Hva mener dere?

M

mammatileijente

Forumet er livet
VIP
Jenta mi er hos pappaen sin på 8 overnattinger i mnd;)

Hun vil ikke dit.. men jeg stoler på at hun koser seg når hun først er der!

Jeg har store problemer med å levere i barnehagen.. kanskje 70% av gangene.. Hun vil være med meg hjem.. vil bare være hjemme sammen med meg.. virker som om hun er redd jeg skal bli borte.. hun gråter mye ved levering...

Bf sliter litt med henting.. innimellom.. da gjerne de dagene hvor barnehagen har glemt å forberede henne på at hun skal til pappaen sin.. de dagene de har forberedt henne.. ofte i løpet av dagen.. de dagene går det som regel greit.

Bf sliter ikke med levering i det hele tatt.. kun ved henting for hans vedkommende.. og da er det fordi jenta våres vil til mamma..

Jeg opplever også mye sinne fra datteren min.. det har avtatt litt i det siste.. men hun kan være skikkelig vanskelig å ha med å gjøre.. Bf sliter ikke med det

Jeg tror at reaksjonen på bruddet har kommet nå.. at hun nå først skjønner konsekvensene av det.. i forhold til at hun må være litt hos pappaen sin.. hun skjønner nok ikke helt rutinene enda.. sånn i forhold til dager hun er der osv.. Men jeg tror at det sinnet hun viser.. kan komme av frustrasjon.. og at det kommer ut i sinne..

I desember skal vi på ny mekling.. det ble vi enige om da vi signerte avtalen sist.. at vi skulle komme tilbake etter ca 5-6 mnd.. for å snakke om hvordan det har gått..

Jeg aner ikke hva bf kommer til å si.. han har uttrykkt i kranglinger at jeg har degradert han til helgepappa.. og at det er derfor hun er så avhengig av meg.
Jeg har en annen oppfatning.. og det er at hun har alltid vært mest knyttet til meg.. fordi det er alltid jeg som har vært der for henne.. jeg som tok henne med ut og lekte da vi var sammen.. jeg som dro til legen med henne.. jeg som tok henne med ut å handle.. jeg som badet henne.. jeg som gav henne mat.. osv osv..
Jeg har jo ikke degradert han til helgepappa for å være slem med han.. jeg har gjort det som jeg synes er best for våres datter... og det er ikke å være 50'/50.. jeg synes hun er for liten til det.. og at hun er for knyttet til meg. Han ville ha 50/50 på papiret.. han klarer ikke å ha henne 50% pga jobben.. men han ville sette kjepper i hjulene for meg vedr støttene man kan ha krav på som aleneforsørger

Hva tenker dere.. sånn i forhold til fordeling.. tror dere at hun burde være mer hos pappa?

Jeg mener nei.. nettopp fordi hun er så avhengig av meg.. og at den fordelingen vi har nå er nok påkjenning for henne..

Kjenner jeg gruer meg litt til denne meklingen.. for jeg aner ikke hva han kommer til å si..

Takk for at du gadd lese[:)]
 
Nå har ikke jeg noe erfaring whatsoever ang fordeling siden gutten er bare 3mnd enda men har hørt lignende historier fra bekjente, der hvor ungen plutselig har blitt litt sint og vil ikke til pappa'n sin. De gjorde det slik at de begge var sammen med barnet samtidig noen ettermiddager og helger for å se om redselen og utryggheten forsvant for så å sakte la barnet være alene med far men ikke så alt for lenge. Også bygge videre på det. Dette resulterer selvfølgelig i mindre samvær med far men det beste for barnet[:)]

Jeg vil liksom ikke si så mye om hva du burde gjøre ang fordeling, men personlig så kommer jeg aldri til å gå med på 50%, men det av personlige årsaker[:)]

Håper uansett at tulla di kommer over dette, lykke til hos mekler'n[:)]
 
ORIGINAL: sept.mor10

Nå har ikke jeg noe erfaring whatsoever ang fordeling siden gutten er bare 3mnd enda men har hørt lignende historier fra bekjente, der hvor ungen plutselig har blitt litt sint og vil ikke til pappa'n sin. De gjorde det slik at de begge var sammen med barnet samtidig noen ettermiddager og helger for å se om redselen og utryggheten forsvant for så å sakte la barnet være alene med far men ikke så alt for lenge. Også bygge videre på det. Dette resulterer selvfølgelig i mindre samvær med far men det beste for barnet[:)]

Jeg vil liksom ikke si så mye om hva du burde gjøre ang fordeling, men personlig så kommer jeg aldri til å gå med på 50%, men det av personlige årsaker[:)]

Håper uansett at tulla di kommer over dette, lykke til hos mekler'n[:)]


Ja, håper dette går over[:)]

Har tenkt litt på det der.. at vi kanskje burde kunne klare å finne på noe sammen med jenta våres.. kino.. spise ute eller noe sånt.. kanskje det kan lette litt på trykket..

I starten leverte jeg henne til han.. og da gikk det kjempebra.. men tror ikke hun helt skjønte hva som skjedde da.. nå kan jeg ikke levere henne hos han.. og han kan ikke komme til meg å hente.. da blir det så trist.. for da hylgråter hun.. skikkelig lei seg.. og det er ikke noe godt for noen parter..

så vi begynte med at all henting og levering skjer via barnahagen.. bortsett fra helgene han har henne.. da leverer han henne til meg.. og det har aldri gått galt

Takk for råd[:D]
 
Jeg har sagt det fr og sier det gjerne igjen. JA, jeg tror hun trenger mer pappatid. Tror også det er viktig å si til henne at hun skal til pappa, prøve å få henne til å fortelle hva som er bra med å være hos pappa, hva gøy hun kan gjøre med pappa osv. Fokuser på det som er bra med pappa. Og la henne skjønne at til pappa dit skal hun enten hun vil eller ei, det er ikke noe diskusjonstema at hun ikke vil dit.

At hun er mest vanskelig med deg kan og være fordi barn som regel er mest testende for den nærmeste omsorgspersonen, og det er jo deg. Sånn er N også.
 
Tro meg.. jeg prøver så godt jeg kan jeg.. roser pappaen hennes opp i skyene.. forteller så fint hun vil få det hos pappa.. og at pappa gjerne vil se henne han også.. osv osv.. Men ingenting av dette endrer henne..

Håper på sikt at det vil gå over.. og at hun endrer innstilling.. For det er jo ikke noe gøy at det er sånn.. Det synes ingen parter..

Men jeg ser ikke at mer tid hos pappa skal endre dette.. føler at det kan bli for mye for henne..
 
Tror ikke d blir bedre av å være mer hos pappa..
Har ei her som er veldig avhengig av mamma, og d må de få være, spes når d er alltid vi som har vært der for dem.
 
ORIGINAL: Nirie83

Tror ikke d blir bedre av å være mer hos pappa..
Har ei her som er veldig avhengig av mamma, og d må de få være, spes når d er alltid vi som har vært der for dem.


Sånn tenker jeg og.. Nå tvinger vi jo henne til å være der 8 overnattinger.. og ser ikke hvordan det skal være heldig for henne å tvinge henne til å være der mer.. når hun er så sårbar som hun er nå..
 
jeg ville ikke endret på avtalen nå..
jenta deres har vært gjennom en kjempestressende periode med bruddet deres - og hver gang hun skal bo hos den ene eller den andre, så er det superstress for et barn.. om dere endrer på dette igjen, så vil det føre til enda mer stress...
ville jobbet videre med hvordan dere har det nå..
etter som jeg har skjønt så kommuniserer dere dårlig, og det er også med på å øke stresset for frida.. dere MÅ lære dere å snakke sammen..
 
ORIGINAL: Dollface

jeg ville ikke endret på avtalen nå..
jenta deres har vært gjennom en kjempestressende periode med bruddet deres - og hver gang hun skal bo hos den ene eller den andre, så er det superstress for et barn.. om dere endrer på dette igjen, så vil det føre til enda mer stress...
ville jobbet videre med hvordan dere har det nå..
etter som jeg har skjønt så kommuniserer dere dårlig, og det er også med på å øke stresset for frida.. dere MÅ lære dere å snakke sammen..


Vet det Dolly[:)]

Vi snakket om det for et par uker siden.. jeg får så vondt av henne.. og jeg og bf snakket om at nå må vi legge stiksøksen bak oss og samarbeide for Frida sin skyld! Og det har vi vært flinke til!
Jeg har følt at bf ikke har vært helt ærlig med meg vedr hvordan hun er hos han.. hvordan henting og levering har gått osv.. og etter at vi fikk snakket ut for et par uker siden, så har vi fortalt hverandre mer.. om hvordan hun har det hos oss osv.. Og det er gull verdt! Ikke minst for Frida sin skyld[:)]

Tenkte jeg kunne foreslå for han at vi kan finne på noe sammen med Frida.. men redd for at det også kan gi henne diffuse følelser.. siden jeg tror kanskje ikke hun takler bruddet så godt..
 
Det å slutte med overnattinger hos bf er ikke noen løsning. Hun er knyttet til deg fordi det er du som har tatt deg mest av henne, og det er naturlig.
Etter det jeg kan se, så er jenta di og mi omtrent på samme alder da vi ble alene med de. Mi var rett over to år. Nå er hun 4.
Det var ett sant HE.... i ett år. Da begynte det å bedre seg. Overlevering hjemme kunne vi nesten ikke ha, men måtte ha det på søndagene. Overlevering i barnehagen gikk greit, men for meg som måtte levere var det veldig vanskelig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg satt i bilen og gråt fordi jeg måtte dra fra en fortvilet jente.
Det som hjalp meg var å ha god kommunikasjon med barnehagen. de dagene det var ekstra ille, ringte jeg etter en halv time. Da hadde hun roet seg og lekte fint sammen med de andre.

Dette er en stressende situasjon for deg som er voksen, og du forstår og klarer å tenke deg til hvorfor, hvordan osv. tenk deg da hvordan det er for en liten kropp som ikke har så lett å forstå hvorfor ting ikke er som før. Hvorfor mor og far ikke lenger er sammen.

Vet det er forferdelig den situasjonen du er i nå, og det er ikke godt å si når det vil bli bedre. Hadde jeg vørt deg, så hadde jeg snakket med noen som har litt bedre greie på slike ting. Gjerne en i barnevernet eller helsesøster.
Barnehagen som snuppa gikk i samarbeidet med ppt, helsesøster, barnevernet og noen til. Styreren hadde derfor god greie på slikt, og hun kunne rådføre seg med de. For meg var hun til stor hjelp da jeg gikk gjennom det samme.
Snuppa mi kan enda gråte etter pappaen sin selv om hun nå vet at hun får se han ofte.

Må bare si at kommunikajonen mellom oss var nesten ikke eksisterende. Kun gjennom sms. Det er bare de siste mnd vi har kunnet snakke sammen
 
Garner:

Historien din er som å lese om min.. De dagene det er vanskelig å levere i barnehagen... så ringer jeg alltid etter 15 min for å høre om hvordan hun har det.. og det setter barnehagen pris på at jeg gjør! Jeg hadde ikke klart å ikke ringe for å si det sånn..

Jeg har et godt samarbeid med barnehagen vedr problematikken.. de ser ingen problematikk i barnehagen utover vanskelig levering.. Så snart jeg har gått.. så tar det ca 5 min så er hun i strålende humør. De har ikke merket noe endring på jenta mi etter bruddet.

Forrige uke.. hele uken.. så gikk leveringen stort sett greit.. Har funnet ut at jeg må stå opp litt ekstra tidlig.. så vi har god tid hjemme. og jeg forbereder henne hele veien om at nå er det snart barnehage.. og frister med tull og morro
Den siste uken har jeg også opplevd mindre sinne fra henne

Jeg og bf kommuniserte kun via sms de første mnd.. kun nå de siste 14 dg vi har snakket sammen på tlf

Å kutte ut overnatting hos bf er uaktuelt. Jeg vil at de skal få et bra forhold.. så det er ikke snakk om å kutte ned på de 8 overnattingene.. Men jeg synes de 8 overnattingene er nok for nå.. så får vi heller se når hun blir større om det er aktuelt for henne å være der mer.. føler vi må følge hennes tempo her.. og ikke våres

Kan ha helsesøster i baktankene.. hvis det ikke bedrer seg.. Barnevernet er uaktuelt
 
Hvordan er de 8 overnattingene fordelt?
Vi ble enige om at vi ikke skulle ha bare en overnatting i slengen, men minst to overnattinger på rad enten det var hos pappa eller mamma, slik at han skulle ha en sjanse til å "slå seg litt til ro" der han var.
Jr. har alltid hatt det fint HOS pappa, og latt seg hente uten problemer i barnehagen, men vi kunne ikke ha overlevering hos pappa uten gråt og fortvilelse.

Nå har det plutselig endret seg, og jeg har fått en liten "pappagutt" i hendene - sist gang jeg hentet ham i bhg etter langhelg hos pappan (5 netter) ble han glad for å se meg, men så spurte han etter pappa og ville ikke bli med meg hjem. [8D]
Ofte maser han etter pappa allerede samme kveld som han kommer hjem - men jeg vet jo at han spør etter meg når han er hos pappa også, og jeg var FORBEREDT på at det kommer faser hvor barna er pappagutt/-jente også.

Nå når han har blitt så stor og trygg kan vi også overlevere hjemme hos pappan, han tråkker blid og glad inn for å leke med tingene sine der, uansett om jeg blir med inn eller snur i døra. [:)]

Så jeg kan ikke annet enn å si lykke til, og at det endrer seg både den ene og den andre veien etterhvert som barna vokser og forandrer seg.
Kjempefint at dere kan snakke sammen nå, prøv å holde på det - det kan være enorm hjelp i det når det gjelder å gripe fatt i denne typen problemer.
 
ORIGINAL: Dollface

jeg ville ikke endret på avtalen nå..
jenta deres har vært gjennom en kjempestressende periode med bruddet deres - og hver gang hun skal bo hos den ene eller den andre, så er det superstress for et barn.. om dere endrer på dette igjen, så vil det føre til enda mer stress...
ville jobbet videre med hvordan dere har det nå..
etter som jeg har skjønt så kommuniserer dere dårlig, og det er også med på å øke stresset for frida.. dere MÅ lære dere å snakke sammen..


singn[:)]ikke endre mere..la det være sånn noen månder så ting får gå seg til..her var det mye styr med henting og levering i ca 5 månder faktisk.det er en helt ny situasjon for hun og det er ingen lett overgang. men meg og bf hadde en god dialog oss i mellom,og sammarbeidet bra.det er utrolig viktig!
 
ORIGINAL: Fridasinmamma

Garner:

Historien din er som å lese om min.. De dagene det er vanskelig å levere i barnehagen... så ringer jeg alltid etter 15 min for å høre om hvordan hun har det.. og det setter barnehagen pris på at jeg gjør! Jeg hadde ikke klart å ikke ringe for å si det sånn..

Jeg har et godt samarbeid med barnehagen vedr problematikken.. de ser ingen problematikk i barnehagen utover vanskelig levering.. Så snart jeg har gått.. så tar det ca 5 min så er hun i strålende humør. De har ikke merket noe endring på jenta mi etter bruddet.

Forrige uke.. hele uken.. så gikk leveringen stort sett greit.. Har funnet ut at jeg må stå opp litt ekstra tidlig.. så vi har god tid hjemme. og jeg forbereder henne hele veien om at nå er det snart barnehage.. og frister med tull og morro
Den siste uken har jeg også opplevd mindre sinne fra henne

Jeg og bf kommuniserte kun via sms de første mnd.. kun nå de siste 14 dg vi har snakket sammen på tlf

Å kutte ut overnatting hos bf er uaktuelt. Jeg vil at de skal få et bra forhold.. så det er ikke snakk om å kutte ned på de 8 overnattingene.. Men jeg synes de 8 overnattingene er nok for nå.. så får vi heller se når hun blir større om det er aktuelt for henne å være der mer.. føler vi må følge hennes tempo her.. og ikke våres

Kan ha helsesøster i baktankene.. hvis det ikke bedrer seg.. Barnevernet er uaktuelt


Ja det er mange likhetstrekk mellom de to våre.
Jeg hadde aldri klart å finne på noe sammen med bf. Jeg tålte ikke trynet på han og sinne kokte bare jeg så han, noe som en venninne påpekte en gang hun satt i bilen da jeg leverte.
Du må ta det i hennes tempo. Jeg stod heller 10 min ekstra å venta på toget enn å stresse med leveringen. Hun kan være grei å levere en stund, og så blir det værre for så å bli bedre igjen. Det går opp og ned. Så lenge hun har vært lettere å levere den siste tiden, vil jeg tro at det vil komme seg bare hun får litt mer tid.
De tester oss nok litt ut og samtidig som de ikke helt forstår hvorfor de reagrer som de gjør. Samme hvor J... det er å gå fra henne, så ikke snu å hent henne igjen. Da er du tilbake til start igjen.

Det er helt j... nå, men bare tenk på hvor mye bedre jenta di får det når hun klarer å takle situasjonen. Det er det bare du som kan hjelpe henne med for øyeblikket med å være der, og lage de faste rutinene i dagen og fortelle henne hva som skal skje slik at hun vet hva hun har å forholde seg til.
 
ORIGINAL: Minerva

Hvordan er de 8 overnattingene fordelt?
Vi ble enige om at vi ikke skulle ha bare en overnatting i slengen, men minst to overnattinger på rad enten det var hos pappa eller mamma, slik at han skulle ha en sjanse til å "slå seg litt til ro" der han var.
Jr. har alltid hatt det fint HOS pappa, og latt seg hente uten problemer i barnehagen, men vi kunne ikke ha overlevering hos pappa uten gråt og fortvilelse.

Nå har det plutselig endret seg, og jeg har fått en liten "pappagutt" i hendene - sist gang jeg hentet ham i bhg etter langhelg hos pappan (5 netter) ble han glad for å se meg, men så spurte han etter pappa og ville ikke bli med meg hjem. [8D]
Ofte maser han etter pappa allerede samme kveld som han kommer hjem - men jeg vet jo at han spør etter meg når han er hos pappa også, og jeg var FORBEREDT på at det kommer faser hvor barna er pappagutt/-jente også.

Nå når han har blitt så stor og trygg kan vi også overlevere hjemme hos pappan, han tråkker blid og glad inn for å leke med tingene sine der, uansett om jeg blir med inn eller snur i døra. [:)]

Så jeg kan ikke annet enn å si lykke til, og at det endrer seg både den ene og den andre veien etterhvert som barna vokser og forandrer seg.
Kjempefint at dere kan snakke sammen nå, prøv å holde på det - det kan være enorm hjelp i det når det gjelder å gripe fatt i denne typen problemer.


de 8 dagene er fordelt sånn:

Den ene uken har han henne fra torsdag til fredag (har ikke mulighet for ha henne på fler overnattinger pga jobben.. han har måttet ta seg fri denne torsdagen for å få det til)
Neste uke så har han henne fra torsdag til søndag

Sjeldent hun spør etter pappaen sin faktisk.. Kan hende hun innimellom vil ringe han.. men det er ytterst sjeldent.
Bf tar heller aldri kontakt med henne når jeg har henne.. han ringer aldri for å snakke med henne..
 
ORIGINAL: Fridasinmamma

ORIGINAL: Minerva

Hvordan er de 8 overnattingene fordelt?
Vi ble enige om at vi ikke skulle ha bare en overnatting i slengen, men minst to overnattinger på rad enten det var hos pappa eller mamma, slik at han skulle ha en sjanse til å "slå seg litt til ro" der han var.
Jr. har alltid hatt det fint HOS pappa, og latt seg hente uten problemer i barnehagen, men vi kunne ikke ha overlevering hos pappa uten gråt og fortvilelse.

Nå har det plutselig endret seg, og jeg har fått en liten "pappagutt" i hendene - sist gang jeg hentet ham i bhg etter langhelg hos pappan (5 netter) ble han glad for å se meg, men så spurte han etter pappa og ville ikke bli med meg hjem. [8D]
Ofte maser han etter pappa allerede samme kveld som han kommer hjem - men jeg vet jo at han spør etter meg når han er hos pappa også, og jeg var FORBEREDT på at det kommer faser hvor barna er pappagutt/-jente også.

Nå når han har blitt så stor og trygg kan vi også overlevere hjemme hos pappan, han tråkker blid og glad inn for å leke med tingene sine der, uansett om jeg blir med inn eller snur i døra. [:)]

Så jeg kan ikke annet enn å si lykke til, og at det endrer seg både den ene og den andre veien etterhvert som barna vokser og forandrer seg.
Kjempefint at dere kan snakke sammen nå, prøv å holde på det - det kan være enorm hjelp i det når det gjelder å gripe fatt i denne typen problemer.


de 8 dagene er fordelt sånn:

Den ene uken har han henne fra torsdag til fredag (har ikke mulighet for ha henne på fler overnattinger pga jobben.. han har måttet ta seg fri denne torsdagen for å få det til)
Neste uke så har han henne fra torsdag til søndag

Sjeldent hun spør etter pappaen sin faktisk.. Kan hende hun innimellom vil ringe han.. men det er ytterst sjeldent.
Bf tar heller aldri kontakt med henne når jeg har henne.. han ringer aldri for å snakke med henne..

 
Her er det heller ingen kontakt mellom samværene - men så ringer ikke jeg når han er hos pappan heller, da.
Hittils har Jr. hatt veldig dårlig språk, og det har ikke vært mulig å føre en samtale - vi snakker, han peker, nikker og rister på hodet i andre enden... [8D]
Nå får vi i hvert fall "ja", "nei" og litt "mamma, pappa, "Junior"" når vi ringes - men stort sett virker Jr. langt mer interessert i å VÆRE hos pappan/meg enn å bare snakke med oss på telefonen.
PtG og jeg snakkes/mailes jo i forbindelse med hvert samvær, for å oppdatere hverandre om ting som har skjedd og praktiske detaljer.
I det siste har Jr. uttrykt ønske om at vi skal finne på noe alle fire, så på bursdagen min om to uker skal vi på "Jul i Blåfjell" - Jr., jeg, PtG og bonusmamman. [:)]
 
ORIGINAL: Minerva

ORIGINAL: Fridasinmamma

ORIGINAL: Minerva

Hvordan er de 8 overnattingene fordelt?
Vi ble enige om at vi ikke skulle ha bare en overnatting i slengen, men minst to overnattinger på rad enten det var hos pappa eller mamma, slik at han skulle ha en sjanse til å "slå seg litt til ro" der han var.
Jr. har alltid hatt det fint HOS pappa, og latt seg hente uten problemer i barnehagen, men vi kunne ikke ha overlevering hos pappa uten gråt og fortvilelse.

Nå har det plutselig endret seg, og jeg har fått en liten "pappagutt" i hendene - sist gang jeg hentet ham i bhg etter langhelg hos pappan (5 netter) ble han glad for å se meg, men så spurte han etter pappa og ville ikke bli med meg hjem. [8D]
Ofte maser han etter pappa allerede samme kveld som han kommer hjem - men jeg vet jo at han spør etter meg når han er hos pappa også, og jeg var FORBEREDT på at det kommer faser hvor barna er pappagutt/-jente også.

Nå når han har blitt så stor og trygg kan vi også overlevere hjemme hos pappan, han tråkker blid og glad inn for å leke med tingene sine der, uansett om jeg blir med inn eller snur i døra. [:)]

Så jeg kan ikke annet enn å si lykke til, og at det endrer seg både den ene og den andre veien etterhvert som barna vokser og forandrer seg.
Kjempefint at dere kan snakke sammen nå, prøv å holde på det - det kan være enorm hjelp i det når det gjelder å gripe fatt i denne typen problemer.


de 8 dagene er fordelt sånn:

Den ene uken har han henne fra torsdag til fredag (har ikke mulighet for ha henne på fler overnattinger pga jobben.. han har måttet ta seg fri denne torsdagen for å få det til)
Neste uke så har han henne fra torsdag til søndag

Sjeldent hun spør etter pappaen sin faktisk.. Kan hende hun innimellom vil ringe han.. men det er ytterst sjeldent.
Bf tar heller aldri kontakt med henne når jeg har henne.. han ringer aldri for å snakke med henne..


Her er det heller ingen kontakt mellom samværene - men så ringer ikke jeg når han er hos pappan heller, da.
Hittils har Jr. hatt veldig dårlig språk, og det har ikke vært mulig å føre en samtale - vi snakker, han peker, nikker og rister på hodet i andre enden... [8D]
Nå får vi i hvert fall "ja", "nei" og litt "mamma, pappa, "Junior"" når vi ringes - men stort sett virker Jr. langt mer interessert i å VÆRE hos pappan/meg enn å bare snakke med oss på telefonen.
PtG og jeg snakkes/mailes jo i forbindelse med hvert samvær, for å oppdatere hverandre om ting som har skjedd og praktiske detaljer.
I det siste har Jr. uttrykt ønske om at vi skal finne på noe alle fire, så på bursdagen min om to uker skal vi på "Jul i Blåfjell" - Jr., jeg, PtG og bonusmamman. [:)]


Jeg har lyst til å snakke med jenta mi når hun er hos bf.. men jeg kan ikke.. for da begynner hun bare å gråte.. og vil hjem til meg.

Men bf kan snakke med henne når han vil uten at hun blir grinete og vil til han.. og i og med at de ikke har et så godt forhold.. så synes jeg kanskje han burde koste på seg et par minutter å ringe henne innimellom... for det takler hun..

Det er når jeg ringer henne hos bf hun ikke takler det..
 
Følg magefølelsen din, tror du tenker og gjør det som er best for datteren din. Synes kanskje at å endre samvær nå kan skape mer forvirring/frustrasjon hos henne (også synes jeg 50/50 ikke er så ok for så små, selv om mange barn takler det utmerket).
 
ORIGINAL: JuliSol

Følg magefølelsen din, tror du tenker og gjør det som er best for datteren din. Synes kanskje at å endre samvær nå kan skape mer forvirring/frustrasjon hos henne (også synes jeg 50/50 ikke er så ok for så små, selv om mange barn takler det utmerket).


Magefølelsen min sier ikke mer samvær.. Jeg føler at jeg allerede tvinger henne til å være der 8 netter.. Bare håper at dette blir bedre med tiden.. for det er ingen god følese å sende henne til bf når hun ikke vil.. Men skjønner og vil selvsagt at de skal ha kontakt[:)] Tviler ikke på at hun ikke har det bra når hun er der.. Men håper at han tar ansvar når hun er der.. at hun ikke blir overlatt til seg selv.. sånn som hun ofte ble hvis de var alene når vi var sammen

50/50 kommer aldri til å bli aktuelt..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp