Hva om det blir enda en gutt...

Bruker439reb

Første møte med forumet
mamma til to herlige gutter; gravid med 3... sterk følelse av at det blir enda en...
En gutt er ikke uønsket, han vil bli like elsket. Men tapet av jenta jeg da kanskje aldri får, blir vanskelig for meg å takle... Før noen begynner å dømme, så handler det ikke om rosaprinsessedrøm.

ER det noen som har vært i samme situasjon som meg som har noen trøstende ord om fordeler med bare gutter?
Eller tips om hvordan takle det best etter ultralydbeskjed om enda en gutt?! Jeg er redd jeg skal begynne hylgrine liksom!!!! Kjenner jeg gruer meg skikkelig til ultralyd (JA det viktigste er at alt er bra) Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere, men har allerede funnet ut at det blir en sorgprosess, det kommert til å føles som et tap av datteren jeg aldri får...

Hjelp, jeg føler meg grusomt fæl... noen som skjønner? :O
 
Jeg tror det er ganske naturlig at menn ønsker seg en sønn, og at damer ønsker seg en datter (i tillegg til barn av motsatt kjønn, tror de fleste ønsker seg begge deler!).

Fordeler med 3 gutter:
- De kan arve hverandres klær
- en evt lillesøster slipper unna forferdelig guttehumor og plagsomme storebrødre (.. Ja, jeg var lillesøster med storebrødre :P), en evt gutt vil kanskje synes humoren er midt i blinken ;)
- Like interesser på ferieturer og ellers i hverdagen (kanskje!)

Uansett kommer det til å ordne seg. Og hvem vet - kanskje er det en jente inni der??
 
Fokuser på det positive
du kfår 3 barn
de kan arve etter hverandre

Væår glad for at du får de barna du får, du er heldig:)

Klarer ikke helt å sette meg inn i situasjonen siden jeg selv har vært prøver i lang tid og er overlykkelig for å i det hele tatt ha klart å få ett barn..
 
Last edited:
Lik humor
like interesser
Arve klær og leker
støtte hverandre i tunge tider
mulig sterkere samhold om alle er samme kjønn
3 fantastiske barn!

Jenter og gutter kan jo selvfølgelig også ha samme interesser og humor osv, men tror det er større sannsynlighet om de har samme kjønn :)
 
Selv om du er "negativ" til tanken nå, så tror jeg nok fløyta får en annen lyd når barnet er født, uansett hva det blir :)

Jeg har to jenter, hadde et lite håp om at den siste skulle være gutt, men det var det ikke. For meg spilte det ingen rolle da, jeg ble veldig glad da vi fikk vite at det ble jente!
 
Jeg forstår deg, og selv om svangerskapet kanskje blir litt tøffere emosjonelt hvis du får "feil" beskjed på oul så vil skuffelsen være borte når barnet er født. En liten sårhet vil sikkert være med deg, men når man er så privilegert å få barn skal man jo egentlig ikke klage. Det er mange som ikke klarer å lage barn. Eller får alvorlig syke barn.
 
Jeg synes du ikke skal ha dårlig samvittighet for å tenke sånn selv om det er tabu. Jeg tenker helt likt selv om jeg ikke har hverken gutt eller jente fra før ;) samboeren har masse brødre og en søster og jeg "frykter" at det er en arvelig grunn til det :p Jeg vet at bestemor på sine eldre dager savnet å ha en datter. Hun mista si datter da hun var barn.
 
Der er VELDIG mange fordeler med bare gutter!! Og jeg tenker at du bare blir skuffet først (kanskje ikke skuffet i det hele tatt en gang?) men så blir du jo forelsket i den lille og da spiller det ingen rolle hvilket kjønn det er :)
Jeg ønsket mer veldig ei jente når vi ventet siste, og var redd for å bli kjempe lei meg på OUL, men når dama sa 'her er lillebror' kjente jeg bare glede og kjærlighet for den lille <3

Det blir mye arveklær og søsknene har større sjanse for å bli gode venner! Det er mindre styr med gutter når de blir eldre og du er jo en erfaren guttemamma ^^,
Det finnes så mange råkule guttenavn og det finnes hvertfall mange kule klær til gutter!! Jeg elsker at gutter har masse energi og at de er livlige og vil finne på aktiviteter ute sammen med meg (i motsetning til peiling, dukker osv for det syns jeg er gørr)!
Jeg personlig syns guttebabyer er de fineste babyene!
Og uansett - det spiller ingen rolle, det blir din lille skatt uansett :)
 
Som langtidsprøver klarer jeg vel kanskje ikke helt å sette meg inn i dette... MEN jeg tror at dersom det viser seg å være en liten gutt til i magen, så er den sårheten glemt når bebisen kommer. Flott med tre gutter som kan leke og herje sammen, arve klær av hverandre og ha felles interesser.
Kanskje det blir en liten sorgreaksjon dersom det viser å være "feil" kjønn, men jeg tror disse tankene falmer med tiden.
Mulig det ikke er dette du vil høre, men du er ekstremt heldig som har to barn og et tredje på vei - det er veldig mange som ville kappet av seg armen for å være i din situasjon, prøv å huske på det... :-) (ikke ment som kritikk i det hele tatt, jeg bare klarer ikke å forstå tankegangen)
 
Jeg ønsket meg så fælt en jente, men da jeg på OUL så at det var en gutt så hylgrein jeg fordi jeg ble så glad. Alt var i jo i skjønneste orden med gutten min. Trodde hele tiden at kjønn var viktig, men til syvende og sist så var det ikke det.
Nå kan jeg ikke se for meg hvordan det er med barn fra før og ønsket om en jente, men jeg tror at den følelsen endrer seg når babyen kommer uansett, og at uansett hva det blir så er det lykke :)
 
Skulle nesten tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget!
Er i akkurat samme situasjon som deg. Det handler ikke om at jeg ikke ønsker en gutt til, men tapet av jenta jeg aldri vil få. Interessene som kanskje er litt likere mine og lekene som tiltaler meg mer. I tillegg kommer det så masse kommentarer som tilsier at jeg "burde" ønske meg en jente nå og "åjåjåj, hahaha, tenk om det blir en gutt til!!"

Men så tenker jeg på en av mine beste venninner sin samboer som selv er en av tre brødre. Han har hatt en utrolig fin oppvekst og har sterke bånd med sine to brødre. Sånn blir jeg veldig glad av å tenke på. Hører også mange fortelle hvor mye "lettere" guttene er å ha med å gjøre, særlig i tenårene (helt generelt selvfølgelig).

Jeg vet akkurat hvordan du føler det. Når er ul? Og termin?
 
Har ikke vært der selv, men kan lett se for meg at en tenker sånn :)
Men stiller meg bak det mange av de andre skriver over her. Du blir helt sikkert kjempeforelsket i den lille, uansett hvem det er :)
 
Så klart skal du få lov å kjenne på de følelsene. Jeg ønsket selv veldig å få jente sist gang, og jeg begynte faktisk å gråte da jeg så det var en gutt. Men det jeg bare måtte få det ut. I tillegg var jeg mye dårlig, og jeg må få bearbeidet dette.
I dag har jeg verdens herligste gutt♡♡♡
Men de følelsene man har som hormonell gravid dame er ikke lett å takle:p
 
Min tante har fire sønner. En ting som er fint å huske er at de fleste sønner forguder sin mor. Når en datter blir "kranglete" er d som oftest mor som får gjennomgå.

D er lov å kjenne på skuffelsen. D er lov å bli litt lei seg.

Og så går livet videre etterpå og d kommer til bli så bra så! :D
 
Enig med mange av de over her, mange bra svar! Men det er jo ikke sånn at dette må være siste barnet heller, uansett om det er gutt eller jente?
 
måtte trille noen,tårer av noen av svarene, tusen takk ALLE sammen.
En av grunnene til at det er SÅ sårt, er også dette med hvor heldig jeg ER! en merkelig, vond skamfølelse oppå en slags følelse av en mistet datter...
også er jeg også ett grusomt hormontroll denne gang, griner iallfall EN gang om dagen :P uff...
Jeg skal prøve og tenke positivt, har funnet guttenavn og prøver å ikke se for meg en jente engang O.O
er 13 uker nå. har ikke fått ultralyd time enda...
termin 1 oktober <3
 
Forstår helt klart hva du mener, og ville nok gått igjennom det samme selv, "fy" som det er... I tillegg til det de andre sier, så vil jeg bare si at om du får en gutt til, så gi deg tid til å faktisk kjenne på følelsene dine. De er helt legitime, og jobber du deg gjennom dem så kan du også bli kvitt dem. Ikke la andre dømme, som du sier, barnet ditt blir jo like elsket uansett, det er ikke gutten i seg selv som er "feil", men det savnet.
 
Jeg skjønner deg. Det handler ikke om at dersom babyen er en gutt, så er han ikke ønsket. Han blir vel like høyt elsket som alle andre barn. Det handler om sorgen over det som ikke ble. Jeg ser det samme hos min tante. Hun har to gutter som hun virkelig elsker, men det betyr ikke at hun ikke savner å ha en datter. Det må være lov :)
 
måtte trille noen,tårer av noen av svarene, tusen takk ALLE sammen.
En av grunnene til at det er SÅ sårt, er også dette med hvor heldig jeg ER! en merkelig, vond skamfølelse oppå en slags følelse av en mistet datter...
også er jeg også ett grusomt hormontroll denne gang, griner iallfall EN gang om dagen :P uff...
Jeg skal prøve og tenke positivt, har funnet guttenavn og prøver å ikke se for meg en jente engang O.O
er 13 uker nå. har ikke fått ultralyd time enda...
termin 1 oktober <3

Siden dere ikke vet enda, kan jeg jo si at jeg har vært skikkelig hormonell, med tårene utenpå hele tiden når jeg gikk med jente :p så det kan jo være en jente inni der også ;) lykke til :)
 
Eg føler veldig med deg! Har to fantastiske gutar og skal mest sannsynleg ikkje ha fleire barn.

Da eg skulle på ultralyd med nr to var eg sikker på at det var ei jenta i magen, og eg grein av skuffelse (ja, det er både flaut og alt, men det er sannheten like fullt) da eg fekk vite at det var ein gut. Hadde rosasorg i lang tid etterpå. MEN, i det han kom ut så var det liksom heilt riktig.
Eg er stolt guttemamma, og dei har veldig mykje glede av kvarandre.
Men, skulle me fått nummer tre hadde eg jo håpt ekstra på ei jente, og det er sjølvsagt lov!

Trur du berre må gjennom ein "sorgperiode" over den jenta du evt aldri får, og det kan godt hende at det alltid vil føles som eit sakn, men det blir mindre etterkvart, og du er sjølvsagt ikkje mindre glad i barna dine av den grunn:)

Oppdater gjerne etter OUL:)

Når eg ser på venninna mi sine tre divadøttre er eg forresten ekstra glad for å ha to "enkle" gutar;)
 
Back
Topp