa til han hin dagen at jeg ikke vil gifte meg og vil avlyse bryllupet. Eneste svarer jeg fikk var nei det syns jeg ikke. Og nå irriterer alt meg. Eneste jeg tenker er hvordan komme meg ut av dette forholdet. Jeg trives ikke i det hele tatt fortiden. Og han vil ikke snakke om tingene. Vi snakker ikke sammen og han sover langt ut på dagen. Og han ser ikke ting som må gjøres er det noe så må jeg spørre han om han kan gjøre ditt og gjøre datt. Ikke skjønner han at jeg er sliten og trøtt av å gå gravid og i tillegg er alene med de to andre når han er ute på sjøen. Føler han er så utrolig egoistisk til tider. Tenker mye på at det hadde vært så mye bedre om denne ungen her ikke skulle komme. Blir sikkert verdens fineste prinsesse. Men det blir en prinsesse jeg ikke ønsker. Det er godt mulig dette er depresjonen som gjør alt. For har vel i grunn følt det slik med de andre også. Men nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Føler bare alt er helt forferdelig. Og har så mange andre stygge tanker jeg ikke kan si en gang. Sorry for klage innlegget mitt. Men hva kan jeg gjøre? Håpe det går over? Gå fra han? Eller ihvertfall ta en pause kanskje?
 
Så utrolig trist å lese!:( kan ikke være noen å gå med slike tanker. Jeg mener å ha hørt at man aldri vil angre på ungene man har fått, heller de man ikke har fått. Så denne jenta blir nok helt vidunderlig når ho kommer:) Ang mannen så forstår jeg godt du blir frustrert. Hva med å gå til familierådgiving? Gi han et ultimatum. Enten blir han med på det, eller så går du fra han. Det er kanskje lett for meg å si, men du kan jo prøve:) Sender en stor trøste klem<3>
 
Veldig veldig leit å høre. Jeg syns du burde ta dette opp med fastlegen din, og evt bli henvist til psykolog , sånn at du får snakket om og sortert tankene dine.. Dette høres virkelig ikke noe særlig ut, og du fortjener å bli tatt på alvor! En stor klem får du også av meg :)
 
Jeg vil og råde deg til å snakke med legen din. Har du familie du kan ta opp bryllupsavlysningstankene dine med? Det er ingen vits å gjennomføre et bryllup om du ikke føler det er riktig, et bryllup kan alltids gjøres igjen når du føler deg bedre.
 
Blir nesten provosert men skjønner jo at du ikke ønsker å ha det sånn heller...

tror det er ekstra ille for oss som har mistet et barn å lese om andre som ikke ønsker barna sine..
 
*
 
Nå kjenner ikke jeg deg, men kan virke som om det er depresjonen som snakker. Hvis du er i en dårlig periode vil nok det meste føles håpløst og elendig og i tillegg er du nok ekstra sårbar siden samboeren er så mye borte. Huff, virkelig trist lesning men håper at dere kan kommunisere sammen, det kan nok lette din fustrasjon. Fikk tips fra flere kollegaer om å delta på et samlivskurs, ikke fordi vi har det noe dårlig men rett og slett for å forebygge. Hvis ikke er som nevnt tidligere, psykolog en god idé kanskje. Tror samfunnet generelt forventer for mye av mennesker til tider og at flere hadde hatt godt av å lufte tankene sine, spesielt om man sliter med slike depresjoner. Ønsker deg i allefall masse lykke til.
 
Jeg var til legen tidlig i svangerskapet på samtale pga tankene og depresjonene. Det er nok det jeg har fått ja. Men vet det vil gå over igjen. Skal til legen på mandag. Så får ta det opp igjen. Noe drit med depresjoner. For får jo det tydeligvis i alle svangerskapene og etter fødslene.
 
Det beste for deg, ditt barn, familie og mann er jo å snakke med legen og andre som har peiling på depresjon.

Selv har jeg dårlige og bra dager, men dette barnet ønsker jeg meg mer enn noe annet! Håper du føler deg slik ettervært og at du får den hjelpen du trenger!
 

Side skrev:
Det beste for deg, ditt barn, familie og mann er jo å snakke med legen og andre som har peiling på depresjon.

Selv har jeg dårlige og bra dager, men dette barnet ønsker jeg meg mer enn noe annet! Håper du føler deg slik ettervært og at du får den hjelpen du trenger!


Stort sett i dette svangerskapet har jeg gledet meg kjempe masse til å få denne lille prinsessen. Men ikke nå i det siste. Jeg vet at det vil bli bedre. For har jo gått gjennom dette to ganger før. Og elsker de to jeg har meremoren alt på denne jord. Så vet når denne perioden går over så vil gleden komme tilbake. Tror vi vil ha godt av å reise vekk litt. Reiser til uken kun jeg og han. Da får vi kanskje tid til å finne ut av alt og ting vil bli bedre.
 
Du forstår nok at du må kreve psykolog hjelp og gjerne medisiner for dette blir jo ikke bedre akkurat, ikke når du har tidligere hatt både i og etter svangerskapet... Mulig det et en blanding av deprisjon og lat mann at dere har problemer i forholdet. Syntes du burde gi han eg ultimatum. Parterapi/ hjelp eller at du går.. Men deprisjonen blir nok ikke bedre om du går.. Dumt du har det så tungt nå.. Det er ikke kjekt. Snakk med legen din og vær brutalt ærlig om hvordan du føler slik at du får hjelp... Sender deg samtidig en klem. Er grusomt når alt ser svart ut og du føler deg alene i verden med problemene dine..
 

Samuels hjertemamma skrev:
Blir nesten provosert men skjønner jo at du ikke ønsker å ha det sånn heller...

tror det er ekstra ille for oss som har mistet et barn å lese om andre som ikke ønsker barna sine..

Denne kommentaren syns jeg du skulle ha spart deg for!!
 
Jeg tenker at kanskje mannen din også går gjennom en depresjon? Søk hjelp sammen hos lege!
 
Som de andre her sier, snakk med legen din og vær helt dønn ærlig!!
Om ikke samboeren din vil snakke, så la han høre alt du har på hjertet. Kanskje han etterhvert da vil få opp øynene å skjønne hva han må gjøre.

Sender deg en god klem og god bedring ønsker
 
Takk for svar alle sammen. Skal snakke med legen min på mandag. Har time da. Men vi vet at det er hormonene i svangerskapet og hormonene etter fødselen som trigger alt. For med en gang disse forsvinner blir midler. Så snur alt seg. Jeg kan ikke gå på p piller en gang for blir deprimert av de også. Så vet jo at ting vil bedre seg når hormonene forsvinner :) nå går det litt bedre etter å fått alt ut her :) irriterer meg litt ennå over mannen. Men nå som jeg ligger på sofaen å kjenner jenten sparker og stryker på innsiden av magen så kjenner jeg gleden kommer litt mer tilbake. Dette er sikkert litt fordi jeg også har fått ut litt av tankene jeg harher inne. Og det hjelper så utrolig mye.
 
Huff trist å lese at du har det sånn =(
Har ikke så god erfaring med depresjoner, men ønsker deg alt godt <3
 
Dette var trist lesing :( Vet ikke annet å si enn at jeg håper du får den hjelpen du/dere trenger for at tiden fremover skal bli fin. Stor klem til deg :)
 
Sender en klem til deg og håper du får hjelp fra legen i morgen. 

Men ta en skikkelig prat med samboeren din, for sånn kan dere ikke ha det. Han må støtte og hjelpe deg gjennom dette, og det gjør han ikke når han sover halve dagen. Enten må dere snakke sammen og finne ut av hvordan dere skal ha det, eller så må dere få hjelp hos en tredjepart, feks familievernskontoret. Slik jeg har forstått, er det ikke så lurt å ta større avgjørelser akkurat på den tiden depresjonen raser. 

Ønsker deg og dere lykke til, håper du slår deg gjennom dette :)
 
Jeg kjenner meg så igjen i mye av det du skriver her,jeg sliter med å føle at jeg faktisk vil ha dette barnet for tiden. Jeg føler meg ikke klar,og jeg føler at dette har vi ikke råd til og at vi bruker for mye penger på dritt for tiden. Jeg føler heller ikke at samboer er på lag med meg hele tiden,og jeg har bare lyst til å krype inn i et skall og aldri komme ut av det. Føler at nå er jeg tvunget til å bli i dette forholdet,fordi vi skal ha barn.
Men samtidig så vil jeg gjerne ha barnet,og jeg vet jo hvordan det er å miste også. Er ganske så forvirret oppi toppen min,men heldigvis skal jeg snakke med legen min i morgen om det.Skal dit alene,og det er egentlig greit for meg.Da får jeg snakket ut om det som kryper rundt i hodet mitt,med en person som vet litt mer om meg og min historie.
 

~~11.01.2013~~ skrev:
Jeg var til legen tidlig i svangerskapet på samtale pga tankene og depresjonene. Det er nok det jeg har fått ja. Men vet det vil gå over igjen. Skal til legen på mandag. Så får ta det opp igjen. Noe drit med depresjoner. For får jo det tydeligvis i alle svangerskapene og etter fødslene.


Hvordan går det med ? Fikk du snakket ned legen? Håper hvertfall duhar det litt bedre nå:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp